Utviklingen i Ukraina har reist sp\u00f8rsm\u00e5let om hvor utsatt Norge er for aggressive handlinger fra fremmede makter.<\/strong><\/p>\n Av: Fagprofil og professor Odd Jarl Borch (Nord universitet) og daglig leder Hedda Langemyr (UTSYN)<\/em><\/p>\n Statsministeren uttrykte under pressekonferansen sist fredag at Norge \u00abikke er det prim\u00e6re m\u00e5let for Russlands brede virkemiddelbruk, men at ogs\u00e5 vi er utsatt og s\u00e5rbare for sammensatte trusler i bredt\u00bb. Han understreket at vi m\u00e5 v\u00e6re \u00e5rv\u00e5kne fra myndighetenes side og i befolkningen.<\/p>\n Hva slags sammensatte trusler \u00abi bredt\u00bb er det statsministeren viser til? Og hvem har ansvaret for mobilisering mot disse sammensatte truslene? Hvis det er befolkningen og myndighetene som er utsatt, og som skal v\u00e6re \u00ab\u00e5rv\u00e5kne\u00bb, er ikke dette et anliggende for justisministeren som ansvarlig for den sivile beredskapen? Hva er justisministerens budskap til befolkningen, til n\u00e6ringsliv og til offentlige virksomheter n\u00e5r det gjelder beskyttelse og eventuelle mottiltak mot de sammensatte truslene?<\/p>\n I begrepet sammensatte trusler ligger at en fremmed makt pr\u00f8ver \u00e5 presse politiske myndigheter og andre samfunnsinstitusjoner gjennom bruk av flere typer koordinerte virkemidler. M\u00e5let er f\u00e5 til innr\u00f8mmelser av \u00f8konomisk og\/eller politisk karakter, og aller helst bidra til et skifte av politikk i mer vennligsinnet retning. Dette kan en oppn\u00e5 gjennom \u00e5 skape uro (som for eksempel ved en milit\u00e6r troppeforflytning), misn\u00f8ye, falske nyheter og klonete hjemmesider, p\u00e5virke opinionen og demokratiske valg (med eksempelvis desinformasjon), og kanskje kombinere dette med fysiske og digitale angrep. Eksempler p\u00e5 datainnbrudd har vi sett mot Stortinget to ganger i det siste. Slike angrep kan v\u00e6re kombinert med skadevare som kan lamme virksomheter, som vi har sett det siste \u00e5ret skje mot kommuner og fylkeskommuner, mediebedrifter og industri. Dataangrepet mot \u00d8stre-Toten kommune i fjor blir regnet som tidenes st\u00f8rste cyberangrep mot en norsk kommune. Det har hittil kostet \u00d8stre-Toten n\u00e6rmere 40 millioner kroner, inklusiv en bot fra Datatilsynet p\u00e5 fire millioner, for manglende sikring av personopplysninger. I tillegg har man f\u00e5tt potensielt store kostnader for befolkningen gjennom at store mengder persondata kan v\u00e6re p\u00e5 avveie og misbrukes.<\/p>\n Det som ligger i fenomenet sammensatte trusler er at de kan ramme p\u00e5 bred front, er godt planlagt og synkronisert b\u00e5de i tid og rom. Det kan ogs\u00e5 inneb\u00e6re kriminelle, fysiske angrep. De kan komme som lyn fra klar himmel, noe som er mye vanskeligere \u00e5 oppdage i forkant enn et milit\u00e6rt angrep. Dette har vi til de grader f\u00e5tt anskueliggjort i Ukraina, der denne type hybride angrep p\u00e5gikk helt fram mot invasjonen.