{"id":3888,"date":"2022-11-23T13:25:28","date_gmt":"2022-11-23T12:25:28","guid":{"rendered":"https:\/\/utsyn.komhit.com\/?p=3888"},"modified":"2026-11-02T16:39:15","modified_gmt":"2026-11-02T16:39:15","slug":"tillit-i-en-ny-sikkerhetspolitisk-virkelighet","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/utsyn2.komhit.com\/index.php\/2022\/11\/23\/tillit-i-en-ny-sikkerhetspolitisk-virkelighet\/","title":{"rendered":"Foredrag under LO Stats Kartell­konferanse 2022: Tillit i en ny sikkerhets­politisk virkelighet"},"content":{"rendered":"

Trusler i v\u00e5r tid handler ikke bare om angrep p\u00e5 digitale eller fysiske objekter og installasjoner, men ogs\u00e5 de som har som m\u00e5l om \u00e5 svekke noen av demokratiets grunnpilarer.<\/strong><\/p>\n

Av: Hedda Langemyr<\/em><\/p>\n

 <\/p>\n

\n

Innlegg holdt under LO Stats Kartellkonferanse, 23. november 2022. Se opptak av foredraget her<\/a> (fra rundt 3:24 minutter ut i sendingen).<\/em><\/p>\n

\n

 <\/p>\n

I fjor ble jeg invitert for \u00e5 pr\u00f8ve \u00e5 gj\u00f8re temaet sikkerhetspolitikk tilgjengelig for et bredere publikum. Jeg fikk veldig mange gode tilbakemeldinger, men jeg tror det var noen \u2013 ogs\u00e5 her i salen \u2013 som kanskje lurte p\u00e5 om dette hadde direkte relevans for dem. Etter 24. februar i \u00e5r tror jeg vi kan si at sikkerhet og beredskap er noe som direkte ang\u00e5r oss alle \u2013 selv om vi kanskje merker det p\u00e5 litt ulike m\u00e5ter.<\/p>\n

Den sikkerhetspolitiske situasjonen er dramatisk endret. Norge er naboland til Russland og en stor gassleverand\u00f8r til Europa. Krigen i Ukraina bidrar derfor til at vi blir ekstra eksponert for konflikt og geopolitiske spenninger \u2013 og med det blir vi ogs\u00e5 mindre trygge.<\/p>\n

At v\u00e5r beliggenhet og v\u00e5re havomr\u00e5der gj\u00f8r oss s\u00e5rbare for det vi kaller stormaktsrivalisering er i seg selv ikke nytt. Slik var det ogs\u00e5 under den kalde krigen. Forskjellen er at vi har bak oss nesten 30 \u00e5r med dyp fred, og en \u00f8konomisk vekst og velstandsutvikling uten historisk sidestykke. Krig og konflikt har v\u00e6rt noe vi har sett p\u00e5 TV. Koronapandemien og krigen i Ukraina har v\u00e6rt en vekker, men samtidig en p\u00e5minnelse om at samfunnet ikke er tilstrekkelig forberedt p\u00e5 krise.<\/p>\n

I morgen er det 9 m\u00e5neder siden krigen startet. Fremdeles er det ikke kommet sentrale retningslinjer p\u00e5 \u00abhva gj\u00f8r vi n\u00e5\u00bb. Det blir ikke noen kjapp retur til situasjonen \u00abf\u00f8r-Ukraina\u00bb \u2013 verken i Europa eller her hjemme i forholdet v\u00e5rt til Russland. Dette er den \u00abnye normalen\u00bb, og denne normalen kommer h\u00f8yst sannsynlig til \u00e5 vare i \u00e5revis.<\/p>\n

Det er derfor n\u00f8dvendig med en realitetsorientering \u2013 og diskutere hvordan vi skal h\u00e5ndtere t\u00f8ffere tider. For det kommer til \u00e5 bli t\u00f8ffere tider, selv om det allerede er t\u00f8ft for mange.<\/p>\n

