{"id":3657,"date":"2022-01-07T15:33:04","date_gmt":"2022-01-07T14:33:04","guid":{"rendered":"https:\/\/utsyn.komhit.com\/?p=3657"},"modified":"2026-11-02T16:39:12","modified_gmt":"2026-11-02T16:39:12","slug":"horingssvar-psts-etterretningsoppdrag-og-behandling-av-apent-tilgjengelig-informasjon","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/utsyn2.komhit.com\/index.php\/2022\/01\/07\/horingssvar-psts-etterretningsoppdrag-og-behandling-av-apent-tilgjengelig-informasjon\/","title":{"rendered":"H\u00f8ringssvar: PSTs etterretningsoppdrag og behandling av \u00e5pent tilgjengelig informasjon"},"content":{"rendered":"

Regjeringen har sendt ut p\u00e5 h\u00f8ring forslag til ny lovbestemmelse som gir PST adgang til behandling av \u00e5pent tilgjengelig informasjon til etterretningsform\u00e5l. Daglig leder og en av v\u00e5re fagprofiler har i den forbindelse sendt inn et h\u00f8ringssvar.<\/strong><\/p>\n

Innledning<\/h3>\n

Vi vil i dette h\u00f8ringssvaret belyse noen praktiske implikasjoner av forslaget til ny bestemmelse i politiregisterloven \u00a7 65 a om PSTs adgang til behandling av \u00e5pent tilgjengelig informasjon til etterretningsform\u00e5l<\/em>. Departementets h\u00f8ringsnotat redegj\u00f8r for rettslige betraktninger knyttet til masseinnhenting og lagring av informasjon fra \u00e5pne kilder. I liten grad, foruten noen overordnede betraktninger, ber\u00f8res bakgrunnen for lovforslaget og hvilke praktiske implikasjoner den foresl\u00e5tte ordlyden i lovbestemmelsen, vil medf\u00f8re.<\/p>\n

Slik ordlyden i forslaget til ny bestemmelse i politiregisterloven \u00a7 65 a er utformet i h\u00f8ringsnotatet, medf\u00f8rer dette lite forutberegnelighet for hvem<\/em>, alts\u00e5 hvilke norske borgere, som vil bli rammet av informasjonsinnhentingen. Det er ogs\u00e5 uklart i hvilken utstrekning<\/em> innhentingen av informasjon fra \u00e5pne kilder, vil forekomme. I tillegg er det i sv\u00e6rt liten grad beskrevet hva som vil v\u00e6re utl\u00f8sende \u00e5rsaker<\/em> for at PST vil innhente og lagre \u00e5pent tilgjengelig informasjon i inntil 15 \u00e5r. Slik det fremg\u00e5r av h\u00f8ringsnotatet, vil det i stor grad v\u00e6re opp til PST selv \u00e5 vurdere hva som skal innhentes og n\u00e5r, basert p\u00e5 tjenestens egne vurderinger. Dette reiser flere praktiske og prinsipielle problemstillinger som burde v\u00e6rt ber\u00f8rt i departementets h\u00f8ringsnotat. Vi vil belyse noen slike problemstillinger i dette h\u00f8ringssvaret, med bruk av konkrete eksempler som knytter seg opp mot ulike former for trusler og kriminalitetsfenomener som faller inn under PSTs ansvarsomr\u00e5der.<\/p>\n

En endring av stor prinsipiell betydning<\/h3>\n

Innhenting av store mengder informasjon i bulk fra \u00e5pne kilder skal kunne utf\u00f8res med hensikt \u00e5 sette PST i stand til \u00e5 utf\u00f8re de oppgaver som tjenesten er p\u00e5lagt etter politiloven \u00a7 17, og eventuelt med de foresl\u00e5tte endringene i bokstav a) og b). Det er n\u00f8dvendig at PST som etterretningstjeneste settes i stand til \u00e5 utf\u00f8re sitt lovp\u00e5lagte samfunnsoppdrag p\u00e5 en adekvat m\u00e5te. Likevel reiser ordlyden i lovforslaget til politiregisterloven \u00a7 65 a, slik den st\u00e5r utformet i h\u00f8ringsnotatet, problemstillinger som ber\u00f8rer kjerneverdier i v\u00e5rt demokratiske samfunn. I s\u00e6rdeleshet forholdet mellom stat og borger, og forholdet til ytringsfriheten.<\/p>\n

