{"id":3771,"date":"2022-03-15T12:25:13","date_gmt":"2022-03-15T11:25:13","guid":{"rendered":"https:\/\/utsyn.komhit.com\/?p=3771"},"modified":"2026-11-02T16:39:13","modified_gmt":"2026-11-02T16:39:13","slug":"opposisjonens-rolle-er-spesielt-viktig-i-krisetid","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/utsyn2.komhit.com\/index.php\/2022\/03\/15\/opposisjonens-rolle-er-spesielt-viktig-i-krisetid\/","title":{"rendered":"Opposisjonens rolle er spesielt viktig i krisetid"},"content":{"rendered":"

Den politiske opposisjonen har lettvinte dager for tiden, men krigstid er ikke tidspunktet for \u00e5 score billige politiske poenger. Samtidig m\u00e5 Jonas Gahr St\u00f8re lytte n\u00f8ye n\u00e5r opposisjonen taler.<\/strong><\/p>\n

Av: Hedda Langemyr, daglig leder i UTSYN<\/em><\/p>\n

N\u00e5 m\u00e5 vi v\u00e6re forberedt p\u00e5 t\u00f8ffere tider. Sosial uro og politisk konflikt vil gj\u00f8re oss mer s\u00e5rbare og langt lettere \u00e5 utnytte for utenlandske trusselakt\u00f8rer som Russland og Kina. Derfor m\u00e5 regjeringen lytte til opposisjonen. Ikke fordi de alltid har rett, men for \u00e5 holde landet samlet.<\/p>\n

For en dr\u00f8y uke siden sto statsminister Jonas Gahr St\u00f8re p\u00e5 talerstolen i Stortinget. Der snakket han om konsekvensene av Ukraina-krigen for Norge, om hvordan krigen p\u00e5virker \u00abv\u00e5r hverdag og v\u00e5re daglige liv\u00bb. St\u00f8res budskap var tydelig og klart: \u00abDen \u00f8kte spenningen medf\u00f8rer \u00f8kt risiko for aktivitet som utfordrer v\u00e5r samfunnssikkerhet\u00bb.<\/p>\n

At Ukraina-krigen kommer til \u00e5 \u00abutfordre v\u00e5r samfunnssikkerhet\u00bb er en \u00e5penbar eufemisme, en forskj\u00f8nning av noe som kommer til \u00e5 bli stygt. Det er de ordene en politisk leder bruker n\u00e5r han eller hun vet det blir verre, og vil si tydelig fra om at de forst\u00e5r situasjonen, men ikke \u00f8nsker \u00e5 bidra til \u00e5 piske opp stemningen.<\/p>\n

Det er nemlig ingen tvil om at det kommer til \u00e5 bli verre. Energimarkedet har sendt str\u00f8mpriser og drivstoffpriser i v\u00e6ret. Begge deler vil sannsynligvis fortsette \u00e5 \u00f8ke. De \u00f8kte energiprisene f\u00e5r konsekvenser ogs\u00e5 for matvareprisene som forsterkes av \u00f8kte kunstgj\u00f8dselpriser og at Russland og Ukraina, som to av verdens st\u00f8rste korneksport\u00f8rer, er i krig. I Norge vil de \u00f8kte prisene p\u00e5 mat og bensin sl\u00e5 ut i krav om \u00f8kte l\u00f8nninger og krav om personskattekutt. Konsekvensen er \u00f8kte renter og en prisspiral som ingen vet hvor ender.<\/p>\n

De \u00f8kte prisene vil treffe hardt \u2013 til tross for at vi i Norge er bedre stilt enn de fleste. Men vi er ogs\u00e5 vant til \u00e5 ha det bra, sammenlignet med veldig mange andre land. Den norske modellen har s\u00f8rget for at forskjellene mellom h\u00f8y og lav er s\u00e5 sm\u00e5 at selv mange minstepensjonister har r\u00e5d til en sydentur \u2013 men slik vil det ikke n\u00f8dvendigvis alltid v\u00e6re.<\/p>\n

Den politiske opposisjonen har derfor befriende lettvinte dager for tiden. L\u00f8sningene deres sitter tett: Krav om \u00e5 kutte avgifter p\u00e5 drivstoff, krav om str\u00f8mst\u00f8tte til bedrifter, krav om \u00e5 gjenopprette nasjonale kornlagre, krav om skattekutt, krav om kutt i moms, krav om mer politisk kontroll over str\u00f8mmarkedet, krav om kutt i CO\u2082-avgiften og krav om \u00f8kning i CO\u2082-avgiften Men selv om de kan ha gode poenger er det nettopp i krigstid at interessegrupper, sivilsamfunn og opposisjon m\u00e5 kjenne sin bes\u00f8kelsestid. Skal alle interesseakt\u00f8rer og opposisjonspartier begynne \u00e5 krige i kommentarfeltene mot \u00f8kte matpriser, bensinpriser og str\u00f8mpriser \u2013 hva slags b\u00f8lger av misn\u00f8ye i befolkningen bidrar de til \u00e5 forsterke da?<\/p>\n

Samtidig er ikke dette tiden for regjeringen \u00e5 avfeie opposisjonen. Opposisjonens rolle er spesielt viktig i krisetid.<\/p>\n

Hvorfor? For det f\u00f8rste fordi opposisjonen er en populistisk lyttepost og et demokratisk korrektiv til en politisk ledelse som er henvist til byr\u00e5kratiets mer n\u00f8kterne og blasse fargepalett.<\/p>\n