En ting er at vi ikke hadde forestilt oss en ny storkrig i Europa. En konvensjonell krig, med stridsvogner, titusenvis av drepte sivile og soldater, skyttergraver, byer lagt i grus, artilleri og rakettangrep. Mange trodde den andre verdenskrig var siste gang vi skulle krige p\u00e5 den m\u00e5ten mellom land i Europa.<\/p>\n

Men i tillegg var vi lite forberedt p\u00e5 de store konsekvensene krigen har hatt for sivilbefolkningen. Fra 2014 og frem til i dag har vi f\u00e5tt erfaring med ulike former for hybride trusler, ogs\u00e5 i Norge: B\u00e5de enkeltpersoner, n\u00e6ringsliv og offentlig sektor har blitt rammet av alt fra cyberangrep og sabotasje, til p\u00e5virkningsoperasjoner og spredning av desinformasjon. Men det som i tillegg er nytt n\u00e5 og som sl\u00e5r veldig hardt ut for folk er nedgang i betalingsevne, sterk \u00f8kning i sosiale forskjeller og h\u00f8ye priser.<\/p>\n

Krigen skjer i en tid der vi skal h\u00e5ndtere matkrise, klima- og milj\u00f8krise og energikrise. Og sammenlignet med tidligere kriser, som finanskrisen i 2008 og koronapandemien der vi kunne lene oss p\u00e5 et velfylt oljefond, er situasjonen n\u00e5 en helt annen.<\/p>\n

Dette p\u00e5virker folks tillit til demokratiet og v\u00e5re politiske myndigheter. Begrepet \u00abdyrtid\u00bb, alts\u00e5 der prisene stiger kraftig, g\u00e5r igjen i beskrivelsene av den situasjonen vi n\u00e5 er i. Samtidig skal vi h\u00e5ndtere store omstillinger som krever politisk innovasjon, beslutningsevne og folkelig st\u00f8tte. \u00d8konomien skal g\u00e5 fra svart til gr\u00f8nn, alts\u00e5 fra olje til batteri, mens demografiske endringer utfordrer bosettingsm\u00f8nstre, og eldreb\u00f8lgen er i ferd med \u00e5 sl\u00e5 inn over oss.
\nVi st\u00e5r ogs\u00e5 midt i et digitalt skifte som i seg selv utfordrer tilliten mellom folk og myndigheter. Summen av disse faktorene gj\u00f8r oss ekstra s\u00e5rbare i m\u00f8tet med dagens hybride trusselbilde.<\/p>\n

Trusler i v\u00e5r tid handler nemlig ikke bare om angrep p\u00e5 digitale eller fysiske objekter og installasjoner, men ogs\u00e5 de som har m\u00e5l om \u00e5 svekke noen av demokratiets grunnpilarer. \u00c5 utnytte splittelser i befolkningen, eller fors\u00f8k p\u00e5 \u00e5 undergrave tilliten mellom borgere og myndigheter, er eksempler p\u00e5 det. Dette er noe som ogs\u00e5 Politiets sikkerhetstjeneste (PST) og Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM) har formidlet gjennom flere \u00e5r i sine \u00e5pne trussel- og risikovurderinger.<\/p>\n

S\u00e5 hvorfor er tillit viktig n\u00e5r vi snakker om sikkerhet?<\/strong><\/p>\n

Norge kjennetegnes av at vi er et tillitssamfunn. Vi stoler p\u00e5 hverandre. N\u00e5r noen g\u00e5r p\u00e5 do under foredraget mitt, lar de antakelig veska ligge igjen p\u00e5 stolen. Vi har tillit til at ingen tar den. Denne tilliten har gjort oss ganske unike i verden. Sammen med New Zealand og v\u00e5re naboer i Norden rangerer Norge h\u00f8yest p\u00e5 globale indekser som rangerer demokratiets k\u00e5r. Men dette har nok ogs\u00e5 v\u00e6rt en hvilepute for oss.<\/p>\n

Unders\u00f8kelser over tid viser at tilliten ikke lenger er noe vi kan ta for gitt.<\/p>\n

