{"id":3893,"date":"2022-12-09T13:17:04","date_gmt":"2022-12-09T12:17:04","guid":{"rendered":"https:\/\/utsyn.komhit.com\/?p=3893"},"modified":"2026-11-02T16:39:15","modified_gmt":"2026-11-02T16:39:15","slug":"en-ny-sikkerhetspolitisk-virkelighet-i-nord","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/utsyn2.komhit.com\/index.php\/2022\/12\/09\/en-ny-sikkerhetspolitisk-virkelighet-i-nord\/","title":{"rendered":"En ny sikkerhets­politisk virkelighet i nord"},"content":{"rendered":"

Ukraina-krigen har endret Norges forhold til Russland for generasjoner. Det er derfor p\u00e5 tide med en oppdatert nordomr\u00e5destategi som tar inn over seg de geopolitiske realitetene.<\/strong><\/p>\n

Av: Hedda Langemyr<\/em><\/p>\n

Natt til torsdag 24. februar i \u00e5r gikk Russland til fullskala invasjon av sitt naboland Ukraina, og den st\u00f8rste landkrigen i Europa siden andre verdenskrig var et faktum.<\/p>\n

Dette var ikke noe bare Europa, men ogs\u00e5 Norge var uforberedt p\u00e5. Ideen om en konvensjonell krig med landstyrker \u2013 soldater og stridsvogner sendt mot et annet land \u2013 var fjern. Vi trodde at krig var noe som var forbeholdt fortiden. Skulle krig oppst\u00e5 i dag, var dette noe som skjedde langt unna oss.<\/p>\n

I deler av Forsvaret og i norske sikkerhetsmilj\u00f8er var det likevel h\u00f8sten og vinteren 2021 en stadig st\u00f8rre erkjennelse av at en krig i Europa var et mulig utfall. En av grunnene til dette var at vi fikk et hamskifte i hvordan etterretningen i de ulike vestlige landene opererte. Flere av tjenestene kj\u00f8rte en \u00e5penhet som mangler sidestykke i moderne tid. Vi ble presentert for detaljerte beskrivelser og satelittfoto av russisk styrkeoppbygging. Tjenestene kom med pressebriefinger og stilte opp i intervjuer, der man i klare ordelag advarte om det som var i ferd med \u00e5 skje.<\/p>\n

Ble dette gjort delvis for \u00e5 forberede befolkningen i Vest-Europa, som har levd i fred siden 1945, p\u00e5 at det ville bryte ut en storstilt bakkekrig mellom Russland og Ukraina?<\/p>\n

Norge i en strategisk periferi<\/h3>\n

Norges geostrategiske beliggenhet gj\u00f8r oss utsatt for stormaktsrivalisering og \u00f8kte spenninger: Fordi vi har en av Europas yttergrenser til en stormakt, vi har hovedarsenalet for Russlands annenslagsevne i v\u00e5rt nabolag, vi er en del av NATO, og vi er en betydelig gasseksport\u00f8r \u2013 for tiden den st\u00f8rste gassleverand\u00f8ren til Vest-Europa. Norge har ogs\u00e5 verdens nest lengste kystlinje \u2013 kun sl\u00e5tt av Canada.<\/p>\n

I Finnmark har Norge en 196 kilometer lang grense til Russland. Fram til n\u00e5 har Norge v\u00e6rt NATO i nord. Finland, med sin 1340 kilometer lange landegrense mot Russland, har helt siden krigsslutt i 1945 p\u00e5 papiret holdt en n\u00f8ytral linje i allianse- og sikkerhetspolitikken. Krigen i Ukraina satte fart p\u00e5 Finlands \u00f8nske om \u00f8kt milit\u00e6r integrasjon med NATO, gjennom s\u00f8knaden om fullt medlemskap i alliansen i mai. For Sveriges del g\u00e5r n\u00e5 landet bort i fra en 200 \u00e5r gammel tradisjon der landet politisk har v\u00e6rt milit\u00e6rt n\u00f8ytrale.<\/p>\n

