{"id":3757,"date":"2022-06-23T12:16:17","date_gmt":"2022-06-23T10:16:17","guid":{"rendered":"https:\/\/utsyn.komhit.com\/?p=3757"},"modified":"2026-11-02T16:39:14","modified_gmt":"2026-11-02T16:39:14","slug":"russlands-minnekriger-og-minnediplomati","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/utsyn2.komhit.com\/index.php\/2022\/06\/23\/russlands-minnekriger-og-minnediplomati\/","title":{"rendered":"Russlands minnekriger og minnediplomati"},"content":{"rendered":"

Siden slutten av andre verdenskrig har krigsmonumenter over falne sovjetiske soldater i Norge spilt en viktig rolle for \u00e5 styrke forholdet mellom Norge og Russland. Samtidig har dette ogs\u00e5 blitt brukt i en st\u00f8rre russisk kamp internasjonalt om historieforst\u00e5else. Det har s\u00e6rlig blitt tydelig etter Russlands invasjon av Ukraina.<\/strong><\/p>\n

Av: Ragnhild Tvergrov Skare, praktikant i UTSYN<\/em><\/p>\n

\n

Denne dybdeartikkelen er et sammendrag av en bacheloroppgave, levert ved King’s College i London v\u00e5ren 2022, til toppkarakter. Hele oppgaven kan leses her<\/a>.<\/em><\/p>\n

En kortere versjon av denne artikkelen er ogs\u00e5 publisert som kronikk i Dagsavisen<\/a> og Nordlys<\/a>, 21.06.22.<\/em><\/p>\n

\n

V\u00e5ren 2017 fikk ordf\u00f8rer i Hasvik kommune, Eva D. Husby, en foresp\u00f8rsel fra russiske myndigheter. Foresp\u00f8rselen dreide seg om \u00e5 reise et sovjetisk krigsminnesmerke i kommunen, over seks sovjetiske piloter som d\u00f8de i en flykrasj ved fjellet Andotten i 1944.1 <\/sup><\/a>Minnesmerket ble avduket h\u00f8sten 2021 etter fire \u00e5r med samarbeid mellom kommunen og den russiske ambassaden i Oslo. Lignende prosjekter om minnesmerker i samarbeid med russiske myndigheter har ikke v\u00e6rt uvanlig i de nordligste fylkene i Norge. De siste \u00e5rene har flere monumenter blitt planlagt, \u00f8nsket eller reist i nord.2<\/sup><\/a><\/p>\n

Monumentene blir av noen sett p\u00e5 som en utstrakt h\u00e5nd for samarbeid fra russiske akt\u00f8rer. Andre stiller seg mer skeptisk til motivene bak monumentene, og timingen for foresp\u00f8rslene. Hvorfor ta initiativ til slike prosjekter n\u00e5, nesten et \u00e5rhundre etter krigen? Sannheten finnes kanskje et sted mellom disse to tolkningene.<\/p>\n

Prosjekter basert p\u00e5 felles historie har siden slutten av andre verdenskrig spilt en viktig rolle i \u00e5 styrke det bilaterale forholdet mellom Norge og Russland. Samtidig viser en grundig gjennomgang av hvordan Hasvik-monumentet har blitt brukt i russisk offentlig kommunikasjon, at prosjektet kan sees som en liten del av en st\u00f8rre russisk, politisk kamp om historieforst\u00e5else p\u00e5 den internasjonale arenaen. Denne kampen handler ikke om krutt og kanoner, men \u00e5 ha tolkningshegemoni over betente historiske hendelser knyttet til enkelte tidligere sovjetstater \u2013 det som i dag er Russlands \u00f8steuropeiske naboer.<\/p>\n

Det skaper et vanskelig dilemma for norske myndigheter. Hvordan b\u00f8r Norge forholde seg til slike foresp\u00f8rsler?<\/p>\n