Fra at informasjon innhentet etter dagens politiregisterlov m\u00e5 v\u00e6re form\u00e5lstjenlig<\/em>, n\u00f8dvendig<\/em> og relevant<\/em>, til at PST kan innhente og lagre \u00e5pent tilgjengelig informasjon i inntil 15 \u00e5r uten en konkret vurdering av informasjonen som lagres, er i seg selv en endring av stor prinsipiell betydning. Dette \u00e5pner, slik departementet ogs\u00e5 p\u00e5peker, for potensielt sv\u00e6rt omfattende lagring av norske borgeres opplysninger og ytringer p\u00e5 internett. I liten grad behandler det foreliggende h\u00f8ringsnotatet prinsipielle betraktninger knyttet opp imot en slik endring. I den grad det er behandlet, knyttes dette opp til forventningen om at PST m\u00e5 v\u00e6re i stand til \u00e5 utf\u00f8re sitt etterretningsoppdrag. Det er imidlertid grunn til \u00e5 anta at oppdraget kan la seg l\u00f8se p\u00e5 en m\u00e5te som lar PST innhente informasjon fra \u00e5pne kilder i bulk, samtidig som innsamlingen begrenses<\/em> til det som vil v\u00e6re relevant for form\u00e5let med innhentingen. Dette vil utdypes n\u00e6rmere i h\u00f8ringssvaret.<\/p>\n

Skal man fravike prinsippet om at den konkrete informasjonen som innhentes skal vurderes opp imot form\u00e5let med innhentingen, s\u00e5 m\u00e5 det i det minste f\u00f8res dokumentasjon om at nytteverdien, eller i det minste den antatte nytteverdien av en slik innretning, vil overstige de ulemper som inngrepet medf\u00f8rer. Slik dokumentasjon er frav\u00e6rende i h\u00f8ringsnotatet, og det f\u00f8res p\u00e5stander som ikke noe sted n\u00e6rmere blir dokumentert, slik som i kapittel 5.2.2, hvor departementet skriver: \u00abEtter departementets skj\u00f8nn vil imidlertid dette tiltaket v\u00e6re en grunnleggende forutsetning for at PST skal kunne ivareta oppgaven med \u00e5 kartlegge trender og utviklingstrekk og utarbeide analyser og etterretningsvurderinger av betydning for bekjempelsen av den alvorlige kriminaliteten som tjenesten har et s\u00e6rskilt ansvar for, herunder for \u00e5 kunne utarbeide trusselvurderinger innenfor PSTs ansvarsomr\u00e5de\u00bb.<\/p>\n

I samme delkapittel (5.2.2) vurderer departementet det dit hen at risikoen for nedkj\u00f8lende effekt p\u00e5 ytringsfriheten ikke tillegges avgj\u00f8rende vekt, og at det vil etableres et sikkerhetsregime for tilgang til opplysningene. Dette er en vurdering som kan problematiseres. Ettersom store deler av den legitime norske samfunnsdebatten i dag foreg\u00e5r p\u00e5 internett og i sosiale medier, ogs\u00e5 om temaer som kan v\u00e6re kontroversielle og utenfor det \u201cnormale\u201d, burde det v\u00e6rt grundigere vurdert hvordan lovforslaget kan virke nedkj\u00f8lende p\u00e5 samfunnsdebatten og deltakernes vilje til \u00e5 ytre seg. Spesielt vil dette v\u00e6re tilfellet ettersom opplysningene kan<\/em> lagres i opptil 15 \u00e5r, noe som er sv\u00e6rt lang lagringstid.<\/p>\n

Ett av de f\u00e5 eksemplene som fremkommer i h\u00f8ringsnotatet gjelder journalister som kartlegger russiske GRU-offiserer i Norge, basert p\u00e5 et nedlastet russisk adresseregister. Dette er opplysninger av en helt annen karakter enn eksemplene som vi vil problematisere i dette h\u00f8ringssvaret, og departementets eksempel ber\u00f8rer ikke problemstillinger knyttet til innhenting av informasjon om norske borgere. Det b\u00f8r v\u00e6re mulig \u00e5 utforme en lovbestemmelse som gir PST anledning til \u00e5 innhente \u00e5pent tilgjengelig informasjon om b\u00e5de fremmede staters p\u00e5virknings-, etterretnings- og spionasjevirksomhet samt terror, ekstremisme og radikalisering, men som likevel gir mer forutberegnelighet for norske borgere som f\u00e5r data samlet inn, til tross for at de faller utenfor form\u00e5let med innhentingen.<\/p>\n

