{"id":3753,"date":"2022-06-22T12:27:25","date_gmt":"2022-06-22T10:27:25","guid":{"rendered":"https:\/\/utsyn.komhit.com\/?p=3753"},"modified":"2026-11-02T16:39:13","modified_gmt":"2026-11-02T16:39:13","slug":"etisk-beredskap-kan-sonnen-min-ende-opp-som-krigsforbryter","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/utsyn2.komhit.com\/index.php\/2022\/06\/22\/etisk-beredskap-kan-sonnen-min-ende-opp-som-krigsforbryter\/","title":{"rendered":"Etisk beredskap: Kan s\u00f8nnen min ende opp som krigsforbryter?"},"content":{"rendered":"

I debatten om opprustning og beredskap m\u00e5 vi ogs\u00e5 sp\u00f8rre: Hvor moralsk robuste er v\u00e5re soldater?<\/strong><\/p>\n

Av: Cornelia Vikan, f\u00f8rsteamanuensis ved Forsvarets h\u00f8gskole\/Luftkrigsskolen<\/em><\/p>\n

Sp\u00f8rsm\u00e5let er vanskelig \u00e5 svare p\u00e5, men det er mulig og n\u00f8dvendig \u00e5 stille det. Norge m\u00e5 rustes for krig, b\u00e5de kulturelt, mentalt og politisk, skriver Tore Wig<\/a>. Han snakker om hele Norge, totalforsvaret. En del av den mentale beredskapen han ikke nevner b\u00f8r handle om v\u00e5r etiske bevissthet. Den kan bli utfordret i en situasjon hvor sterke f\u00f8lelser settes i sving av rapportene fra krigen.<\/p>\n

I tilfelle av krig er det f\u00f8rst og fremst soldatene v\u00e5re, befal og offiserer, som st\u00e5r i frontlinjen, b\u00e5de fysisk, mentalt og digitalt. De skal ogs\u00e5 m\u00f8te samfunnets og profesjonens krav om \u00e5 v\u00e6re etisk beredt. De skal forholde seg til krigens regler i et ekstremt uoversiktlig landskap, ogs\u00e5 moralsk sett, ofte med livet som innsats. Og linjen mellom en krigsforbrytelse og legitim ut\u00f8velse av voldsmakt kan v\u00e6re tynn.<\/p>\n

Min s\u00f8nn st\u00e5r vakt ved grensen til Russland. Om han hadde blitt f\u00f8dt p\u00e5 russisk side, kunne han v\u00e6rt drept n\u00e5<\/a>, for han hadde v\u00e6rt p\u00e5 oppdrag i Ukraina. Det bringer noen ubehagelige sp\u00f8rsm\u00e5l n\u00e6rmere. Jeg tror jo s\u00f8nnen min, som de andre unge menneskene han trener til forsvar av landet med, har et godt moralsk kompass i bunnen for milit\u00e6rtjenesten. Det har han vel f\u00e5tt med seg fra familien og samfunnet rundt ham. Men en video av en russisk krigsfange tikker inn og f\u00e5r meg til \u00e5 tenke: hva om det var min s\u00f8nn som var fangevokter? Jeg kommer tilbake til det.<\/p>\n

I Ukraina trener de ikke, der kjemper de en forsvarskrig og har i utgangspunktet rett og rettferdighet i krigen p\u00e5 sin side. Stadige rapporter om brudd p\u00e5 krigens regler fra russiske styrkers side skaper sterke f\u00f8lelser. Sjokk og vantro erstattes av sinne og kamplyst. Ettersom bekreftede nyheter om bombing av sivile m\u00e5l n\u00e5r oss med digital hastighet stiger raseriet. NRKs reporter i byen Zjytomyr fortalte om et skifte i stemningen mot russerne<\/a>. Her skiller de ikke lenger mellom de russiske styrkene og alminnelige russere. Hatet i en krig har god grobunn og vi er med-lidende. President Zelenskyj er v\u00e5r helt. I forlengelsen av en implisitt anklage av NATO for \u00e5 v\u00e6re medskyldig i russisk bombing, kommer han i en video med en sterk erkl\u00e6ring om at ingen russisk soldat som har beg\u00e5tt krigsforbrytelser skal slippe unna. De skal \u00abfinne hver eneste j\u00e6vel<\/a>\u00bb, med ettertrykk og utropstegn. Jeg er med ham hundre prosent.<\/p>\n