Sommeren 2022 gjennomf\u00f8rte Norstat p\u00e5 vegne av oss i UTSYN med st\u00f8tte fra LO Stat, en landsdekkende sp\u00f8rreunders\u00f8kelse som blant annet tok for seg folks tillit til norske myndigheter generelt, og ivaretakelsen av sikkerhet og beredskap spesielt. P\u00e5 samme m\u00e5te som det s\u00e5kalte \u00abTillitsbarometeret\u00bb som m\u00e5ler system- og politisk tillit i Norge, bekrefter unders\u00f8kelsen en tendens til tillitsslitasje \u2013 at tilliten vi har v\u00e6rt kjent for begynner \u00e5 falle.<\/p>\n

Det er s\u00e6rlig to faktorer som sl\u00e5r ut p\u00e5 folks tillit i v\u00e5r unders\u00f8kelse:<\/p>\n

    \n
  1. Vi starter med demografi: Vi ser at tillitsslitasjen sl\u00e5r hardere ut p\u00e5 sm\u00e5 steder med stor avstand til byer og sentrum. Skillelinjer mellom regioner og mellom by og land, utgj\u00f8r derfor en av de st\u00f8rste utfordringene for tillit i Norge i dag. \u00c5rsakene er sammensatte, men det er s\u00e6rlig to ting som t\u00e6rer p\u00e5 tillit til myndighetene, if\u00f8lge Direktoratet for forvaltning og \u00f8konomistyring: Det ene er institusjonenes lytteevne<\/em>, og det andre er folks opplevelse av mulighet for medvirkning<\/em>. Unders\u00f8kelsen viser ogs\u00e5 at tilliten til myndighetene er lavere i Nord-Norge. I tillegg til regionreform, sentralisering og avfolkning har Frode Berg-saken, men ogs\u00e5 historiske forhold i relasjonene til Russland for folk i nord, slitt p\u00e5 tillitsforholdet mellom sivilsamfunn og n\u00e6ringsliv lokalt, og norske myndigheter sentralt.<\/li>\n
  2. S\u00e5 har vi partipolitiske preferanser: Unders\u00f8kelsen viser at borgere som stemmer p\u00e5 partier i sentrum av den politiske aksen, inkludert styringspartiene, har h\u00f8yest systemtillit. Lavest system- og politisk tillit finner vi blant FrPs og R\u00f8dts velgere.<\/li>\n<\/ol>\n

    I tillegg vet vi fra annen forskning og andre unders\u00f8kelser at det er flere faktorer som sliter p\u00e5 tilliten fra innsiden, blant annet levek\u00e5r og sosiale forskjeller. En ny rapport fra OsloMet viser at 130 000 husholdninger er ille ute, mens 280 000 husholdninger sliter for \u00e5 betale sine m\u00e5nedlige regninger, renter og avdrag p\u00e5 l\u00e5n. Det er dramatiske tall.<\/p>\n

    Og vi vet at det nettopp er \u00f8kende ulikheter og sosial n\u00f8d som i st\u00f8rst grad har kraft til \u00e5 utfordre tillitsniv\u00e5et, og da i verste fall den politiske stabiliteten.<\/p>\n

    Det som derimot har f\u00e5tt noe mindre oppmerksomhet, men som ogs\u00e5 er en viktig faktor slik vi ser det, er digitalisering og rasjonalisering i offentlig sektor.<\/p>\n

    Nesten overalt hvor du henvender deg i det offentlige, m\u00f8tes du av digitale selvbetjeningsl\u00f8sninger, elektroniske s\u00f8knadsskjemaer og dialogfunksjoner \u2013 som tidvis skaper stor frustrasjon. Og unders\u00f8kelsen viser at brukere som i st\u00f8rst grad har bruk for NAV, i minst grad har tillit til at de f\u00e5r den hjelpen de trenger. Blant annet fordi en del av de mest s\u00e5rbare gruppene har lav digital kompetanse. Da er det lett \u00e5 tenke seg at bruken av digitale brukerplattformer og robotstyrte telefonsvarere gj\u00f8r kommunikasjonen vanskeligere og svekker tilliten. Her finner vi kanskje noen av \u00e5rsakene til at NAV-ansattes sikkerhet i dag er mer utfordret. \u00c9n av tre NAV-ansatte har opplevd trakassering, trusler eller vold i l\u00f8pet av det siste \u00e5ret.<\/p>\n