Begrensninger knyttet til innhentingen vil uansett m\u00e5tte utf\u00f8res av praktiske \u00e5rsaker og konkrete vurderinger \u2013 slik som hvor<\/em>, alts\u00e5 hvilke nettsteder og plattformer som det vil v\u00e6re form\u00e5lstjenlig \u00e5 innhente informasjon fra, og av praktiske hensyn<\/em>, som datalagringskapasitet. Ettersom den foresl\u00e5tte politiregisterloven \u00a7 65 a \u00e5pner opp for bulkinnhenting uten s\u00e6rlig begrensninger, b\u00f8r departementet vurdere en innretning p\u00e5 ordlyden som legger opp til at det m\u00e5 foretas konkrete vurderinger av eksplisitte vilk\u00e5r<\/em>, f\u00f8r innhentingen finner sted.<\/p>\n

Det b\u00f8r i den forbindelse gj\u00f8res et grundigere arbeid for \u00e5 identifisere hva som kan v\u00e6re relevante vilk\u00e5r uten at PSTs forutsetninger til \u00e5 utf\u00f8re arbeidet, reduseres. N\u00f8kkelbegreper<\/em> og identifikatorer<\/em> som er relatert til de trussel og kriminalitetsfenomen som man har behov for \u00e5 innhente informasjon om, kan v\u00e6re sentralt i dette arbeidet.<\/p>\n

Ulik innhentingspraksis ved ulike trusler<\/h3>\n

Slik vi ser det, er det forskjell p\u00e5 hvordan de ulike truslene og kriminalitetsfenomenene som ligger innenfor PSTs ansvarsomr\u00e5de, kan utarte seg. Innhenting av informasjon i bulk fra \u00e5pne kilder, vil derfor m\u00e5tte innrettes p\u00e5 ulike m\u00e5ter mot ulike trusselakt\u00f8rer og fenomener. Innhenting fra \u00e5pne kilder vil uansett m\u00e5tte utf\u00f8res i tillegg til<\/em> ordin\u00e6r etterretningsaktivitet.<\/p>\n

Digitale p\u00e5virkningsoperasjoner utf\u00f8rt av fremmede akt\u00f8rer mot norske borgere p\u00e5 sosiale medier, vil trolig m\u00e5tte ha et annet omfang av innhenting enn dersom det er materiale tilknyttet ekstremisme, radikalisering og terror som skal avdekkes. Tilsvarende vil andre former for trusler som PST har ansvar for \u00e5 motvirke kunne ha mindre nytteverdi av data fra \u00e5pne kilder dersom trusselakt\u00f8rene utelukkende opererer skjult og fordekt. Departementet argumenterer med at lovforslaget vil gj\u00f8re PST bedre i stand til \u00e5 avdekke \u201cukjente trusler\u201d. Dette reiser flere dilemmaer all den tid det ukjente ikke har materialisert seg i noe konkret. Implisitt ligger det da en forventning om at PST m\u00e5 v\u00e6re stand til \u00e5 avdekke \u201cdet ukjente\u201d noe som samtidig vil forutsette at mest mulig m\u00e5 gj\u00f8res kjent. Vi anbefaler at innhentingen prim\u00e6rt retter seg mot konkrete st\u00f8rrelser<\/em>, dersom lovgiver innf\u00f8rer slik bulkinnhenting.<\/p>\n

P\u00e5virkningsoperasjoner utf\u00f8rt p\u00e5 sosiale medier<\/h3>\n

Digitale p\u00e5virkningsoperasjoner utf\u00f8rt p\u00e5 sosiale medier retter seg ofte mot temaer som representerer konfliktlinjer i samfunnet. Dette kan v\u00e6re politiske saker som engasjerer enhver borger. Dersom PST skal settes i stand til \u00e5 identifisere slike p\u00e5virkningsoperasjoner, vil innhentingen potensielt m\u00e5tte ber\u00f8re sv\u00e6rt mange norske borgere som deltar i den digitale samfunnsdebatten. Budskap som fremmes som del av en p\u00e5virkningsoperasjon kan m\u00e5lrettes mot enkeltindivider og grupper av mennesker. De kan ogs\u00e5 skreddersys b\u00e5de med tanke p\u00e5 budskap og m\u00e5lgruppe, for \u00e5 spille p\u00e5 eksisterende konfliktlinjer. P\u00e5 den m\u00e5ten kan budskap som er del av en p\u00e5virkningsoperasjon virke splittende ved at de fors\u00f8ker \u00e5 utnytte allerede eksisterende uenigheter, eller de kan skape usikkerhet rundt hva som er sant.1<\/sup><\/a> Dersom man ikke kan enes om faktagrunnlaget blir politikkutvikling sv\u00e6rt utfordrende. Det er derfor i det norske demokratiets interesse at v\u00e5re etterretningstjenester settes i stand til \u00e5 identifisere p\u00e5virkningsoperasjoner som utf\u00f8res av fremmede akt\u00f8rer.<\/p>\n