Hasvik-monumentet i russisk kommunikasjon<\/h3>\n

Den 20. april i \u00e5r, bare to m\u00e5neder etter Russlands invasjon av Ukraina, holder talskvinnen for det russiske utenriksdepartementet, Maria Zakharova, en pressekonferanse i Kreml. Hun snakker f\u00f8rst litt om den kommende agendaen til utenriksminister Sergej Lavrov og utviklingen i Ukraina, f\u00f8r hun etter litt kommer til talepunktet om \u00abden internasjonale dagen for monumenter og kulturminner\u00bb. Her gir Zakharova en detaljert oversikt<\/a> over mer enn 70 forskjellige hendelser av vandalisme mot russiske minnesmerker i Latvia, Litauen, Estland, Polen, Slovakia, Tsjekkia, Ukraina og Moldova etter invasjonen av Ukraina. Etter den lange oppramsingen blir plutselig Norge nevnt. Hasvik-monumentet og norske akt\u00f8rer blir trukket frem av Zakharova som utmerkede eksempler p\u00e5 russisk samarbeid om historie, med andre stater. Hasvik-monumentet nevnes som eneste positive eksempel i oppramsingen.<\/p>\n

Dette er ikke f\u00f8rste gangen Hasvik-monumentet har f\u00e5tt oppmerksomhet helt i toppen av det russiske statsapparatet. I mars 2021 ble monumentet nevnt i et m\u00f8te<\/a> i den russiske \u00abVictory-komiteen\u00bb, hvor president Vladimir Putin og forsvarsminister Sergei Shoigu var til stede. M\u00f8tet handlet om hvordan Russland kan videreutvikle en \u00abpatriotisk utdannelse\u00bb for unge russere, og hvordan andre verdenskrig skal bli minnet. Monumentet blir presentert som et eksempel p\u00e5 hvordan stater b\u00f8r behandle russiske krigsminnesmerker, og Norge blir gitt skryt for hvordan vi tar vare p\u00e5 de mange minnesmerkene og krigsgravene vi har etter sovjetisk innsats i Norge under andre verdenskrig.<\/p>\n

I seg selv er dette bare en interessant observasjon og en anerkjennelse av det gode arbeidet norske akt\u00f8rer gj\u00f8r for \u00e5 ta vare p\u00e5 utenlandske krigsgraver og minnesmerker i Norge. Det som gj\u00f8r dette bemerkelsesverdig, er den st\u00f8rre kommunikasjonen det blir plassert inn i. Hver gang Norges behandling av minnesmerker eller krigsgraver nevnes, blir norske handlinger presentert som en kontrast til andre lands handlinger mot russiske minnesmerker eller historiske forst\u00e5elser generelt. Dette er s\u00e6rlig tydelig i Zakharovas uttalelser i april om h\u00e6rverk mot minnesmerker i en rekke land, mens Norge presenteres som eneste gode eksempel. Vi kan videre finne dette i flere uttalelser, hvor Norge presenteres som et positivt eksempel i kontrast til flere, hovedsakelig \u00f8steuropeiske land, og deres handlinger som Russland mener er problematiske.3<\/sup><\/a><\/p>\n

Med andre ord blir Norge brukt som en ubevisst alliert i et fors\u00f8k p\u00e5 \u00e5 dele land inn i vennlige og uvennlige, basert p\u00e5 hvordan de forholder seg til russisk historieforst\u00e5else. Andre land, som Serbia, har inntatt en lignende posisjon i russisk offisiell kommunikasjon. Serbiske myndigheters historieforst\u00e5else av andre verdenskrig \u2013 som Russland er enig i \u2013 blir ofte, b\u00e5de direkte og indirekte, satt opp mot handlingene til land som Ukraina eller de baltiske statene.4<\/sup><\/a><\/p>\n

En gjennomgang av den fire\u00e5rige prosessen rundt \u00e5 f\u00e5 reist Hasvik-monumentet viser videre at norske myndigheter ikke var en aktiv part i prosjektet. Kommunen har i stor grad m\u00e5ttet h\u00e5ndtere prosessen alene, uten at det fantes retningslinjer for hvordan en kommune skal behandle en slik foresp\u00f8rsel fra fremmede stater. Selv om prosjektet m\u00e5tte vente p\u00e5 sentral godkjenning f\u00f8r det kunne bli gjennomf\u00f8rt, var dette fordi kommunen p\u00e5 eget initiativ \u00f8nsket at norske myndigheter skulle godkjenne monumentet f\u00f8r det ble reist. Dette betyr at hadde det ikke v\u00e6rt for en \u00e5rv\u00e5ken ordf\u00f8rer og kommunestyre, kunne prosjektet blitt gjennomf\u00f8rt uten noen form for statlig involvering.<\/p>\n

