{"id":3832,"date":"2022-11-08T17:35:30","date_gmt":"2022-11-08T16:35:30","guid":{"rendered":"https:\/\/utsyn.komhit.com\/?p=3832"},"modified":"2026-11-02T16:39:14","modified_gmt":"2026-11-02T16:39:14","slug":"pa-forelesning-med-fienden","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/utsyn2.komhit.com\/index.php\/2022\/11\/08\/pa-forelesning-med-fienden\/","title":{"rendered":"P\u00e5 forelesning med fienden"},"content":{"rendered":"

Det finnes enorme mengder sivil informasjon som er nyttig for utenlandske interesser. Det meste er verken topphemmelig eller klassifisert.<\/strong><\/p>\n

Saken om den angivelige russiske agenten som ble p\u00e5grepet p\u00e5 vei til jobb ved Universitetet i Troms\u00f8 nylig, har f\u00e5tt mye oppmerksomhet \u2013 b\u00e5de nasjonalt og internasjonalt. Det tilh\u00f8rer sjeldenhetene at en illegalist blir p\u00e5grepet i Norge, det vil si en person som over tid har hatt falsk identitet i sivilsamfunnet for \u00e5 legge til rette for et annet lands etterretningsoperasjoner. Et forskningsnettverk er infiltrert.<\/p>\n

Hvem har ansvaret?<\/p>\n

For det f\u00f8rste er det litt rart at ledelsen ved UiT blir s\u00e5 sjokkert over at dette skjer. Det har lenge v\u00e6rt snakket om \u00f8kt etterretning i nord. De \u00e5pne trusselvurderingene har i flere runder eksplisitt p\u00e5pekt at akademia er en yndet sektor b\u00e5de for spionasje og for \u00e5 skaffe etterretningsinformasjon. Et forskningsnettverk som attp\u00e5til jobber med sammensatte og hybride trusler er selvsagt et ekstra interessant m\u00e5l.<\/p>\n

Debatten i ettertid har g\u00e5tt mellom blant annet tidligere etterretningsleder Ola Kaldager og professor ved UiT Gunhild Hoogensen Gj\u00f8rv. Kaldager sitt poeng har v\u00e6rt at man b\u00f8r styre unna kinesiske og russiske forskere i forskning p\u00e5 nasjonal sikkerhet. Det er det ikke veldig vanskelig \u00e5 v\u00e6re enig i, men det vil imidlertid ikke hjelpe stort. Mange av de som spionerer for stormaktene rundt omkring i verden kommer ofte fra tredjeland. \u00c5 bare utelukke de landene som utgj\u00f8r den st\u00f8rste direkte trusselen for oss vil kunne redusere trykket noe, men ikke ha all verdens betydning. Dessuten vil det bidra til stigmatisering av disse nasjonalitetene ved universitetet, noe som kan skape un\u00f8dige splittelser internt i fagmilj\u00f8et, slik professorer og ledelsen ved UiT hevder.<\/p>\n

For det andre har det v\u00e6rt diskusjon om hvor ansvaret for \u00e5 forebygge slike hendelser ligger. Her har universitetets talspersoner v\u00e6rt tydelige p\u00e5 at de ikke er etterretningsoffiserer, og at det er PST sin jobb \u00e5 gripe inn hvis de oppdager at forskere kommer hit under falskt dekke. For litt over en uke siden uttalte rektor Dag Rune Olsen seg til Khrono: \u00abDet er ikke en oppgave et universitet skal pr\u00f8ve \u00e5 gj\u00f8re bedre enn myndighetene som har ansvar for det\u00bb, sa han med henvisning til at UDI hadde gitt mannen oppholdstillatelse og at det egentlig ikke var s\u00e6rlig mer universitetet kunne ha gjort. Som det desidert st\u00f8rste universitetet i Nord-Norge med s\u00e6rlig fokus p\u00e5 sikkerhet i Arktis og trusler mot sivilsamfunnet virker det som en ikke ubetydelig ansvarsfraskrivelse.<\/p>\n

Denne prinsipielle tiln\u00e6rmingen om hvem som har ansvar for hva har mye for seg i fredstid, men i byggingen av totalforsvaret er nettopp noe av poenget at disse skottene m\u00e5 tettes. Det tar seg ikke godt ut at ledelsen ved UiT tilsynelatende ikke er seg sin del av det ansvaret bevisst.<\/p>\n

Ingen hjelp \u00e5 f\u00e5 fra politikere<\/h3>\n

Dessverre har ikke kunnskapsminister Ola Borten Moe (Sp) sin reaksjon st\u00e5tt i forhold til situasjonen. Snarere er hans reaksjon v\u00e6rt talende for hvordan man p\u00e5 politisk niv\u00e5 oppfatter skjermingsbehovet i v\u00e5r tid: At det kun er hemmeligstemplet informasjon som er viktig informasjon for en utenlandsk agent.<\/p>\n