P\u00e5virkning ved bruk av mis- eller desinformasjon kan ogs\u00e5 ut\u00f8ves av akt\u00f8rer innenfor statens grenser. Dette er i dag ikke straffbar aktivitet. Slik p\u00e5virkning kan<\/em> ogs\u00e5 ha store negative effekter p\u00e5 konfliktniv\u00e5et, i likhet med illegitim p\u00e5virkning utf\u00f8rt av fremmede stater. I en studie av russisk p\u00e5virkning under den amerikanske valgkampen i 2016, fant forskere ved Harvard University ut at bevisene p\u00e5 russisk p\u00e5virkning var sterk. Bevisene rundt effektene<\/em> av p\u00e5virkningen var derimot mangelfull. Studien konkluderer med at desinformasjonen som ble spredt av akt\u00f8rer internt i USA, var et like stort problem. De russiske akt\u00f8rene spredte i hovedsak innhold som allerede ble delt i alternative og tradisjonelle medier.2<\/sup><\/a> Hvorvidt PST skal ha mulighet til \u00e5 avdekke denne formen for innenlands<\/em> p\u00e5virkning er ikke diskutert i h\u00f8ringsnotatet, men er likevel en sv\u00e6rt aktuell problemstilling.<\/p>\n

P\u00e5virkningsoperasjoner foreg\u00e5r ikke kun i forbindelse med demokratiske valgprosesser. De kan ogs\u00e5 foreg\u00e5 over lengre tid og kan dermed gradvis p\u00e5virke holdninger og oppfatninger om bestemte temaer i samfunnet, uten at den som utsettes for mis- og desinformasjon er bevisst p\u00e5virkningen.3<\/sup><\/a> Operasjonene kan v\u00e6re rettet mot konflikt- og skillelinjer som er vedvarende i samfunnet, og som derfor er enklere \u00e5 identifisere for en fremmed trusselakt\u00f8r som befinner seg utenfor statens grenser. I Norge vil saker som klima, innvandring, forholdet mellom nord og s\u00f8r, by og land, forholdet til EU\/E\u00d8S og NATO\/USA v\u00e6re potensielle stridstemaer. N\u00e5r samfunnet st\u00e5r overfor st\u00f8rre endringer og omstillinger, som i dag, vil det kunne v\u00e6re enklere \u00e5 utnytte eksisterende konfliktlinjer. I tillegg kan de utnytte konkrete og dagsaktuelle saker, som kan bidra til \u00e5 undergrave troverdighet. Dette indikerer at det vil v\u00e6re mulig \u00e5 identifisere en rekke n\u00f8kkelbegreper<\/em> som kan utnyttes i forbindelse med illegitim p\u00e5virkningsvirksomhet. Samtidig kan det v\u00e6re slik at mange av begrepene vil v\u00e6re n\u00e6rt knyttet opp mot temaer som ellers blir benyttet i den legitime samfunnsdebatten.<\/p>\n

For \u00e5 illustrere noen sentrale dilemmaer knyttet til temaet: Vil kommentarfeltet til VG.no<\/em> under noen omstendigheter kunne v\u00e6re av interesse for innhentingen? Hva med en Facebook-gruppe med sv\u00e6rt mange medlemmer som har et tema av politisk aktualitet, som kan utnyttes av en trusselakt\u00f8r? For eksempel Facebook-gruppen \u201cVi som krever billigere str\u00f8m\u201d med 524 000 medlemmer? Hva med Twitter-meldinger fra brukere i Norge med det som i enkelte milj\u00f8er kan oppleves som kontroversielle budskap, og som deles i stor utstrekning, oppn\u00e5r mange visninger, \u201cretweets\u201d og \u201clikes\u201d? Fremmede akt\u00f8rer kan<\/em> benytte slike nettsteder og plattformer for \u00e5 spre fordreid eller ukorrekt informasjon, med hensikt \u00e5 p\u00e5virke en legitim samfunnsdebatt. Vil det v\u00e6re akseptabelt at PST innhenter informasjon som nevnt ovenfor, for \u00e5 kunne avdekke fors\u00f8k p\u00e5 illegitim p\u00e5virkning fra fremmede akt\u00f8rer?<\/p>\n

Departementet kunne med fordel diskutert noen slike praktiske eksempler og avveininger i h\u00f8ringsnotatet. Dette for \u00e5 gi en bedre og grundigere begrunnelse dersom<\/em> departementet likevel mener at innhentingen ikke skal begrenses i lovens ordlyd. Alternativt kan et bedre faktagrunnlag f\u00f8re til at departementet kommer frem til en annen konklusjon. Dette er til syvende og sist politiske avveininger mellom ulike samfunnshensyn og -verdier.<\/p>\n