Funnene i russisk statlig kommunikasjon viser at minnesmerket og Norges handlinger blir aktivt brukt av russiske myndigheter for \u00e5 fremme deres foretrukne historiske syn, og for \u00e5 skille mellom stater som er vennlige og uvennlige mot russisk historisk forst\u00e5else. Vi b\u00f8r med andre ord v\u00e6re mer bevisste rundt slike foresp\u00f8rsler, da de fort kan brukes p\u00e5 en m\u00e5te vi ikke har kontroll over eller er enig i.<\/p>\n

Hvorfor er dette s\u00e5 problematisk og hvorfor burde norske myndigheter v\u00e6rt mer involvert i Hasvik-monumentet?<\/p>\n

Russiske myndigheters bruk av historie for politiske m\u00e5l<\/h3>\n

Russland har, spesielt siden 2012, brukt historieformidling om andre verdenskrig som en aktiv del av en strategi for \u00e5 oppn\u00e5 politiske m\u00e5l \u2013 b\u00e5de innad i Russland og internasjonalt.5<\/sup><\/a> Dette blir iverksatt av forskjellige russiske akt\u00f8rer, som deler av statsapparatet, statskontrollerte russiske medier, deler av akademia, og et nettverk av organisasjoner med tilknytning til Kreml.6<\/sup><\/a> Innad i Russland blir historie brukt for \u00e5 samle nasjonen under en felles historisk fortid og legitimere det autorit\u00e6re styresettet i Russland. Internasjonalt brukes andre verdenskrig enten gjennom \u00abminnekriger\u00bb, eller gjennom \u00abminnediplomati\u00bb med land som Norge. Minnekrigene Russland f\u00f8rer er en politisk uenighet med enkelte av de tidligere sovjetstatene og medlemmene av Warszawapakten, om hvordan visse historiske begivenheter skal forst\u00e5s og formidles. Minnediplomati inneb\u00e6rer at stater eller politiske grupper eksporterer sin egen minne-praksis og historiske fortellinger.<\/p>\n

Russisk historieforst\u00e5else inneb\u00e6rer et syn hvor Sovjetunionen ikke okkuperte, men frigjorde \u00d8st-Europa. Vesten lot Sovjetunionen lide seg gjennom krigen helt alene og ingen russere samarbeidet med nazistene.7<\/sup><\/a> Dette passer d\u00e5rlig inn i hvordan flere \u00f8steuropeiske land, spesielt de baltiske landene, erfarte den russiske \u00abfrigj\u00f8ringen\u00bb etter krigen. Russlands s\u00e5kalte \u00abfrigj\u00f8ring\u00bb var heller starten p\u00e5 en ny okkupasjon. Denne uenigheten mellom Russland og de \u00f8steuropeiske landene om hvordan \u00abfrigj\u00f8ringen\u00bb av de \u00f8steuropeiske landene skal forst\u00e5s og formidles har skapt en minnekrig som i \u00f8kende grad har f\u00e5tt en geopolitisk dimensjon. Et eksempel er St. George-b\u00e5ndet som blir brukt av mange p\u00e5 den russiske seiersdagen 9. mai hvert \u00e5r. B\u00e5ndet har blitt eksportert via russiske ambassader rundt om i verden til mer enn 90 land, og delt ut til forbipasserende i de respektive landene. I England har til og med medlemmer av det britiske arbeiderpartiet blitt avbildet med b\u00e5ndet. Det som ikke har blitt kommunisert sammen med eksporten av b\u00e5ndet, er at det de siste \u00e5rene har f\u00e5tt en dobbel betydning, som et symbol p\u00e5 st\u00f8tte for russisk aggresjon i Ukraina. P\u00e5 denne m\u00e5ten har russiske myndigheter \u00absmuglet\u00bb sitt geopolitiske standpunkt inn i andre land ved \u00e5 eksportere bruken av b\u00e5ndet.<\/p>\n

