{"id":3778,"date":"2022-03-18T13:20:34","date_gmt":"2022-03-18T12:20:34","guid":{"rendered":"https:\/\/utsyn.komhit.com\/?p=3778"},"modified":"2026-11-02T16:39:13","modified_gmt":"2026-11-02T16:39:13","slug":"blindsone-europa","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/utsyn2.komhit.com\/index.php\/2022\/03\/18\/blindsone-europa\/","title":{"rendered":"Blindsone Europa"},"content":{"rendered":"

I \u00e5revis har Norge nedprioritert sikkerhet og samarbeid i Europa. Det er hverken betryggende eller klokt.<\/strong><\/p>\n

Av: Ingrid Vik og Hedda Langemyr, UTSYN<\/em><\/p>\n

Da Arbeiderpartiet overtok Utenriksdepartementet (UD) i oktober 2021, var troppeoppbyggingen for lengst i gang langs den russisk-ukrainske grensen. Det f\u00f8rste den nye ledelsen gjorde, var \u00e5 sope inn det som fantes av ikke tildelte penger til nye prioriterte omr\u00e5der.<\/p>\n

P\u00e5 listen sto ikke sikkerhet og samarbeid i Europa. Tvert om m\u00e5tte Europa-avdelingen, inkludert seksjon for S\u00f8r\u00f8st-Europa, avgi midler til nye prosjekter. I lys av det vi n\u00e5 vet, er dette n\u00e6rmest uforst\u00e5elig.<\/p>\n

Samtidig handler det om mye mer enn dagens regjering. I \u00e5revis er sikkerhet og samarbeid i Europa blitt nedprioritert.<\/p>\n

Det har skjedd til tross for at sikkerhetspolitiske fagmilj\u00f8er i en \u00e5rrekke har pekt p\u00e5 hvordan blant annet et d\u00e5rligere forhold mellom Russland og Nato har p\u00e5virket utviklingen i deler av Europa i negativ retning.<\/p>\n

Norge har som kjent ambisjoner p\u00e5 en rekke omr\u00e5der knyttet til fred og forsoning \u2013 hvilket er meningsfullt p\u00e5 mange niv\u00e5er.<\/p>\n

Blindsonen er imidlertid sl\u00e5ende om det som til syvende og sist er det viktigste: sikkerhet og stabilitet i v\u00e5re egne n\u00e6romr\u00e5der.<\/p>\n

Hva slags blikk har vi p\u00e5 verden?<\/h3>\n

Hva forteller dette om norsk utenrikspolitikk?<\/p>\n

Hva slags blikk har v\u00e5re politikere og embetsverk p\u00e5 verden n\u00e5r det som defineres som interesser, ikke inkluderer et sterkt engasjement for fred og sikkerhet i v\u00e5re umiddelbare n\u00e6romr\u00e5der?<\/p>\n

Hvorfor har vi ikke en tydelig freds- og stabilitetsbevarende politikk i de omr\u00e5dene i Europa som har v\u00e6rt ustabile i lang tid \u2013 og som ytterligere destabiliseres n\u00e5 p\u00e5 grunn av krigen \u00f8st i Europa?<\/p>\n

Kort sagt, hvorfor ble Venezuela og Colombia satt h\u00f8yest p\u00e5 prioriteringslisten i norsk fred- og forsoningsdiplomati, mens alle knapper lyste r\u00f8dt i nabolaget?<\/p>\n

Her er tre mulige forklaringer:<\/p>\n

1. En betydelig grad av naivitet i troen p\u00e5 et evig fredelig Europa.<\/p>\n

Det til tross for at det har p\u00e5g\u00e5tt krigshandlinger i Ukraina siden 2014, til tross for at Balkan-landene er preget av dyp og \u00f8kende ustabilitet, og til tross for at flere land i \u00d8st-Europa beveger seg i autorit\u00e6r retning.<\/p>\n

Til tross for at splittelsene innad i EU lenge gjorde unionen handlingslammet og svak. Til tross for at spenningene har \u00f8kt i nordomr\u00e5dene.<\/p>\n

Likevel har ikke Europa v\u00e6rt p\u00e5 det norske fred- og forsoningskartet p\u00e5 mange \u00e5r, hverken \u00f8konomisk eller engasjementsmessig.<\/p>\n

2. Dernest handler det om UD selv.<\/p>\n

Hvorfor er det mer karrierefremmende \u00e5 v\u00e6re engasjert i freds- og forsoningsarbeid langt unna enn det er \u00e5 drive stabilitetsfremmende arbeid i Europa?<\/p>\n

Prestisjen i UD rundt fredsdiplomatiet blir tydelig n\u00e5r man ser p\u00e5 biografien til dagens toppdiplomater. Mange av disse har mer erfaring fra Sri Lanka, Midt\u00f8sten eller Sudan enn fra konfliktomr\u00e5der i Europa.<\/p>\n

Poenget er ikke at fred og forsoning ute ikke er viktig. Eller at vi ikke skal gj\u00f8re det. Problemet er hvis det gj\u00f8res p\u00e5 bekostning av noe som er enda viktigere for norsk sikkerhet.<\/p>\n

3. Sist, men ikke minst, handler det om g\u00e5 fra ord til handling.<\/p>\n

Det mangler ikke gode analyser og strategier. Sp\u00f8rsm\u00e5let er heller om UD har tatt inn over seg v\u00e5r langt mer realpolitisk krevende tidsalder, eller om de fortsatt henger igjen i 1990-tallets h\u00e5pefulle fredsengasjement.<\/p>\n