Ekstremisme, radikalisering og terror<\/h3>\n

N\u00e5r det gjelder spredning av materiale knyttet til ekstremisme, radikalisering og terror, vil meldingene og budskapene ofte kunne v\u00e6re knyttet til noe mer begrensede nettsteder og plattformer sammenliknet med p\u00e5virkningsoperasjoner. Departementet nevner selv \u201cchan-foraer\u201d i sitt h\u00f8ringsnotat. Det er derfor grunn til \u00e5 anta at f\u00e6rre norske borgere som deltar i den ordin\u00e6re samfunnsdebatten vil f\u00e5 sine ytringer og sin kommunikasjon samlet inn n\u00e5r innhentingen fra \u00e5pne kilder retter seg mot ekstremisme, radikalisering og terror.<\/p>\n

I en amerikansk studie fra National Consortium for the Study of Terrorism and Responses to Terrorism<\/em> vises det til at mye innsats gj\u00f8res fra plattformakt\u00f8renes side, slik som Facebook, Twitter og YouTube, for \u00e5 fjerne ekstremistisk og radikaliserende materiale. Dette kan if\u00f8lge studien p\u00e5 sikt bidra til at milj\u00f8ene flytter over til mindre og\/eller mer lukkede plattformer.4<\/sup><\/a> I s\u00e5 tilfelle vil det p\u00e5 sikt bli et tydeligere skille mellom hvilke akt\u00f8rer som befinner seg p\u00e5, og (mis)bruker de ulike plattformene. Dette kan<\/em> p\u00e5 den ene siden bidra til at det blir enklere \u00e5 rette innhentingen fra \u00e5pne kilder mot de bestemte milj\u00f8ene man \u00f8nsker informasjon om, og at f\u00e6rre tredjepersoner blir eksponert for det radikaliserende materialet p\u00e5 mer allment tilgjengelige plattformer. Dersom<\/em> utviklingen inntreffer, vil innsamlingen fra de relevante \u00e5pne kildene i st\u00f8rre grad kunne m\u00e5lrettes, uten \u00e5 ramme legitim samfunnsdebatt.<\/p>\n

Et kjent eksempel p\u00e5 forflytningen fra plattformer som Facebook og Twitter over til alternative plattformer, finner vi i forbindelse med Trump og hans tilhengeres overgang til den mindre kjente plattformen Parler<\/em>. I en artikkel i The New York Times<\/em> fremkommer det at utestengningen av Trump fra Twitter og fjerningen av meldinger som inneholdt misinformasjon, var sentrale \u00e5rsaker til forflytningen. Etter at dette ble kjent, fjernet Apple og Google applikasjonen Parler<\/em> fra sine app-butikker. Deretter ble Parler<\/em> tvunget bort fra Amazon Web Service\u2019s skytjenester, hvor selskapet leide infrastruktur.5<\/sup><\/a> Dette er bare ett eksempel som viser hvordan de globale akt\u00f8rene responderer p\u00e5 (mis)bruk av egne plattformer, noe som igjen presser enkelte milj\u00f8er over p\u00e5 alternative plattformer.<\/p>\n

Dersom innhentingen fra \u00e5pne kilder skal begrenses, vil det v\u00e6re avgj\u00f8rende hvordan<\/em> innhentingen begrenses. Enten at den f.eks. retter seg mot spesifikke nettsteder\/plattformer eller at det defineres terskelverdier<\/em> for hva som er \u00e5 anse som en identifikator<\/em> p\u00e5 budskap som kan knyttes opp mot for eksempel ekstremisme. Slike vurderinger vil uansett m\u00e5tte gj\u00f8res av PST selv i forbindelse med innhenting og\/eller analyse av dataene, uavhengig av type trussel- og kriminalitetsfenomen. Derfor er det grunn til \u00e5 stille sp\u00f8rsm\u00e5l ved om det ogs\u00e5 ikke burde v\u00e6re noe mer direkte demokratisk kontroll over innhentingspraksisen, ved \u00e5 utforme en ordlyd i lovforslaget som bidrar til st\u00f8rre klarhet. Ettersom det ikke vil gis innsyn i opplysningene som innhentes fra \u00e5pne kilder, vil det v\u00e6re et st\u00f8rre behov for offentligheten \u00e5 vite hva som er utgangspunktet for innhentingen. Dette betyr ikke at offentligheten trenger \u00e5 f\u00e5 innsikt i konkrete indikatorer og n\u00f8kkelord som danner utgangspunkt for innhentingen, men at det i lovens ordlyd gis mer forutsigbarhet for hvordan innhentingen begrenses. Dette kan igjen ha positive virkninger for legitimiteten til virkemiddelbruken.<\/p>\n