Den russiske aggresjonen mot Ukraina har i \u00f8kende grad blitt knyttet opp mot russisk forst\u00e5else av andre verdenskrig. I retorikken som f\u00f8res av Russland blir andre verdenskrig ofte brukt som en sentral begrunnelse for hvorfor Russland har g\u00e5tt inn i Ukraina. I talen Putin holdt den 24. februar<\/a> sa han eksempelvis at Sovjetunionen gjorde, som Russland gj\u00f8r n\u00e5, hva som helst for \u00e5 unng\u00e5 krig i 1941. Videre sier han at krig ble uunng\u00e5elig da, som n\u00e5, grunnet en eksistensiell og presserende nazitrussel. Parallellen mellom dagens krig og andre verdenskrig er ogs\u00e5 tydelig i symbolikken brukt av russiske myndigheter. Symboler som St. George-b\u00e5ndet har i stor grad blitt tatt i bruk av pro-russiske akt\u00f8rer for \u00e5 symbolisere st\u00f8tte til krigen.8<\/sup><\/a> Dette viser at den russiske historieforst\u00e5elsen har en geopolitisk dimensjon som blir eksportert gjennom russisk minnediplomati for \u00e5 begrunne landets geopolitiske handlinger.<\/p>\n

Hva kan norske myndigheter gj\u00f8re?<\/h3>\n

I en slik kontekst er det ikke vanskelig \u00e5 forst\u00e5 hvorfor det er s\u00e5 problematisk at Russland bruker Hasvik-monumentet og Norge som en del av sin minnepolitikk, uten at norske myndigheter er mer aktive i prosessen. Russisk bruk av minnediplomati mot stater som Norge er ikke bare ment for \u00e5 skape samhold innad i den russiske befolkningen, ved \u00e5 presentere monumentet i Hasvik som et bevis for at russisk historieforst\u00e5else har allierte internasjonalt. Det blir ogs\u00e5 brukt for \u00e5 utfordre geopolitiske rivalers historieforst\u00e5elser i minnekrigene Russland f\u00f8rer med enkelte av sine naboland.<\/p>\n

Ved \u00e5 blindt godta og ta del i russiske historiske tradisjoner, godtar man ogs\u00e5 den geopolitiske symbolikken som denne historieforst\u00e5elsen inneb\u00e6rer. Akademikeren Jade McGlynn skriver dette i sin case-studie om hvordan minnediplomati blir brukt av Russland i Serbia: \u201cleading Russian politicians depict Russia as a country that has reconnected with its past and historical truth, a process that enables it to provide a civilizational alternative to the West (\u2026) In this context, Russia can cite Serbia as another country following Russia\u2019s path and, by extension, justifying the Russian government\u2019s increasingly messianic depiction of its country\u2019s global role\u201d.9<\/sup><\/a><\/p>\n

Monumentet i Hasvik har p\u00e5dratt seg en lignende rolle i russisk kommunikasjon, med Norge som enda et eksempel p\u00e5 et land som f\u00f8lger Russlands historiske forst\u00e5else.<\/p>\n

Det er viktig \u00e5 p\u00e5peke at Norge p\u00e5 ingen m\u00e5te tar til seg hele den russiske historieforst\u00e5elsen ved \u00e5 reise et monument. Slike prosjekter kan v\u00e6re positive og har v\u00e6rt med p\u00e5 \u00e5 skape et bedre forhold mellom Norge og Russland. Men det at monumentet og Norge har blitt tildelt en utilsiktet rolle som en russisk alliert i Russlands kommunikasjon om minnekriger med geopolitiske konsekvenser, gj\u00f8r at den manglende innblandingen fra norske myndigheters side er alarmerende. Om Norge blindt godtar russiske foresp\u00f8rsler om historiske prosjekter og samarbeid kan dette inneb\u00e6re at vi ogs\u00e5 godtar de mer problematiske sidene av russisk historiebruk.<\/p>\n