Eller vent litt. Samtidig med Zelenskyjs sterke ordbruk om fienden tar jeg meg i det, jeg f\u00e5r en foruroligende tanke: forsvareren er jo like menneskelig feilbarlig som angriperen. Cecilie Hellestveit skriver i Morgenbladet<\/a> om den kollektive tankegangen som krigens mest lumske f\u00f8lgesvenn. Det er n\u00e6rliggende \u00e5 ogs\u00e5 tenke p\u00e5 en kollektiv stemning<\/em> i krig. F\u00f8lelsesutbruddene til menneskene som opplever det verste er forst\u00e5elig, samtidig som de blir mer og mer generelt anti-russiske. Dette er menneskelig, men dehumanisering er ogs\u00e5 et velkjent virkemiddel i krig. Dehumanisering bidrar til \u00e5 motivere til kamp, men det gj\u00f8r at man ogs\u00e5 mister sine egne verdier av syne. Idet man umenneskeliggj\u00f8r fienden, om det er Putin eller den russiske soldaten, kan disse heller ikke stilles til ansvar. Ukrainerne sl\u00e5ss for v\u00e5re felles verdier. Men ogs\u00e5 forsvarerne kan beg\u00e5 krigsforbrytelser.<\/p>\n

Kan min s\u00f8nn forsvareren beg\u00e5 krigsforbrytelser? Hvor sterk er hans etiske beredskap i rollen som soldat? Vil han, \u00abn\u00e5r det blir krevet\u00bb, v\u00e6re i stand til \u00e5 skille mellom en krigsforbrytelse og legitim voldsmakt? Vil vi, som med-lidende, se eller erkjenne forskjellen?<\/p>\n

Utgangspunktet er at mennesker beg\u00e5r handlinger ut fra fri vilje. \u00abAt mennesket er fritt betyr at det i enhver situasjon kunne handlet annerledes, og n\u00e5r vi gj\u00f8r det onde, kan vi klandres for \u00e5 ikke \u00e5 ha handlet annerledes\u00bb, skriver filosof Lars Fr. H. Svendsen i Ondskapens filosofi <\/em>som kom ut i 2001.\u00a0Rammene for denne individuelle friheten kan diskuteres, ikke minst n\u00e5r individet trer inn i rollen som soldat i en kommandolinje. Soldater i Forsvaret skal adlyde ordre, men ut fra et lojalitetsprinsipp som gir rom for \u00e5 si fra n\u00e5r man mener ordren er ulovlig.<\/p>\n

Til syvende og sist m\u00e5 soldaten v\u00e6re klar over hvilke moralske kompromisser hans eller hennes handlinger inneb\u00e6rer. I verste fall kan det handle om \u00e5 v\u00e6re med p\u00e5, eller v\u00e6re vitne til, handlinger som strider b\u00e5de mot Folkeretten og ens egne verdier.<\/p>\n

Krig handler om voldsbruk, dreping og blod, \u00e5 p\u00e5f\u00f8re andre lidelse for \u00e5 svekke motstanderens vilje til \u00e5 fortsette \u00e5 st\u00e5 imot, sier oberstl\u00f8ytnant Palle Ydsteb\u00f8 til Dagens N\u00e6ringsliv<\/a>. Det er ogs\u00e5 en kjent sak at krig virker forr\u00e5ende p\u00e5 de som kjemper den. Man kan b\u00e5de bli demoralisert, det vil si oppleve at kampviljen svekkes, og bli f\u00f8lelsesmessig avstumpet. I dokumentarfilmen Armadillo<\/em> verver en gruppe danske, unge menn seg til milit\u00e6rtjeneste i Afghanistan. De virker fullstendig uforberedt p\u00e5 det de f\u00e5r oppleve, og g\u00e5r gjennom en tydelig endring i holdninger, som blant annet f\u00f8rer til uakseptable handlinger.<\/p>\n

Er disse soldatene ogs\u00e5 min s\u00f8nn?<\/p>\n

Som legitime ut\u00f8vere av voldsmakt er norske soldater forpliktet overfor samfunnsoppdraget og samfunnets verdier. De er forpliktet som profesjonsut\u00f8vere til \u00e5 etterleve Forsvarets verdigrunnlag og kjerneverdiene respekt, ansvar og mot. Krigen i Ukraina er kanskje det n\u00e6rmeste vi kommer \u00e5 forestille oss krig i v\u00e5rt eget land. Hvordan skal v\u00e5re soldater, befal og offiserer etterleve verdiene vi kjemper for i en kompleks moralsk krigsvirkelighet? Vi trenger spesifikke situasjoner for \u00e5 forestille oss det. Det er her den russiske soldaten og den ukrainske fangevokteren kommer inn.<\/p>\n