Om m\u00e5lrettet innhenting basert p\u00e5 indikatorer<\/h3>\n

I en studie fra 2017 skrevet av ansatte ved Totalf\u00f6rsvarets forskningsinstitut (FOI) i Sverige om innhenting og analyse av ekstremistisk innhold fra \u00e5pne kilder, tar de i bruk \u201cweb crawlers\u201d for \u00e5 laste ned relevante data<\/em>. Dataene blir analysert ved hjelp av s\u00e5kalt \u201cnatural language processing\u201d for \u00e5 identifisere tegn p\u00e5 voldelig ekstremisme. Ved identifisering av n\u00f8kkelord i sammenheng med hverandre, bidrar algoritmene til \u00e5 identifisere tegn p\u00e5 radikalisering. Teknikken gj\u00f8r det mulig for en analytiker \u00e5 behandle relevante data i de enorme mengdene informasjon som tilgjengeliggj\u00f8res p\u00e5 internett. En slik tiln\u00e6rming m\u00e5 ta utgangspunkt i forh\u00e5ndsdefinerte begreper<\/em> som ekstremister benytter seg av. Studien p\u00e5peker at innhenting av store datamengder vil kunne f\u00f8re til at det forekommer mange falske positiver, men dersom fokuset blir begrenset til nettsteder og fora som er kjent for \u00e5 inneholde ekstremistisk materiale, reduseres omfanget av falske positiver. Dette kan ha flere positive effekter ettersom st\u00f8rre deler av samfunnet blir sk\u00e5net fra urettmessig innhenting samtidig som at analytikerne f\u00e5r tilgang p\u00e5 flere relevante, og mindre irrelevante data.6<\/sup><\/a><\/p>\n

En annen studie fra 2013, skrevet av ansatte ved det samme forskningsinstituttet, beskriver hvordan solo-terrorister kan identifiseres ved bruk av teknikker som beskrevet ovenfor. P\u00e5 grunn av de enorme mengdene informasjon som finnes p\u00e5 internett, m\u00e5 man begrense s\u00f8kene og fokusere p\u00e5 mindre deler av internett. Siden mange ekstremistiske sider allerede er godt kjente, og de ulike sidene ofte lenker mellom hverandre, kan disse gjennoms\u00f8kes med bruk av \u201cweb crawlers\u201d. P\u00e5 denne m\u00e5ten kan man lage et stort nettverk av nettsteder som b\u00f8r analyseres n\u00e6rmere. Studien anbefaler \u00e5 ha en forh\u00e5ndsdefinert liste av begreper som den s\u00f8ker etter p\u00e5 de ulike nettstedene. Hvis tilstrekkelig mange n\u00f8kkelbegreper identifiseres, blir nettstedet markert som interessant og dataene innhentens. Dersom nettstedet blir markert som ikke-relevant, blir lenker og innhold forkastet.7<\/sup><\/a><\/p>\n

P\u00e5 samme m\u00e5te kan man se for seg at PST tar utgangspunkt i en liste av n\u00f8kkelbegreper som identifiserer relevante nettsteder, og at hele eller deler av innholdet p\u00e5 de relevante nettstedene lagres. En slik liste kan revideres av interne og eksterne kontrollmekanismer, slik at det etableres en form for demokratisk kontroll over innhentingen samtidig som at PST gis forutsetninger til \u00e5 l\u00f8se sine lovp\u00e5lagte oppgaver. En innretning som dette m\u00e5 imidlertid underst\u00f8ttes av teknologiske l\u00f8sninger som muliggj\u00f8r<\/em> innhentingen som er beskrevet her.<\/p>\n

Hvilken teknologi som velges vil derfor ogs\u00e5 p\u00e5virke hva som er praktisk gjennomf\u00f8rbart. Derfor m\u00e5 lovteksten utformes p\u00e5 en m\u00e5te som muliggj\u00f8r operasjonalisering, alts\u00e5 \u00e5 utvikle og\/eller anskaffe informasjonssystemer og applikasjoner som underst\u00f8tter behandlingen.<\/p>\n

Forholdet mellom innenlands- og utenlandsetterretning<\/h3>\n

I h\u00f8ringsnotatet kapittel 2.1 st\u00e5r det f\u00f8lgende: \u00abPST har i dag ikke tilsvarende muligheter som E-tjenesten til \u00e5 bidra med rettidig og relevant innenlandsetterretning.\u00bb Departementet skriver videre at: \u00abtjenestens mulighet til \u00e5 behandle informasjon for \u00e5 bidra med generelle etterretningsvurderinger og analyser knyttet til trender og utvikling i trusselbildet, er begrenset\u00bb.<\/p>\n