    Dette er et eksempel p\u00e5 at digitalisering og rasjonalisering ikke bare bidrar til forenkling, men i mange tilfeller ogs\u00e5 gj\u00f8r tjenestene mindre tilgjengelig og gj\u00f8r veien til hjelp vanskeligere. Da svekkes ikke bare tilliten i s\u00e5rbare grupper, men ogs\u00e5 hos dem som st\u00e5r i f\u00f8rstelinjen i mange av de offentlige velferdsinstitusjonene.<\/p>\n

    B\u00e5de unders\u00f8kelsen vi i UTSYN gjorde i sommer og andre unders\u00f8kelser viser at det er mange innenrikspolitiske forhold som t\u00e6rer p\u00e5 tilliten. I tillegg st\u00e5r vi som tidligere nevnt n\u00e5 midt i en krig i Europa som skaper mye uro, splittelser og usikkerhet.<\/p>\n

    Den siste tiden har det v\u00e6rt mye fokus p\u00e5 hvordan dette kan utnyttes av eksterne akt\u00f8rer.<\/strong><\/p>\n

    I f\u00f8lge Etterretningstjenesten gjennomf\u00f8rer n\u00e5 \u00abfremmede stater p\u00e5virkningsaktivitet for \u00e5 endre det offentlige ordskiftet, holdninger og beslutninger. Russland og Kina har over tid vist vilje og evne til innblanding i politiske prosesser i vestlige land. Med krigen i Ukraina er det sannsynlig at Russland vil fortsette \u00e5 \u00f8ke omfanget av sine p\u00e5virkningsoperasjoner mot land i Vesten, Norge inkludert\u00bb.<\/p>\n

    Det gj\u00f8r de gjennom \u00e5 svekke tillit, skape tvil og forvirring \u2013 og de vil rette angrep mot befolkningsgrupper hvor tilliten allerede er under press. De vil s\u00f8ke \u00e5 forsterke eksisterende konflikter i samfunnet og f\u00e5 oss til \u00e5 ha mindre tillit til hverandre, til mediene og myndighetene. P\u00e5 den m\u00e5ten \u00f8nsker de \u00e5 svekke demokratiet fra innsiden.<\/p>\n

    For \u00e5 ta et aktuelt eksempel:<\/p>\n

    Nylig ble det br\u00e5k da Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) kom med en rapport om skjult p\u00e5virkning av norske valg. Rapporten var bestilt av Kommunal- og distriktsdepartementet med m\u00e5l om \u00e5 redusere risiko for manipulasjon fra utenlandske akt\u00f8rer. Den skisserte flere mulige scenarier der ett handlet om at en utenlandsk akt\u00f8r har som m\u00e5l \u00e5 isolere Norge fra det europeiske fellesskapet gjennom utmelding fra E\u00d8S-avtalen. Kommunal- og distriksminister Sigbj\u00f8rn Gjelsvik \u00f8nsket i utgangspunktet ikke \u00e5 publisere rapporten, fordi han mente den stemplet EU-motstand som u\u00f8nsket valgp\u00e5virkning. Han snudde etter sterk kritikk.<\/p>\n

    Utgangspunktet for rapporten var ikke politisk motivert og handlet ikke om \u00e5 delegitimere synspunkter eller akt\u00f8rer som er for eller mot E\u00d8S-avtalen.<\/p>\n

    Ser man n\u00e6rmere p\u00e5 flere av motstemmene i denne saken, var det p\u00e5fallende mange fra den eldre generasjonen. Det var ogs\u00e5 flere som kan ha opplevd mistenkeliggj\u00f8ring fra sikkerhetsmyndighetene gjennom aktivisme og politisk virke p\u00e5 venstresiden i norsk politikk under den kalde krigen. Det er mulig \u00e5 tenke seg at dette ogs\u00e5 er personer som i st\u00f8rre grad reagerer p\u00e5 refleks n\u00e5r en akt\u00f8r som FFI bruker et eksempel som de opplever rammer dem. Uansett viser responsen og den p\u00e5f\u00f8lgende debatten at dette er et sp\u00f8rsm\u00e5l med betydelig krutt som derfor ogs\u00e5 kan v\u00e6re egnet for manipulasjon.<\/p>\n