<\/p>\n I Norge har vi s\u00e5 langt v\u00e6rt forsk\u00e5net for synkroniserte, destruktive hendelser og trusler i st\u00f8rre skala. En del hendelser har imidlertid gjort oss mer p\u00e5 vakt mot hva som kan skje. Russiske milit\u00e6re har periodevis sl\u00e5tt ut satellitt-navigasjonssystemet GPS i Finnmark gjennom s\u00e5kalt jamming, med potensielt alvorlige konsekvenser for blant annet flytrafikken. Enda mer alvorlig var masseinnvandringen over den norsk-russiske grensestasjonen ved Storskog i 2015 der over 5000 mennesker str\u00f8mmet over fra Russland. Dette var en enorm belastning p\u00e5 grensevakt, politi, kommune og helseetater. Nasjonale myndigheter inklusiv direktoratene i Justis- og beredskapsdepartementet var \u00abp\u00e5 h\u00e6lene\u00bb, og de lokale akt\u00f8rene ble overlatt til seg selv i alt lang tid.<\/p>\n Hvordan klarer vi n\u00e5 \u00e5 m\u00f8te utfordringene? Hva skjer hvis slike hendelser kommer samtidig med et cyberangrep mot kritisk infrastruktur som str\u00f8mforsyning og kommunikasjon? Har vi en ekstra beredskap p\u00e5 plass n\u00e5 n\u00e5r signalene blir stadig mer skremmende?<\/p>\n I de \u00e5pne trussel- og risikovurderingene som ble lagt frem 11. februar i \u00e5r av Politiets sikkerhetstjeneste, Etterretningstjenesten og Nasjonal sikkerhetsmyndighet uttaler disse etatene at de har observert en tredobling av alvorlige cyberhendelser mot offentlige og private virksomheter i Norge. Noen av disse er utf\u00f8rt av akt\u00f8rer som opererer p\u00e5 vegne av fremmede stater. Det hevdes at det i all hovedsak er Kina og Russland som st\u00e5r bak disse operasjonene, som en s\u00e5 i innbruddene mot Stortinget i 2020 og 2021.<\/p>\n Hvor redde skal vi s\u00e5 v\u00e6re for at dette kan eskalere i Norge? Kan vi i tillegg til cyberangrep og undergravingsvirksomhet risikere \u00f8deleggende handlinger fra \u00absm\u00e5, bl\u00e5 menn\u00bb eller fjernstyrte droner som \u00f8delegger vital infrastruktur?<\/p>\n Etter angrepet i Ukraina kan vi ikke v\u00e6re sikker p\u00e5 noe. Med et \u00f8kende sett av sanksjoner mot Russland vil en kunne oppleve et regime som blir stadig mer aggressivt. Virkemidlene har de allerede testet ut.<\/p>\n Veien fra verbal krigf\u00f8ring til digitalt og fysisk press synes \u00e5 ha blitt stadig kortere. Det betyr ogs\u00e5 at mobilisering m\u00e5 skje p\u00e5 et tidlig tidspunkt. S\u00e5kalte gr\u00e5sonekonflikter blir n\u00e5 gitt stadig st\u00f8rre oppmerksomhet i NATO. Det man beskriver som kognitiv krigf\u00f8ring har blitt vurdert som et sjette konfliktdomene sammen med luft, land, sj\u00f8, krigf\u00f8ring i verdensrommet og i cyberdomenet. I Sverige har de n\u00e5 opprettet et \u00abpsykologisk forsvar\u00bb underlagt det svenske justisdepartementet. Noe av alvoret ligger i at denne type trusler er sv\u00e6rt vanskelig \u00e5 oppdage, det er krevende \u00e5 klargj\u00f8re hvem som st\u00e5r bak og \u00abhenge bjella p\u00e5 katta\u00bb, og ikke minst er det vanskelig \u00e5 finne rette m\u00e5ter \u00e5 respondere p\u00e5.<\/p>\n Denne type trusselbilder og overgang mot skjulte angrep m\u00e5 debatteres. Vi har f\u00e5tt h\u00f8re mye om Forsvarets tiltak n\u00e5r det gjelder beredskap etter angrepet p\u00e5 Ukraina. N\u00e5 m\u00e5 Justis- og beredskapsdepartementet sterkere p\u00e5 banen n\u00e5r det gjelder den sivile beredskapen.<\/p>\n <\/p>\n Kronikken ble f\u00f8rst publisert p\u00e5 Nordnorsk Debatt<\/a> 28.02.22, deretter i High North News<\/a>, Forsvarets forum<\/a>, Nationen<\/a>, Midtnorsk Debatt<\/a>, Politiforum<\/a>, og Transit magasin<\/a>.<\/em><\/p>\n En redigert versjon ble ogs\u00e5 publisert i Klassekampen<\/a>, 03.03.22.\u00a0<\/em><\/p>\n