Det vil v\u00e6re naturlig at PST ikke uten videre kan benytte tilsvarende kapabiliteter mot egne borgere som det Etterretningstjenesten kan benytte mot trusselakt\u00f8rer utenfor egen stat. Etter Etterretningstjenesteloven \u00a7 4-1 har Etterretningstjenesten et forbud mot bruk av innhentingsmetoder mot personer i Norge. Dette gjelder for alle innhentingsmetoder beskrevet i Etterretningstjenesteloven kapittel 6, herunder ogs\u00e5 fra \u00e5pne kilder etter \u00a7 6-2.<\/p>\n

En f\u00f8lge av at norske borgere i utgangspunktet m\u00e5 kunne forvente et sterkere vern mot innhenting av informasjon fra egen stat sammenliknet med hva utenlandske borgere kan forvente fra en fremmed etterretningstjeneste, tilsier at PSTs og Etterretningstjenestens kapabiliteter ikke uten videre kan sidestilles. PST kan allerede i dag behandle opplysninger om egne borgere ved m\u00e5lrettet innhenting av informasjon fra \u00e5pne kilder. Sp\u00f8rsm\u00e5let her er i hvilken utstrekning<\/em> den aktuelle kapabiliteten som diskuteres ogs\u00e5 skal kunne benyttes mot nettsteder der det foreg\u00e5r helt legitim aktivitet og samfunnsdebatt.<\/p>\n

N\u00e5r det gjelder fenomenet p\u00e5virkningsvirksomhet, som dette lovforslaget har til hensikt \u00e5 gi PST bedre forutsetninger for \u00e5 identifisere, er denne aktiviteten i utgangspunktet illegitim n\u00e5r den utf\u00f8res av akt\u00f8rer som befinner seg utenfor Norges grenser. P\u00e5virkning som utf\u00f8res av og p\u00e5 vegne av borgere, organisasjoner og interessegrupper som befinner seg innenfor statens grenser, er i utgangspunktet \u00e5 anse som legitim. Det er i den forbindelse grunn til \u00e5 stille sp\u00f8rsm\u00e5l om p\u00e5virkningsvirksomhet, utf\u00f8rt av fremmede stater mot norske borgere, prim\u00e6rt b\u00f8r v\u00e6re et ansvar som faller inn under Etterretningstjenestens ansvarsomr\u00e5de.<\/p>\n

Et unntak vil v\u00e6re p\u00e5virkning som utf\u00f8res av norske borgere p\u00e5 vegne av en fremmed etterretningstjeneste<\/em>, slik de nylig foresl\u00e5tte straffebudene i Straffelovens \u00a7 130 og \u00a7 130 a har til hensikt \u00e5 forby. Dersom Etterretningstjenesten skal v\u00e6re den akt\u00f8ren som prim\u00e6rt innhenter informasjon relatert til p\u00e5virkningsoperasjoner utf\u00f8rt av fremmede stater mot Norge, taler dette for at PSTs innhenting fra \u00e5pne kilder relatert til p\u00e5virkningsoperasjoner, kan avgrenses. Dette er imidlertid ikke uproblematisk, da Etterretningstjenesten har et forbud mot innhenting av opplysninger tilh\u00f8rende norske borgere etter \u00a7 4-1.<\/p>\n

For \u00e5 v\u00e6re i stand til \u00e5 identifisere digitale p\u00e5virkningsoperasjoner rettet mot den norske samfunnsdebatten, m\u00e5 minst \u00e9n av etterretningstjenestene kunne behandle informasjon om b\u00e5de fremmede trusselakt\u00f8rer, \u00f3g norske borgere. Hvordan denne problemstillingen skal l\u00f8ses p\u00e5 en adekvat m\u00e5te, slik at det er samsvar mellom lov, organisering og praksis, b\u00f8r v\u00e6re tydelig. Disse forholdene er ikke n\u00e6rmere ber\u00f8rt i departementets h\u00f8ringsnotat. Det er ikke en \u00f8nskelig situasjon dersom det eksisterer juridiske og organisatoriske \u201chull\u201d mellom sikkerhets- og etterretningstjenestene som kan utnyttes av fremmede trusselakt\u00f8rer.<\/p>\n