Finnmark og Nord-Norge er av strategisk stor betydning for Europa \u2013 mest fordi regionen har ressurser EU og Europa er avhengige av. F\u00f8r krigen i Ukraina snakket vi om betydningen av sikre, stabile leveranser av materialer og r\u00e5varer som europeisk industri er avhengig av. Krigen i Ukraina og st\u00f8rre spenninger mellom USA, EU og Kina har forsterket dette.<\/p>\n

Spesielt betydningen av Norges rolle som sikker leverand\u00f8r av olje og gass er blitt forsterket av krigsutbruddet. Men det som Finnmark har spesielt mye av, er mineraler, fisk og gass. Dette er noe Europa n\u00e5 er mer avhengig av stabil tilgang p\u00e5.<\/p>\n

Ingen steder i Norge har man p\u00e5 regionalt niv\u00e5 f\u00f8rt et s\u00e5 tett bilateralt n\u00e6ringssamarbeid og folk til folk-samarbeid med Russland som i Finnmark. Krigsutbruddet skapte derfor s\u00e6rlig stor usikkerhet og omveltning for disse lokalsamfunnene.<\/p>\n

Fra starten av 1990-tallet ble det s\u00e5kalte Barentssamarbeidet Norges viktigste strategiske satsing i Nordomr\u00e5dene. Gjennom Barentssekretariatet som har v\u00e6rt finansiert av UD, ble alt fra fotballklubber, sangkor, teatergrupper, mediehus, pensjonistklubber, n\u00e6ringslivsgr\u00fcndere og lokalpolitikere, oppfordret til \u00e5 inng\u00e5 samarbeid med russiske organisasjoner. Dette sivile samarbeidet skj\u00f8t fart gjennom 2000-tallet og \u00f8kte i styrke \u00e5r for \u00e5r fram til Russlands annektering av Krim i 2014. Men det var spesielt i \u00d8st-Finnmark at dette samarbeidet var mest framtredende med Kirkenes som Norges grenseby.<\/p>\n

Med finsk medlemskap i NATO vil dette n\u00f8dvendigvis endre seg. N\u00e5 blir ikke Norge det eneste NATO-landet i nord med grense til Russland. Finland har en over 1 000 kilometer lengre landegrense til Russland. Det er naturlig \u00e5 tro at en del av den rollen \u00d8st-Finnmark har hatt i den sivile delen i norsk Russlandspolitikk blir mindre. Fordi det i NATO-sammenheng er naturlig \u00e5 tenke seg at en del av oppgavene som tidligere utelukkende har v\u00e6rt utf\u00f8rt av Norge n\u00e5 i st\u00f8rre grad overf\u00f8res til Finland.<\/p>\n

De sivile konsekvensene av at NATO-grensene flyttes \u00f8stover snakker vi altfor lite om. Det er av enorm betydning for n\u00e6ringsliv, sivilsamfunn og lokalpolitikk i nord at disse temaene i st\u00f8rre grad diskuteres. B\u00e5de p\u00e5 politisk niv\u00e5 og p\u00e5 embetsniv\u00e5 i UD \u2013 og i andre relevante departementer.<\/p>\n

Et anstrengt naboskap<\/h3>\n

Det er ikke tvil om at forholdet til Russland er komplisert, vanskelig og usikkert. P\u00e5 mange m\u00e5ter er det helt kaldt. Per i dag er det ingen samarbeidsflater utenom fiskerisamarbeid, s\u00f8k og redning til havs, og det bilaterale forholdet gjennom de to landenes ambassader. I tillegg har det norske forsvaret en (forel\u00f8pig) \u00e5pen telefonlinje med Nordfl\u00e5ten i Murmansk. Alt annet er stengt eller satt p\u00e5 hold, som Arktisk r\u00e5d og Barentsr\u00e5det.<\/p>\n