Norske myndigheter b\u00f8r derfor utvikle retningslinjer og rutiner for hvordan slike henvendelser b\u00f8r m\u00f8tes i fremtiden. Selv om denne problemstillingen neppe blir veldig aktuell i n\u00e6rmeste fremtid siden det meste av samarbeidet med Russland n\u00e5 er suspendert, er den fortsatt relevant. Som v\u00e5r nabo er det sannsynlig at foresp\u00f8rsler om felles krigsminnesmerker p\u00e5 ny vil komme p\u00e5 lang sikt, for eksempel for \u00e5 bedre forholdet og gjenoppbygge samarbeid. N\u00e5 er nettopp tiden for \u00e5 bygge beredskap, slik at retningslinjer og informasjon til norske kommuner og akt\u00f8rer er p\u00e5 plass den dagen vi m\u00e5 begynne \u00e5 forholde oss til Russland igjen.<\/p>\n

En liten kommune med tusen innbyggere skal ikke alene v\u00e6re n\u00f8dt til \u00e5 bestemme om et prosjekt liknende dette skal gjennomf\u00f8res n\u00e5r det senere har vist seg \u00e5 bli brukt av toppen i det russiske statsapparatet som komponenter i russiske minnekriger.<\/p>\n

 <\/p>\n

Fotnoter<\/h3>\n
    \n
  1. Husby, E. D. (2020). Minnesmerket \u2013 om krigen som var og mange sp\u00f8rsm\u00e5l uten svar. Oslo: Kolofon forlag.<\/li>\n
  2. Langemyr, H. B. (2021, April 26). \u2013 Manglende sikkerhetspolitisk ryggmargsrefleks<\/a>. Hentet November 3, 2021.<\/li>\n
  3. Se oppgaven for flere eksempler.<\/li>\n
  4. McGlynn, J., & Dureinovic, J. (2022). The alliance of Victory: Russo-Serbian memory diplomacy. Memory Studies, ss. 1-16.<\/li>\n
  5. Se for eksempel: Domanska, M. (2019, December 31). The myth of the Great Patriotic War as a tool of the Kremlin\u2019s great power policy. Centre for Eastern Studies(316), ss. 1-10, McGlynn, J., & Dureinovic, J. (2022). The alliance of Victory: Russo-Serbian memory diplomacy. Memory Studies, ss. 1-16, eller oppgaven for flere eksempler.<\/li>\n
  6. Domanska, M. (2019, December 31). The myth of the Great Patriotic War as a tool of the Kremlin\u2019s great power policy. Centre for Eastern Studies(316), ss. 1-10.<\/li>\n
  7. McGlynn, J. (2021). Moscow Is Using Memory Diplomacy to Export Its Narrative to the World<\/a>. Hentet April 26, 2022.<\/li>\n
  8. Garner, I. (2022, March 26). Russia and Ukraine Are Fighting for the Legacy of World War II Both countries draw on potent wartime myths<\/a>. Hentet April 28, 2022.<\/li>\n
  9. McGlynn, J. (2021). Moscow Is Using Memory Diplomacy to Export Its Narrative to the World<\/a>. Hentet April 26, 2022.<\/li>\n<\/ol>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

    Siden slutten av andre verdenskrig har krigsmonumenter over falne sovjetiske soldater i Norge spilt en viktig rolle for \u00e5 styrke forholdet mellom Norge og Russland. Samtidig har dette ogs\u00e5 blitt brukt i en st\u00f8rre russisk kamp internasjonalt om historieforst\u00e5else. Det har s\u00e6rlig blitt tydelig etter Russlands invasjon av Ukraina. Av: Ragnhild Tvergrov Skare, praktikant i…<\/p>\n","protected":false},"author":2,"featured_media":3560,"comment_status":"closed","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"footnotes":""},"categories":[21,8,22,5,20],"tags":[],"class_list":["post-3757","post","type-post","status-publish","format-standard","has-post-thumbnail","hentry","category-desinformasjon-og-pavirkning","category-kronikk","category-moderne-trusler","category-nordomraadene","category-russland"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/utsyn2.komhit.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/3757","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/utsyn2.komhit.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/utsyn2.komhit.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/utsyn2.komhit.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/users\/2"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/utsyn2.komhit.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=3757"}],"version-history":[{"count":1,"href":"https:\/\/utsyn2.komhit.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/3757\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":6393,"href":"https:\/\/utsyn2.komhit.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/3757\/revisions\/6393"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/utsyn2.komhit.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=3757"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/utsyn2.komhit.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=3757"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/utsyn2.komhit.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=3757"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}