Avsluttende bemerkninger<\/h3>\n

Vi ser positivt p\u00e5 at det foresl\u00e5s lovhjemler som setter sikkerhets- og etterretningstjenestene v\u00e5re bedre i stand til \u00e5 utf\u00f8re sine lovp\u00e5lagte oppgaver. Det er sentralt at innretningen p\u00e5 lovforslagene som fremlegges er av en slik karakter at de faktisk bidrar til \u00e5 l\u00f8se den samfunnsutfordringen som lovforslaget har til hensikt \u00e5 l\u00f8se. Samtidig m\u00e5 de v\u00e6re utformet og begrunnet p\u00e5 en m\u00e5te som gj\u00f8r det mulig for offentligheten \u00e5 gj\u00f8re seg opp en reell formening om forholdet mellom nytteverdi og ulemper av inngrepet. Dette er viktig for \u00e5 sikre at virkemiddelbruken har n\u00f8dvendig legitimitet.<\/p>\n

Et lovforslag som griper direkte inn i forholdet mellom stat og borger og som sterkt ber\u00f8rer ytringsfriheten, m\u00e5 v\u00e6re grundig utredet. Vi h\u00e5per dette h\u00f8ringssvaret bidrar med innspill som gj\u00f8r det mulig \u00e5 utforme et bedre begrunnet lovforslag, med en klarere ordlyd.<\/p>\n

 <\/p>\n

Hedda Langemyr, daglig leder i UTSYN \u2013 Forum for utenriks og sikkerhet<\/em><\/p>\n

Simen Bakke, fagprofil i UTSYN \u2013\u00a0Forum for utenriks og sikkerhet<\/em><\/p>\n

 <\/p>\n

Regjeringens h\u00f8ringsnotat om saken finnes p\u00e5 regjeringen.no<\/a>.<\/em><\/p>\n

 <\/p>\n

Fotnoter<\/h3>\n
    \n
  1. Bergh, A. (2020). P\u00e5virkningsoperasjoner i sosiale medier \u2013 oversikt og utfordringer<\/em><\/a>. FFI-rapport.<\/li>\n
  2. Benkler, Y., Faris, R. & Roberts, H. (2018). Are the Russians Coming?<\/em><\/a> Oxford University Press.<\/li>\n
  3. Sivertsen, E., Hellum, N., Bergh, A. & Bj\u00f8rnstad, A. (2020). Hvordan gj\u00f8re samfunnet mer robust mot u\u00f8nsket p\u00e5virkning i sosiale medier<\/em><\/a>. FFI-rapport.<\/li>\n
  4. Jensen, M., James, P., LaFree, G., Safer-Lichtenstein, A. & Yates, E. (2018). The Use of Social Media by United States Extremists<\/em><\/a>. START.<\/li>\n
  5. Nickas, J. & Alba, D. (9. januar 2021). Amazon, Apple and Google Cut Off Parler, an App That Drew Trump Supporters<\/em><\/a>. The New York Times.<\/li>\n
  6. Johansson, F., Kaati, L. & Sahlgren, M. (2017). Detecting Linguistic Markers of Violent Extremism in Online Environments<\/a><\/em>. FOI.<\/li>\n
  7. Brynielsson, J., Horndahl, A., Johansson, F., Kaati, L., M\u00e5rtenson, K. & Svenson, P. (2013). Harvesting and analysis of weak signals for detecting lone wolf terrorists<\/em><\/a>. Security Informatics 2013, 2:1. FOI.<\/li>\n<\/ol>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

    Regjeringen har sendt ut p\u00e5 h\u00f8ring forslag til ny lovbestemmelse som gir PST adgang til behandling av \u00e5pent tilgjengelig informasjon til etterretningsform\u00e5l. Daglig leder og en av v\u00e5re fagprofiler har i den forbindelse sendt inn et h\u00f8ringssvar. Innledning Vi vil i dette h\u00f8ringssvaret belyse noen praktiske implikasjoner av forslaget til ny bestemmelse i politiregisterloven \u00a7…<\/p>\n","protected":false},"author":2,"featured_media":3658,"comment_status":"closed","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"footnotes":""},"categories":[29,3],"tags":[],"class_list":["post-3657","post","type-post","status-publish","format-standard","has-post-thumbnail","hentry","category-medier","category-norsk-totalforsvar-og-sikkerhet"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/utsyn2.komhit.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/3657","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/utsyn2.komhit.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/utsyn2.komhit.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/utsyn2.komhit.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/users\/2"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/utsyn2.komhit.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=3657"}],"version-history":[{"count":1,"href":"https:\/\/utsyn2.komhit.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/3657\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":6380,"href":"https:\/\/utsyn2.komhit.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/3657\/revisions\/6380"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/utsyn2.komhit.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=3657"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/utsyn2.komhit.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=3657"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/utsyn2.komhit.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=3657"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}