    P\u00e5virkningsoperasjoner er komplekse og kommer i mange former: p\u00e5virkning utenfra er ikke i seg selv ulovlig, men ogs\u00e5 lovlig p\u00e5virkning kan v\u00e6re problematisk og f\u00e5 negative ringvirkninger p\u00e5 norsk samfunnsliv. Da er det viktig \u00e5 understreke at det aller viktigste v\u00e5pen vi har mot negativ p\u00e5virkning er en \u00e5pen og inkluderende politisk debatt. Dess mer polarisert diskursen er, dess mer s\u00e5rbare blir vi og dess lettere blir det \u00e5 manipulere oss.<\/p>\n

    Neste \u00e5r er det kommunevalg i Norge, og vi st\u00e5r overfor mange utfordringer. Hva er utgangspunktet v\u00e5rt f\u00f8r valgkampen?<\/strong><\/p>\n

    For det f\u00f8rste har vi over tid sett at polariseringen mellom meningsmotstandere \u00f8ker, og at klimaet i de politiske debattene hardner til. Trykket i debatten bidrar imidlertid ikke n\u00f8dvendigvis til en mer informert offentlighet. Meningsytring, fakta, informasjon, f\u00f8lelser og falske nyheter sauses sammen. Det gj\u00f8r det vanskelig for vanlige folk \u00e5 orientere seg i det som ofte er komplekse saksforhold.<\/p>\n

    Vi ser ogs\u00e5 en utvikling \u200b\u200bder de redakt\u00f8rstyrte mediene taper terreng til globale teknologiselskaper, sosiale medieplattformer, algoritmer og alternative medier. Teknologiselskapene har dessuten overtatt rollen som verdens st\u00f8rste distribut\u00f8rer av nyheter. Selskapene vinner stadig mer av folks oppmerksomhet og tid, og da f\u00e5r de ogs\u00e5 \u00absterkere kontroll over v\u00e5r felles offentlighet\u00bb. N\u00e5r vi samtidig vet at falske nyheter spres mange ganger raskere enn ekte nyheter p\u00e5 nettet, fordi de er laget for \u00e5 trigge f\u00f8lelser mer enn fornuft, understreker det at sosiale medieplattformer ogs\u00e5 utgj\u00f8r en reell utfordring for et meningsfullt ordskifte.<\/p>\n

    For det andre er sjikane, hatprat og regelrette trusler i dag en virkelighet for sv\u00e6rt mange politikere. Etter kommunevalget i 2019 ble det gjennomf\u00f8rt en unders\u00f8kelse for \u00e5 kartlegge omfanget av hatefulle ytringer mot norske lokalpolitikere. Resultatet var nedsl\u00e5ende: 43 prosent har opplevd hatefulle ytringer eller konkrete trusler. Over en tredjedel av disse har endret atferd eller satt inn tiltak som f\u00f8lge av det de har blitt utsatt for. Halvparten oppga at de vurderte \u00e5 gi seg og 15 prosent hadde allerede sluttet i politikken.<\/p>\n

    Lokale valgkomiteer fra ulike partier rapporterer n\u00e5 at det er vanskeligere enn f\u00f8r \u00e5 f\u00e5 folk til \u00e5 stille eller \u00e5 ta gjenvalg. Budskapet fra flere er at omkostningene ved \u00e5 delta i demokratiet har blitt for h\u00f8ye.<\/p>\n

    Vi trenger med andre ord en tillitsreform, ikke bare av offentlig sektor, men ogs\u00e5 av norsk offentlighet.<\/p>\n

    S\u00e5, litt avslutningsvis er det fint \u00e5 se p\u00e5 de ulike akt\u00f8renes rolle og hva vi sammen kan gj\u00f8re.<\/strong><\/p>\n