Jeg ser et videoklipp av det som ser ut som en russisk soldat i fangenskap. Han ringer hjem og gr\u00e5ter i telefonen, og det han sier er sannsynligvis etter instruks fra de ukrainske fangevokterne. I denne situasjonen er det fangevokteren som er i maktposisjon. Gen\u00e8ve-konvensjonen sl\u00e5r blant annet fast at krigsfanger ikke skal utsettes for tortur eller tvang. Hva som skjer i hvert enkelt tilfelle i Ukraina, er forel\u00f8pig skjult av krigst\u00e5ken. Bildene fra Abu Ghraib i Irak, hvor amerikanske fangevoktere ydmyket og torturerte fangene, ligger fortsatt b\u00e5de p\u00e5 nettet, og min netthinne, som dokumentasjon p\u00e5 hva det er mulig \u00e5 f\u00e5 seg til \u00e5 gj\u00f8re.<\/p>\n

Vil min s\u00f8nn fangevokteren i en gitt situasjon kunne bruke tvang? Legg for eksempel til at han har foran seg soldaten som skj\u00f8t mot boligblokka kj\u00e6resten hans oppholdt seg i, og at hun n\u00e5 er d\u00f8d, brutalt drept. Vil han ikke engang bruke litt<\/em> tvang? \u00abLitt tortur\u00bb?<\/p>\n

Som mor tror jeg jo ikke det. Eller vil ikke tro det. Som fagperson vet jeg at alt er mulig. Det kommer an p\u00e5.<\/p>\n

Det er lett \u00e5 ta stilling i situasjoner hvor reglene kommer til klar anvendelse, som \u00e5 st\u00e5 p\u00e5 ukrainernes side i deres klare forsvarskrig. Men i krig oppst\u00e5r alle slags situasjoner, og ikke alle handler om liv eller d\u00f8d. Det vil v\u00e6re mange situasjoner som ikke umiddelbart appellerer til krigens regler, og som krever noe annet og mer av soldaten enn et kurs i Krigens folkerett. Sterke f\u00f8lelser spiller ikke alltid p\u00e5 lag med de verdier vi bekjenner oss til. Det er etiske gr\u00e5soner, hvor man trenger at den etiske beredskapen sl\u00e5r inn. Sagt p\u00e5 en annen m\u00e5te: soldater trenger ogs\u00e5 trening i \u00e5 se seg selv som moralske beslutningstagere i situasjoner hvor de selv har en fordel i form av makt overfor motstanderen.<\/p>\n

Krigen i Ukraina f\u00e5r den etiske beredskapen til \u00e5 blinke p\u00e5 agendaen, for vi skal ikke miste oss selv i kampen for verdiene. Soldater med de beste forutsetninger for \u00e5 gj\u00f8re riktige valg kan faktisk risikere selv \u00e5 bli vitne til eller beg\u00e5 forbrytelser i krig. I utdanningen av soldater, befal og offiserer jobber vi med \u00e5 bygge opp den moralske kompetansen til \u00e5 st\u00e5 i vanskelige situasjoner og komme ut av det som hele mennesker. Slik pr\u00f8ver vi ogs\u00e5 \u00e5 bidra til \u00e5 redusere risikoen for fremtidige krigsforbrytelser. Men det moralske kompasset som ligger i bunnen m\u00e5 vi alle fors\u00f8ke \u00e5 holde p\u00e5 rett kurs gjennom krigst\u00e5ken, enten det er i krig eller foran videoklipp fra krigen.<\/p>\n

 <\/p>\n

Kronikken ble f\u00f8rst publisert i Morgenbladets<\/a> nettutgave, 27.03.22.<\/em><\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

I debatten om opprustning og beredskap m\u00e5 vi ogs\u00e5 sp\u00f8rre: Hvor moralsk robuste er v\u00e5re soldater? Av: Cornelia Vikan, f\u00f8rsteamanuensis ved Forsvarets h\u00f8gskole\/Luftkrigsskolen Sp\u00f8rsm\u00e5let er vanskelig \u00e5 svare p\u00e5, men det er mulig og n\u00f8dvendig \u00e5 stille det. Norge m\u00e5 rustes for krig, b\u00e5de kulturelt, mentalt og politisk, skriver Tore Wig. Han snakker om hele…<\/p>\n","protected":false},"author":2,"featured_media":3754,"comment_status":"closed","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"footnotes":""},"categories":[8,3],"tags":[],"class_list":["post-3753","post","type-post","status-publish","format-standard","has-post-thumbnail","hentry","category-kronikk","category-norsk-totalforsvar-og-sikkerhet"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/utsyn2.komhit.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/3753","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/utsyn2.komhit.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/utsyn2.komhit.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/utsyn2.komhit.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/users\/2"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/utsyn2.komhit.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=3753"}],"version-history":[{"count":1,"href":"https:\/\/utsyn2.komhit.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/3753\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":6392,"href":"https:\/\/utsyn2.komhit.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/3753\/revisions\/6392"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/utsyn2.komhit.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=3753"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/utsyn2.komhit.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=3753"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/utsyn2.komhit.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=3753"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}