Barentssekretariatet er fremdeles \u201c\u00e5pent\u201d, men med sterke begrensninger \u2013 b\u00e5de fra norsk og russisk side: Norge tillater ikke lenger samarbeid med statlige akt\u00f8rer i Russland, som for eksempel kommuner eller fylker. Sivilt samfunn kan fra norsk side ikke samarbeide med russiske organisasjoner underlagt russiske myndigheter. Mye av russisk idrettssamarbeid med Norge har v\u00e6rt lagt under statlige strukturer, ofte p\u00e5 fylkesniv\u00e5. Dette er fryst. Samtidig har Russland innf\u00f8rt en rekke restriktive lover som gj\u00f8r det vanskelig og, i enkelte tilfeller, forbudt for russere \u00e5 samarbeide med utlandet. Dette legger selvsagt en sv\u00e6rt kj\u00f8lende effekt p\u00e5 et grenseoverskridende samarbeid.<\/p>\n

B\u00e5de Norge og Russland er tjent med felles forvaltning av fiskebestandene i Barentshavet \u2013 og er n\u00e5 enige om en fiskeriavtale for 2023. Samtidig truer Russland med at de kan komme til \u00e5 \u00absuspendere\u00bb avtalen hvis det blir enda vanskeligere for b\u00e5ter fra Russland \u00e5 legge til kai i Norge, uten at de selv vil v\u00e6re tjent med et slikt avtalebrudd. Russland har stor egeninteresse av \u00e5 kunne fiske torsk i norsk sone av Barentshavet. Sm\u00e5torsken bor i \u00f8st, mens den drar mot vest n\u00e5r den blir eldre. \u00c5 fiske den i vest, alts\u00e5 i norsk sone, er derfor i russisk interesse.<\/p>\n

Det er ikke lenger slik at Russland er en god nabo i nord, slik mantraet var i offisiell norsk politikk i mange \u00e5r gjennom 2000-tallet. Det som for f\u00e5 \u00e5r siden var et fredelig, vennskapelig folk til folk-samarbeid opplever n\u00e5 en tydelig tilspissing og eskalering. Det er ikke slik at Russland lenger er en nabo man kan stole p\u00e5 og som man utvikler felles politikkomr\u00e5der sammen med, som mange \u2013 ogs\u00e5 etter Krym 2014 tok til orde for.<\/p>\n

Russland har gradvis endret seg til noe som er s\u00e5 radikalt annerledes enn det norske samfunnet. N\u00e5r vi en gang skal bygge relasjonen til Russland opp p\u00e5 nytt blir det noe annet enn hva det en gang var.<\/p>\n

N\u00e5r vi ikke vet hvor lenge krigen i Ukraina vil vare, s\u00e5 har vi ikke tid \u00e5 miste n\u00e5r det gjelder de store omstillingene. De tvinger seg frem uansett som f\u00f8lge av finsk og svensk NATO-medlemskap, som f\u00f8lge av \u00f8kt milit\u00e6r aktivitet i v\u00e5re n\u00e6romr\u00e5der, som f\u00f8lge av et Russland som det forel\u00f8pig er vanskelig \u00e5 sp\u00e5 fremtiden til.<\/p>\n

Statsminister Jonas Gahr St\u00f8re sa i Stortinget at Russland n\u00e5 styrer mot et varig brudd med Vesten. Det kan derfor v\u00e6re lurt \u00e5 se p\u00e5 hva Russland er i dag for \u00e5 f\u00e5 et klarere inntrykk av hvor landet er p\u00e5 vei:<\/p>\n

President Vladimir Putin har v\u00e6rt ved makten i Russland siden 1999. Putin har skrevet om grunnloven og kan ta gjenvalg i 2024 for nye seks \u00e5r. Det samme kan han i 2030, i en alder av 78. Blir han da valgt igjen, vil han sl\u00e5 Stalin \u2013 som \u201ckun\u201d satt med makten i Sovjetunionen i 29 \u00e5r.<\/p>\n