Retorisk ble idealismen erstattet med norske interesser allerede etter millenniumsskiftet. I praksis er det derimot mye som henger igjen. Det skyldes flere ting, inkludert treghet i et tungt system med hensyn til organisering, arbeidsdeling og budsjettstrukturer.<\/p>\n

Dette forsterkes av skott innad i utenrikstjenesten, blant annet mellom dem som jobber med \u00abtradisjonell\u00bb utenrikspolitikk, og dem som jobber med fred og forsoning.<\/p>\n

Penger er egentlig ikke problemet. Vi er, som statsministeren selv formulerte det i forbindelse med Taliban-bes\u00f8ket, en \u00f8konomisk og demokratisk overskuddsnasjon. Samtidig har det gjennom flere \u00e5r v\u00e6rt drevet osteh\u00f8velkutt p\u00e5 UDs driftsbudsjett, noe som igjen har lagt press p\u00e5 deler av utenrikstjenesten.<\/p>\n

Det skjer i en tid hvor vi trenger mer diplomati og utvikling av sterkere internasjonale nettverk, ikke minst i Europa.<\/p>\n

St\u00e5r overfor en massiv flyktningkrise<\/h3>\n

N\u00e5r vi n\u00e5 st\u00e5r overfor en ny virkelighet med krig i Europa, m\u00e5 vi sp\u00f8rre oss om hva v\u00e5re egentlige interesser er. \u00c5penbart handler det om sikkerhet og stabilitet. Om \u00e5 bevare demokratiet og sikre v\u00e5re kjerneverdier.<\/p>\n

Akkurat n\u00e5 er det ingen som vet hvordan utfallet av krigen vil bli. Men vi kan anta noe. For eksempel at Europa st\u00e5r overfor en massiv flyktningkrise som over tid vil kunne utfordre stabilitet og enhet innad i Europa og innad i de enkelte landene.<\/p>\n

Erfaringsmessig er ikke Europa spesielt god p\u00e5 \u00e5 h\u00e5ndtere flyktningkriser. S\u00e5nn sett l\u00e6rte Russland mye av det som skjedde i 2015. Det er lett \u00e5 tenke seg at om ett eller to \u00e5r, n\u00e5r en slags ny normal har senket seg, s\u00e5 er debattene og holdningene til millioner av ukrainske flyktninger noen ganske andre enn i dag.<\/p>\n

Er vi forberedt p\u00e5 det?<\/p>\n

Stabiliteten i land p\u00e5 Balkan<\/h3>\n

Vi vet ogs\u00e5 at krigen utfordrer stabilitet i land p\u00e5 Balkan. Land som allerede opplever presset fra \u00f8kt konflikt mellom \u00f8st og vest, og som allerede er ustabile og s\u00e5rbare for konflikt. Land med mennesker som er emosjonelt og sivilisatorisk knyttet til Russland.<\/p>\n

En stor andel av befolkningen i land som Serbia, Makedonia og Bulgaria har fortsatt sine hjerter i \u00f8st, selv om deres \u00f8konomiske og praktiske interesser peker vest.<\/p>\n

Denne s\u00e5rbarheten blir selvsagt utnyttet for det den er verdt, og vil fort kunne f\u00f8re konflikten inn i andre deler av Europa.<\/p>\n

B\u00f8r revidere prioriteringer<\/h3>\n

Hva m\u00e5 Norge n\u00e5 gj\u00f8re?<\/p>\n

For det f\u00f8rste b\u00f8r regjeringens viktige prioriteringer av nordomr\u00e5dene revideres til bedre \u00e5 passe dagens realiteter. Dernest m\u00e5 engasjementet i Europa \u00f8ke, s\u00e6rlig i s\u00f8r og \u00f8st.<\/p>\n

Utfordringen g\u00e5r derfor til UD og til Stortinget: S\u00f8rg for at budsjetter og engasjement gjenspeiler dagens trusselbilde og norske interesser.<\/p>\n

Langt st\u00f8rre ressurser m\u00e5 kanaliseres for \u00e5 bidra til \u00e5 sikre demokrati, stabilitet og fred i Europa.<\/p>\n

 <\/p>\n

Kronikken ble f\u00f8rst publisert i Aftenposten<\/a> 15. mars 2022.<\/em><\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

I \u00e5revis har Norge nedprioritert sikkerhet og samarbeid i Europa. Det er hverken betryggende eller klokt. Av: Ingrid Vik og Hedda Langemyr, UTSYN Da Arbeiderpartiet overtok Utenriksdepartementet (UD) i oktober 2021, var troppeoppbyggingen for lengst i gang langs den russisk-ukrainske grensen. Det f\u00f8rste den nye ledelsen gjorde, var \u00e5 sope inn det som fantes av…<\/p>\n","protected":false},"author":2,"featured_media":3780,"comment_status":"closed","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"footnotes":""},"categories":[8,9],"tags":[],"class_list":["post-3778","post","type-post","status-publish","format-standard","has-post-thumbnail","hentry","category-kronikk","category-nato-og-europa"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/utsyn2.komhit.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/3778","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/utsyn2.komhit.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/utsyn2.komhit.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/utsyn2.komhit.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/users\/2"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/utsyn2.komhit.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=3778"}],"version-history":[{"count":1,"href":"https:\/\/utsyn2.komhit.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/3778\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":6388,"href":"https:\/\/utsyn2.komhit.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/3778\/revisions\/6388"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/utsyn2.komhit.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=3778"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/utsyn2.komhit.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=3778"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/utsyn2.komhit.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=3778"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}