    UTSYNs unders\u00f8kelse viser at en relativt stor andel av befolkningen har liten kunnskap om norske sikkerhetsmyndigheter og ansvarsfordelingen mellom disse. Det til tross for at NSM, PST og E-tjenesten i flere \u00e5r har levert sine \u00e5rlige \u00e5pne trussel- og risikovurderinger. Arbeidet med \u00e5 kommunisere trusselbildet og s\u00e5nn sett bidra til en sterkere felles trusselforst\u00e5else er ogs\u00e5 en del av beredskapsarbeidet i den tiden vi lever i.<\/p>\n

    Uten en helhetlig og felles situasjonsforst\u00e5else oppst\u00e5r det lettere situasjoner som gj\u00f8r oss mer s\u00e5rbare. NRK publiserte nylig en sak om et offentlig eid selskap som inngikk avtale med et russisk og et finsk selskap om \u00e5 legge en transarktisk fiberkabel. Det norske selskapet overlot ansvaret for sikkerhets- og trusselvurderingen av samarbeidet helt og holdent til sin finske parter. Et enkelt Google-s\u00f8k ville imidlertid vist at det var tette b\u00e5nd mellom eieren av det russiske selskapet og president Putin. Samarbeidet om fiberkabelen ble til slutt ikke noe av.<\/p>\n

    At det norske selskapet utviste svak sikkerhetskultur er \u00e5penbart. Dette til tross for at de hemmelige tjenestene i Norge i flere \u00e5r hadde advart mot denne typen samarbeid. Et annet sp\u00f8rsm\u00e5l er likevel hvordan norske sikkerhetsmyndigheter fulgte opp saken da de ble kjent med avtalen. Saken understreker tydelig hvilke s\u00e5rbarheter som oppst\u00e5r n\u00e5r ansvaret for strategisk infrastruktur skyves over p\u00e5 kommunene, eller som i dette tilfellet fylkeskommunen hvis oppgave er \u00e5 sikre trygge internettkabler for sine innbyggere.<\/p>\n

    Her kan ikke minst politisk ledelse ta mer ansvar.<\/p>\n

    For det f\u00f8rste, noe av utfordringen i h\u00e5ndteringen av hybride trusler har \u00e5 gj\u00f8re med organiseringen av det sikkerhetsfaglige i de ulike departementer og offentlige strukturer. I dag h\u00e5ndteres truslene i stor grad innenfor hver sektor. Det betyr for eksempel at de enkelte departementene er ansvarlig for sikkerhetsh\u00e5ndtering innenfor sitt mandatsomr\u00e5de. Det gj\u00f8r det ikke bare vanskelig \u00e5 oppdage hendelser og h\u00e5ndtere situasjoner som skjer p\u00e5 tvers av sektorer, det svekker ogs\u00e5 den enkeltes akt\u00f8rs forst\u00e5else av det totale trusselbildet. Samtidig vet vi at hybride trusler og angrep utnytter svakheter som f\u00f8lge av sektorprinsippet. Det understreker behovet for at det utvikles bedre samhandling og samarbeid p\u00e5 tvers. Til tross for at vi har f\u00e5tt en ny Sikkerhetslov, som omfatter virksomheter som er kritiske for norsk infrastruktur og samfunnsfunksjoner, er det bred enighet i fagmilj\u00f8ene om at sektorprinsippet fremdeles utgj\u00f8r en utfordring for beredskapsevnen i dagens komplekse trusselbilde. Her har politisk ledelse et s\u00e6rskilt ansvar: Kanskje det er p\u00e5 tide \u00e5 etablere en nasjonal sikkerhetsstrategi som binder sammen det milit\u00e6re forsvaret med det sivile?<\/p>\n