Det finnes ingen uavhengige medier igjen av betydning i Russland i dag. Landet er rangert som land 155 av 180 p\u00e5 Reporters Without Borders pressefrihetsindeks for 2022. Det finnes ikke politisk opposisjon. Landet er definert som \u201cikke fritt\u201d p\u00e5 den amerikanske Freedom House-indeksen for 2022 med kun 19 av 100 oppn\u00e5dde poeng p\u00e5 politiske og sivile rettigheter.<\/p>\n

Russland er gjennomkorrupt. P\u00e5 Transparency Internationals indeks for 2021 rangeres Russland til land nummer 136 av 180. 27 prosent av alle russere som benyttet seg av offentlige tjenester opplyser at de har betalt bestikkelser i l\u00f8pet av de siste 12 m\u00e5nedene.<\/p>\n

Det er ikke slik at det Russland vi ser n\u00e5 er noe nytt. Denne utviklingen har vi sett gjennom flere \u00e5r. Faresignalene har v\u00e6rt mange. Vi i Vesten har kanskje h\u00e5pet at Russland skulle utvikle seg i en annen retning enn det landet har gjort. Russlands mest kjente og respekterte journalist Anna Politkovskaja ble skutt og drept i sin egen trappeoppgang i 2006. \u00c5ret etter k\u00e5ret amerikanske Time Putin til \u00e5rets person. Drapet er fremdeles ikke oppklart. Russiske myndigheter har utf\u00f8rt nervegiftangrep p\u00e5 NATO-jord i Storbritannia. I 2008 invaderte de nabolandet Georgia. I 2014 tok Russland Krym.<\/p>\n

Likevel fortsatte man fra myndighetsniv\u00e5 \u00e5 snakke om at Arktis og nordomr\u00e5dene var noe annet. Ja, det ble innf\u00f8rt noen sanksjoner, men i all hovedsak fortsatte ting som f\u00f8r. I Arktis r\u00e5d, Barentsr\u00e5det, og bilateralt samarbeid om hav og sikkerhet. Rammebetingelsene ble ikke endret. Som resultat av d\u00e5rlige forbindelser p\u00e5 politisk toppniv\u00e5 etter 2014, ble mye av samarbeidet overlatt til lavere niv\u00e5er i diplomatiet og spesielt til institusjoner i nord. Dette har bidratt til et ensidig fokus p\u00e5 gode samarbeidsforhold med Russland for \u00e5 demme opp for det vanskelige politiske forholdet mellom statene. Dette har medf\u00f8rt at vi har opprettholdt narrativet om den arktiske eksepsjonalismen.<\/p>\n

P\u00e5 sett og vis har alle litt skyld i dette, ogs\u00e5 vi som driver med analyse og debatt om disse tingene \u2013 men politisk ledelse har et s\u00e6rskilt ansvar.<\/p>\n

Tettere nordisk samarbeid<\/h3>\n

Med svensk og finsk NATO-medlemskap vil det v\u00e6re et mye st\u00f8rre momentum for tettere nordisk samarbeid p\u00e5 sivil side. Ringvirkninger kan for eksempel v\u00e6re nye l\u00f8sninger knyttet til infrastruktur og transport, og Norge kan f\u00e5 tilgang til nye markeder gjennom tettere samarbeid med Finland og Sverige. Ogs\u00e5 fordi vi er i en situasjon n\u00e5 hvor nye n\u00e6ringer bygges i Europa, \u00f8kte spenninger mellom stormaktene gir mer fokus p\u00e5 strategisk autonomi, og kravene til selvforsyning blir st\u00f8rre i en mer usikker verden. Det europeiske markedet kan dermed bli et viktig marked for n\u00e6ringslivet i Finnmark fremover og her er det et momentum for \u00e5 sikre gode avtaler tidlig.<\/p>\n