Men det finnes ogs\u00e5 et mye viktigere poeng, og det er at opposisjonen m\u00e5lb\u00e6rer viktige stemmer og str\u00f8mninger i befolkningen. Det har en selvstendig demokratisk verdi at noen politikere artikulerer disse ideene og l\u00f8fter dem opp p\u00e5 en rikspolitisk arena: Det gj\u00f8r at flere f\u00f8ler seg representert og h\u00f8rt, interessene deres er ivaretatt, behovene er kommunisert av, blant og til v\u00e5re folkevalgte. Verdien av dette er vanskelig \u00e5 overvurdere. Dette er s\u00e6rdeles viktig, i en situasjon hvor \u00abden \u00f8kte spenningen kommer til \u00e5 p\u00e5virke v\u00e5r hverdag og v\u00e5re daglige liv\u00bb i st\u00f8rre og st\u00f8rre grad.<\/p>\n

Det handler ikke bare om \u00e5 unng\u00e5 demonstrasjoner eller oppr\u00f8r mot bensinpriser og matvarepriser. Det handler mest av alt om \u00e5 unng\u00e5 at folk mister tillit til politikken. Krigen i Ukraina gj\u00f8r oss langt mer utsatt for milit\u00e6re og ikke-milit\u00e6re trusler mot v\u00e5re demokratier i Europa. Krigen har ogs\u00e5 blitt omtalt som en av de verste (des)informasjonskrigene noensinne. Dette sl\u00e5r inn i v\u00e5re hjemlige debatter som en forsterkende faktor, s\u00e6rlig i sosiale medier. I en slik kontekst er det helt avgj\u00f8rende \u00e5 unng\u00e5 at slik frustrasjon og misn\u00f8ye gj\u00f8r oss mer s\u00e5rbare, blant annet for fremst\u00f8t fra eksterne akt\u00f8rer for \u00e5 \u00f8ke splittelsene i befolkningen, skape mer uro og skade kompromissviljen som er helt n\u00f8dvendig for god politikkutvikling. Om ikke folk ser at politikken gir dem l\u00f8sninger de trenger n\u00e5, er veien kort til populistiske ensakspartier, slik vi s\u00e5 under det norske bompengeoppr\u00f8ret i 2019. Eller som vi har sett i en rekke europeiske land; at det leder folk mot ytterligg\u00e5ende partier og ledere, som i Russland, Polen og Ungarn, men ogs\u00e5 i v\u00e5r egen vestre del av Europa.<\/p>\n

Det finnes en tredje grunn til at opposisjonen b\u00f8r f\u00e5 en st\u00f8rre andel av politikernes oppmerksomhet enn ellers. Det er at politisk ansvarliggj\u00f8ring er viktig for at s\u00e5 mange av beslutningstakerne som mulig l\u00f8fter blikket og fremmer forslag innenfor rammene av hva som er rimelig og mulig. I Norge stemmer n\u00e5 nesten hver femte velger p\u00e5 fl\u00f8ypartier. Det er fullt tenkelig at om f\u00e5 m\u00e5neder kan denne andelen ha \u00f8kt betydelig. Sosiale medier er allerede en autoritativ formidler av falske nyheter og halvsannheter. \u00d8kte matvarepriser og bensinpriser vil bli en ytterligere kilde til sterke f\u00f8lelsesmessige str\u00f8mninger. \u00c5 foresl\u00e5 saker som tilfredsstiller de enkelte velgergruppene f\u00f8lelsesmessig er ikke n\u00f8dvendigvis god langsiktig politikk for et land i krise- og krigstid. Den dagen Jonas Gahr St\u00f8re inviterer alle partier \u2013 inkludert fl\u00f8ypartiene \u2013 til \u00e5 komme med l\u00f8sninger vil det sannsynligvis gj\u00f8re at selv de mest lettvinte populistene vi har i dette landet retter seg i ryggen.<\/p>\n

Det viktigste statsminister Jonas Gahr St\u00f8re kan gj\u00f8re de neste m\u00e5nedene er m\u00f8ter og tett dialog med alle partier, og lytte til opposisjonen som om de var regjeringskolleger.<\/p>\n

Ikke fordi opposisjonen alltid har rett \u2013 men fordi \u00e5 holde landet samlet n\u00e5 er et veldig godt svar p\u00e5 hans egne ord om at Ukraina-situasjonen utfordrer v\u00e5r egen samfunnssikkerhet, b\u00e5de innenfra og utenfra.<\/p>\n

 <\/p>\n

Kronikken ble f\u00f8rst publisert i Dagsavisen<\/a>, 14. mars 2022.<\/em><\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

Den politiske opposisjonen har lettvinte dager for tiden, men krigstid er ikke tidspunktet for \u00e5 score billige politiske poenger. Samtidig m\u00e5 Jonas Gahr St\u00f8re lytte n\u00f8ye n\u00e5r opposisjonen taler. Av: Hedda Langemyr, daglig leder i UTSYN N\u00e5 m\u00e5 vi v\u00e6re forberedt p\u00e5 t\u00f8ffere tider. Sosial uro og politisk konflikt vil gj\u00f8re oss mer s\u00e5rbare og…<\/p>\n","protected":false},"author":2,"featured_media":3772,"comment_status":"closed","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"footnotes":""},"categories":[8,23],"tags":[],"class_list":["post-3771","post","type-post","status-publish","format-standard","has-post-thumbnail","hentry","category-kronikk","category-tillit-og-demokrati"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/utsyn2.komhit.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/3771","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/utsyn2.komhit.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/utsyn2.komhit.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/utsyn2.komhit.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/users\/2"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/utsyn2.komhit.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=3771"}],"version-history":[{"count":1,"href":"https:\/\/utsyn2.komhit.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/3771\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":6387,"href":"https:\/\/utsyn2.komhit.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/3771\/revisions\/6387"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/utsyn2.komhit.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=3771"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/utsyn2.komhit.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=3771"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/utsyn2.komhit.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=3771"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}