    For det andre, vi m\u00e5 hegne om den utvidede sikkerheten til lokalpolitikere rundt omkring i landet. Samfunnet b\u00e6rer et betydelig ansvar for \u00e5 bidra til \u00e5 begrense skader og redusere kostnadene ved lokaldemokratisk deltakelse. Kanskje b\u00f8r ogs\u00e5 partiene sentralt gj\u00f8re mer for \u00e5 st\u00f8tte opp om sine lokale kandidater og bist\u00e5 med ressurser og annen st\u00f8tte n\u00e5r trykket i debatten blir for hardt. S\u00e6rlig n\u00e5r debatten lokalt ofte f\u00e5r mer personfokus, og lokalpolitikere jevnt over har et lite st\u00f8tteapparat rundt seg sammenlignet med stortingspolitikerne. \u00c9n ordf\u00f8rer fra en stor kommune i Innlandet sa det slik til oss: \u00abMens det g\u00e5r flere titalls kommunikasjonsr\u00e5dgivere fra mitt parti p\u00e5 Stortinget, m\u00e5 vi som st\u00e5r i lokalpolitikken h\u00e5ndtere alt p\u00e5 egen kj\u00f8l\u00bb.<\/p>\n

    For det tredje, \u00f8konomisk d\u00e5rligere rammebetingelser for mange av de tradisjonelle mediene bidrar til \u00e5 svekke kvaliteten p\u00e5 journalistikken og dermed deres samfunnsrolle. Kvalitetsjournalistikk koster penger, det krever faglige og \u00f8konomiske ressurser og tid. Det gjelder for nasjonale medier, men ogs\u00e5 for lokalpressen rundt omkring i norske kommuner. Filter Nyheter er her et godt eksempel. De dekker \u2013 if\u00f8lge Medietilsynet \u2013 \u00abtemaer av demokratisk stor betydning\u00bb. De bidrar med forklaringer og analyser knyttet til komplekse problemstillinger. Men s\u00e5 var det disse meningene da \u2013 Filter Nyheter omfattes ikke av de statlige pressest\u00f8tteordningene og fikk avslag om st\u00f8tte fordi de publiserer for lite debattstoff. Men er det enda flere plattformer for meningsytring vi trenger? Filter Nyheter bidrar her til \u00e5 fylle et vakuum for kunnskapsbygging i offentligheten. Mens departementene fortsatt henger etter.<\/p>\n

    Likevel, det er ikke bare sentrale myndigheter og politisk ledelse som har et ansvar her. Hva med medienes eget ansvar?<\/p>\n

    Medienes rolle som motmakt utgj\u00f8r en viktig del av det \u00e5pne demokratiets \u00abchecks-and-balance\u00bb-prinsipp. Samtidig skal mediene ogs\u00e5 dekke komplekse saker, kriser og sikkerhetspolitiske forhold hvor informasjonsbehovet er stort. En diskusjon om medienes roller n\u00e5 og framover b\u00f8r derfor ogs\u00e5 handle om deres funksjon som kunnskapsbyggere, i tillegg til den tradisjonelle \u00abse makta i kortene\u00bb-rollen.<\/p>\n

    Medienes konfliktorientering gj\u00f8r at motpolene i et saksfelt f\u00e5r uforholdsmessig mye plass, og mediene har for lengst funnet ut at f\u00f8lelser og personfokus er klikkdrivere. Det blir tydelig b\u00e5de n\u00e5r man ser p\u00e5 organisering av politiske debatter p\u00e5 TV og radio, men ogs\u00e5 medienes forventning og krav til entydige og enkle svar selv p\u00e5 komplekse sp\u00f8rsm\u00e5l.<\/p>\n

    Med informasjonskrigen og stadig mer ytre p\u00e5virkning i informasjonsdomenet b\u00f8r vi som et minimum kunne forvente at norske mediehus er seg ekstra bevisst sitt ansvar som folkeopplysere. Ta den f\u00f8rste NRK Debatten om den sterke \u00f8kningen i fattigdom i Norge som eksempel. Etter debatten ble det viet mer fokus i mediene p\u00e5 at Fredrik Solvang m\u00e5tte t\u00f8rke t\u00e5rene p\u00e5 direkten, enn saklige opplysninger om fattigdommens utbredelse og akt\u00f8rbilde.<\/p>\n

    Og til sist, men ikke minst \u2013 hva kan dere som sitter her i salen i dag gj\u00f8re for at vi sikrer et trygt lokalvalg i 2023?<\/p>\n