I et intervju med NRK<\/a> advarer nemlig Borten Moe om \u00e5 \u00abbli paranoide hele gjengen\u00bb, fordi \u00abdet som foreg\u00e5r p\u00e5 v\u00e5re universiteter trenger ikke \u00e5 v\u00e6re og er stort sett ikke topphemmelig og klassifisert aktivitet\u00bb.<\/p>\n

Da har ikke statsr\u00e5den tatt innover seg hvordan hybrid krigf\u00f8ring virker, spesielt i informasjonsdomenet.<\/p>\n

For en agent kan det v\u00e6re vitalt \u00e5 vite hva norske forskere studerer og forsker p\u00e5, hva Forskningsr\u00e5det, regjeringen og storsamfunnet prioriterer, hva vi som samfunn vekter og vurderer, hva vi tenker p\u00e5 \u2013 og hva vi glemmer \u00e5 tenke p\u00e5.<\/p>\n

Det kan dreie seg om hvordan forskningsmilj\u00f8ene vurderer hva de politiske milj\u00f8ene tenker p\u00e5 som v\u00e5re viktigste sivile trusler, alt fra hvor motstandsdyktige samfunnet er for ytre p\u00e5virkning, hvor mange prosent beredt totalforsvaret v\u00e5rt er, til hvor mange som har alternativ oppvarming i hjemmene, hvor i landet str\u00f8mnettet er mest s\u00e5rbart, hvilke regioner som kobles f\u00f8rst ut ved str\u00f8mmangel og hvilke deler av landet som er minst s\u00e5rbare for \u00f8kte energipriser.<\/p>\n

Borten Moe betrakter kun topphemmelig (milit\u00e6r) informasjon som noe som er verdt \u00e5 beskytte, og at sivil og forskningsbasert informasjon ikke krever noen form for s\u00e6regen skjerming, selv om det kan handle om informasjon som utenlandske milj\u00f8er har en interesse i \u00e5 avdekke og utnytte.<\/p>\n

UD jobber p\u00e5 sin side med endringer i eksportkontrollforskriften for \u00e5 tydeliggj\u00f8re hva som faller inn under regelverket for forskningssektoren, ettersom det ogs\u00e5 omfatter kunnskap og teknologier som er rettet mot sivile samfunn, men som kan brukes til milit\u00e6re form\u00e5l, s\u00e5kalt \u201cdual use\u201d.<\/p>\n

PST har lenge advart mot at dette er en s\u00e5rbar sektor som lett kan utnyttes, og at vi trenger bedre kontroll av forskere som kommer til Norge fra land vi ikke har sikkerhetssamarbeid med. Samtidig har Forskningsr\u00e5det og Kunnskapsdepartementet langt p\u00e5 vei bel\u00f8nnet nettopp denne type forskningssamarbeid. Kunnskapsdepartementet har imidlertid n\u00e5 satt igang et arbeid med \u00e5 utvikle retningslinjer for ansvarlig internasjonalt samarbeid. Dette skal ferdigstilles sommeren 2023.<\/p>\n

Vi lever i en sikkerhetsmessig omstillingstid. Da er det spesielt viktig at kunnskapsleverand\u00f8rer oppdateres p\u00e5 det nye trusselbildet. Vi har et sterkt sektorprinsipp som har tjent oss godt i dyp fred, men som utfordres i en skjerpet situasjon med \u00f8kte trusler utenfra. Det er essensielt fremover at politisk ledelse og embedsverk i de ulike departementene snakker bedre sammen. Det er behov for klarere nasjonale retningslinjer som forener \u00f8nske om utstrakt internasjonalt forskningssamarbeid basert p\u00e5 \u00e5penhet og tillit med grunnleggende risikoanalyse og sikkerhetskultur i sektoren.<\/p>\n

 <\/p>\n

Kronikken ble f\u00f8rst publisert i Dagsavisen<\/a> 8. november 2022.<\/em><\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

Det finnes enorme mengder sivil informasjon som er nyttig for utenlandske interesser. Det meste er verken topphemmelig eller klassifisert. Saken om den angivelige russiske agenten som ble p\u00e5grepet p\u00e5 vei til jobb ved Universitetet i Troms\u00f8 nylig, har f\u00e5tt mye oppmerksomhet \u2013 b\u00e5de nasjonalt og internasjonalt. Det tilh\u00f8rer sjeldenhetene at en illegalist blir p\u00e5grepet i…<\/p>\n","protected":false},"author":2,"featured_media":3833,"comment_status":"closed","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"footnotes":""},"categories":[8,20],"tags":[],"class_list":["post-3832","post","type-post","status-publish","format-standard","has-post-thumbnail","hentry","category-kronikk","category-russland"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/utsyn2.komhit.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/3832","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/utsyn2.komhit.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/utsyn2.komhit.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/utsyn2.komhit.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/users\/2"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/utsyn2.komhit.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=3832"}],"version-history":[{"count":1,"href":"https:\/\/utsyn2.komhit.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/3832\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":6402,"href":"https:\/\/utsyn2.komhit.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/3832\/revisions\/6402"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/utsyn2.komhit.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=3832"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/utsyn2.komhit.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=3832"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/utsyn2.komhit.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=3832"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}