Samtidig, og det er viktig \u00e5 huske p\u00e5 dette: Det var vel ingen som kunne forutsi rivingen av Berlin-muren som ble startskuddet for det post-sovjetiske samfunnet og et nytt Europa. Jeg sier ikke at dette er direkte sammenlignbart \u2013 retorikken, spenningen og \u00f8nsket om konfrontasjon med Vesten fra russisk side er sterkere n\u00e5 enn da. Men ting skjer fort i den tiden vi lever i, det er konstant behov for omstilling, og vi m\u00e5 erkjenne at endringene ogs\u00e5 kan bli til det verre.<\/p>\n

Vi m\u00e5 derfor samle krefter p\u00e5 tvers \u2013 offentlig, privat, sivilt, milit\u00e6rt \u2013 for \u00e5 berede grunnen for gode, langsiktige samarbeidsavtaler med land det er sannsynlig at vi ogs\u00e5 kan samarbeide med p\u00e5 sikt, og som er i Norges interesser.<\/p>\n

Mye av responsen s\u00e5 langt har vist at de vestlige etterretningstjenestenes informasjonsdrypp fra m\u00e5nedene og ukene f\u00f8r krigsutbruddet ikke hjalp nevneverdig p\u00e5 den vestlige beredskapsevnen. Det m\u00e5tte g\u00e5 ni m\u00e5neder f\u00f8r konsekvensene av dem har begynt \u00e5 synke inn i befolkningen.<\/p>\n

Hele Europa kjenner krigens omkostninger p\u00e5 kroppen med galopperende matvarepriser, inflasjon, \u00f8kt rente og sosial uro. Det er f\u00f8rst n\u00e5r man n\u00e5r dette smertepunktet i Vest-Europa at det vil tvinge seg fram debatter for hvordan vi kan f\u00e5 en slutt p\u00e5 krigen i Ukraina. Denne debatten har s\u00e5 sm\u00e5tt begynt. President Bidens sikkerhetsr\u00e5dgiver har v\u00e6rt i kontakt med personer tett p\u00e5 president Putin og har ogs\u00e5 bes\u00f8kt Kyiv og presentert samme budskap til Zelenskyj.<\/p>\n

Vi g\u00e5r en hard og kald vinter i m\u00f8te hvor beredskapen og evnen til samhold kommer til \u00e5 bli ytterligere testet.<\/p>\n

 <\/p>\n

Artikkelen ble f\u00f8rst publisert i Befalsbladet, nr. 4\/2022<\/a>.<\/em><\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

Ukraina-krigen har endret Norges forhold til Russland for generasjoner. Det er derfor p\u00e5 tide med en oppdatert nordomr\u00e5destategi som tar inn over seg de geopolitiske realitetene. Av: Hedda Langemyr Natt til torsdag 24. februar i \u00e5r gikk Russland til fullskala invasjon av sitt naboland Ukraina, og den st\u00f8rste landkrigen i Europa siden andre verdenskrig var…<\/p>\n","protected":false},"author":2,"featured_media":3894,"comment_status":"closed","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"footnotes":""},"categories":[8,5],"tags":[],"class_list":["post-3893","post","type-post","status-publish","format-standard","has-post-thumbnail","hentry","category-kronikk","category-nordomraadene"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/utsyn2.komhit.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/3893","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/utsyn2.komhit.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/utsyn2.komhit.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/utsyn2.komhit.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/users\/2"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/utsyn2.komhit.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=3893"}],"version-history":[{"count":1,"href":"https:\/\/utsyn2.komhit.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/3893\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":6406,"href":"https:\/\/utsyn2.komhit.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/3893\/revisions\/6406"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/utsyn2.komhit.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=3893"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/utsyn2.komhit.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=3893"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/utsyn2.komhit.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=3893"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}