    En ny og mer krevende \u00f8konomisk situasjon inneb\u00e6rer at arbeidet med \u00e5 verne om det organiserte arbeidslivet og trepartssamarbeidet blir enda viktigere. Fagbevegelsen har ogs\u00e5 en viktig rolle \u00e5 spille i forsvaret av demokratiet. I krisetid er ikke bare \u00e5pen samfunnsdebatt, men ogs\u00e5 den norske politiske kulturen for kompromiss v\u00e5rt beste v\u00e5pen. Begge deler trengs s\u00e5 vi kan videref\u00f8re tillitssamfunnet og skape tilstrekkelig rom for politikkutvikling i en ny tid.<\/p>\n

    Her kan dere spille en viktig og konstruktiv rolle:<\/p>\n

      \n
    • Dere kan bidra til at kunnskap og kriseforst\u00e5else blir bredt forankret i alle deler av landet og p\u00e5 ulike niv\u00e5er i arbeidslivet.<\/li>\n
    • Dere kan engasjere dere i arbeidet for \u00e5 st\u00f8tte opp om lokale politikere og s\u00e5nn sett bidra til \u00e5 trygge de som utsettes for hets og sjikane.<\/li>\n
    • Dere kan bidra til et saklig og faktabasert ordskifte innenfor deres omr\u00e5der i politikken.<\/li>\n
    • Og dere kan st\u00e5 i bresjen for utviklingen av en sterkere og mer framoverlent sikkerhetskultur der alle erkjenner og tar sin del av ansvaret.<\/li>\n<\/ul>\n

      \u00c5 redusere s\u00e5rbarheter er ikke utelukkende et statlig ansvar. Alle niv\u00e5er m\u00e5 bidra og p\u00e5 norske arbeidsplasser m\u00e5 det i st\u00f8rre grad tydeliggj\u00f8res at sikkerhet og beredskap er et fellesansvar. Det er for eksempel ikke bare IT-avdelinger som har ansvaret for den digitale sikkerheten, men hver enkelt brukers digitale atferd<\/em> er en del av den totale beredskapen.<\/p>\n

      Vi m\u00e5 alle justere v\u00e5re forventninger etter mange \u00e5rs velstands\u00f8kning og \u00f8konomisk vekst i Norge. N\u00e5r vi g\u00e5r fra et rent overskuddssamfunn til dyrtid vil det f\u00f8re til mer kamp om fellesgoder og ressurser. Vi st\u00e5r overfor t\u00f8ffere prioriteringer, og m\u00e5 h\u00e5ndtere disse uten at det svekker tilliten ytterligere og s\u00e5ledes gj\u00f8r oss enda mer s\u00e5rbare for hybride trusler.<\/p>\n

      Mental beredskap er noe vi bygger sammen. Det er ikke en kamp om s\u00e6rinteresser, men et felles slag for demokratiet.<\/p>\n

       <\/p>\n

       <\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

      Trusler i v\u00e5r tid handler ikke bare om angrep p\u00e5 digitale eller fysiske objekter og installasjoner, men ogs\u00e5 de som har som m\u00e5l om \u00e5 svekke noen av demokratiets grunnpilarer. Av: Hedda Langemyr   Innlegg holdt under LO Stats Kartellkonferanse, 23. november 2022. Se opptak av foredraget her (fra rundt 3:24 minutter ut i sendingen).…<\/p>\n","protected":false},"author":2,"featured_media":3890,"comment_status":"closed","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"footnotes":""},"categories":[28,23],"tags":[],"class_list":["post-3888","post","type-post","status-publish","format-standard","has-post-thumbnail","hentry","category-foredrag","category-tillit-og-demokrati"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/utsyn2.komhit.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/3888","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/utsyn2.komhit.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/utsyn2.komhit.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/utsyn2.komhit.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/users\/2"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/utsyn2.komhit.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=3888"}],"version-history":[{"count":1,"href":"https:\/\/utsyn2.komhit.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/3888\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":6405,"href":"https:\/\/utsyn2.komhit.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/3888\/revisions\/6405"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/utsyn2.komhit.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=3888"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/utsyn2.komhit.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=3888"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/utsyn2.komhit.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=3888"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}