{"id":3925,"date":"2023-02-01T16:17:39","date_gmt":"2023-02-01T15:17:39","guid":{"rendered":"https:\/\/utsyn.komhit.com\/?p=3925"},"modified":"2026-11-02T16:39:15","modified_gmt":"2026-11-02T16:39:15","slug":"elefanten-i-rommet","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/utsyn2.komhit.com\/index.php\/2023\/02\/01\/elefanten-i-rommet\/","title":{"rendered":"Elefanten i rommet"},"content":{"rendered":"<p><strong>Romteknologi utvikles i et forrykende tempo. Velger Norge USA eller EU som sin foretrukne partner i rommet?<\/strong><\/p>\n<p><em>Hedda Langemyr<\/em><\/p>\n<p>I mars skal EU legge fram sin strategi for sikkerhet og forsvar i rommet. Den er forankret i EUs strategiske kompass som kom i fjor. P\u00e5 den europeiske romkonferansen i forrige uke kom det noen tematiske drypp fra EUs h\u00f8yrepresentant for utenriks- og sikkerhetspolitikk, Josep Borrell, om hva vi kan vente oss av strategien. Den handler i liten grad om m\u00e5nesteiner og mineralpr\u00f8ver, og i veldig stor grad om sikkerhet og forsvar:<\/p>\n<ul>\n<li>Bedre felles forst\u00e5else av trusler i rommet.<\/li>\n<li>Bedre beskyttelse av infrastruktur i rommet<\/li>\n<li>Hvordan styrke kapabiliteter som kan underst\u00f8tte sikkerhet og forsvar<\/li>\n<\/ul>\n<p>For to \u00e5r siden etablerte EU-kommisjonen et departement for forsvarsindustri og romfart: DG Defence Industry and Space. Etableringen koblet sammen to sentrale satsingsomr\u00e5der for EU, forsvarsindustri og romvirksomhet. Selv om kappl\u00f8pet mellom stormaktene i rommet har foreg\u00e5tt i lang tid har EU som sikkerhetspolitisk akt\u00f8r i rommet, bokstavelig talt skutt fart som f\u00f8lge av den sikkerhetspolitiske utviklingen p\u00e5 bakken i Europa.<\/p>\n<p>Ikke minst viser Frankrike muskler gjennom \u00e5 v\u00e6re motor i utviklingen av det europeiske alternativet til USA og Elon Musk sitt \u00abStarlink\u00bb. Det er et satellittbasert internettsystem som bygger p\u00e5 flere tusen sm\u00e5 satellitter som i dag gir internett til n\u00e6rmere 50 land. Elon Musk har blant annet fors\u00f8rget Ukraina med Starlink, men da han ymtet fremp\u00e5 om at EU burde bidra til finansieringen av denne bistanden, startet raskt prosessen internt i EU om \u00e5 utvikle et eget satellittsystem. Det kalles IRIS\u00b2, og er et omfattende prosjekt med en budsjettramme p\u00e5 2,4 milliarder euro. Form\u00e5let er \u00e5 fors\u00f8rge kontinentet med robust infrastruktur og \u00f8kt sammenkobling. Frankrike har v\u00e6rt sentrale i fremdriften av dette prosjektet, mens land som Storbritannia og Norge som st\u00e5r utenfor EU, m\u00f8ter en rekke utfordringer. Dette er blant prosjektene som utvilsomt vil bidra til den franske og tyske ambisjonen om \u00f8kt europeisk strategisk autonomi.<\/p>\n<p>Slike prosjekter skaper ogs\u00e5 en del sp\u00f8rsm\u00e5l og dilemmaer for Norge. Elefanten i rommet er hvordan Norge skal balansere mellom lojaliteten til USA og NATO og forholdet til EU. Tradisjonelt har Norge l\u00f8st mye av den romindustrielle aktiviteten gjennom NATO, og spesielt gjennom bilateralt samarbeid med USA. Norske prim\u00e6rinteresser har v\u00e6rt rettet mot \u00e5 sikre bedre overv\u00e5king av v\u00e5re n\u00e6romr\u00e5der, blant annet ved hjelp av sm\u00e5satellitter som ivaretar behov som ikke videre dekkes opp for gjennom internasjonalt samarbeid. De siste \u00e5rene har flere stormakter vist interesse for Arktis og den internasjonale tilstedev\u00e6relsen \u00f8ker. Svensk og finsk NATO-medlemskap vil ogs\u00e5 kunne \u00e5pne for tettere nordisk forsvarsindustrielt samarbeid, ogs\u00e5 i rommet.<\/p>\n<p>Samtidig er det ogs\u00e5 mye innenfor det forsvars- og sikkerhetspolitiske arbeidet i EU som Norge ikke f\u00e5r ta del i. Begrunnelsen er at det ikke er E\u00d8S-relevant, fordi utenriks- og sikkerhetspolitikk er utenfor E\u00d8S-avtalen. Det betyr at vi kan bidra med penger, gode diplomater i Brussel og godt politisk h\u00e5ndverk, men ikke noe mer. I en tid hvor stadig st\u00f8rre deler av Europa \u00absikkerhetiseres\u00bb, samtidig som vi ser at EU jobber hardt for mer uavhengighet av USA og Kina, som en f\u00f8lge av rivalisering mellom disse to landene, er det grunn til \u00e5 sp\u00f8rre seg om avtalene vi har med EU er rustet for tiden vi lever i.<\/p>\n<p>Norge har allerede sagt noe om hvilken vei vi g\u00e5r. I veivalgsmeldingen for sikkerhetspolitikken som regjeringen Solberg kom med i 2016-2017, varslet de at det var enkelte land vi kom til \u00e5 s\u00f8ke tettere strategisk bilaterale samarbeid med. Dette var fem land: Storbritannia, USA, Nederland, Tyskland og Frankrike. Potensialet for tettere samarbeid med EU og Frankrike er stort. Skal vi bli inkludert i samarbeidet m\u00e5 vi tilby noe annet enn det andre nasjoner bidrar med. Norges ambisjon om \u00f8kt aktivitet i rommet er forankret i Stortinget og regjeringen har som m\u00e5l \u00e5 videreutvikle den norske romsektoren.<\/p>\n<p>Det som taler mot sterkere samarbeid med Frankrike er deres uttalte situasjonsforst\u00e5else i Nordomr\u00e5dene. Da Frankrike lanserte sin Arktisstrategi i 2019 ble Nordomr\u00e5dene omtalt som \u00abingenmannsland\u00bb, en forst\u00e5else de nok ikke deler med verken norske politikere, n\u00e6ringsakt\u00f8rer, forsvar eller industriarbeidere som jobber i regionen.<\/p>\n<p>Det er heller ingen stor og fremtredende industrikontakt mellom Norge og Frankrike i dag. En tredje motforestilling er at franskmenn er kjent for \u00e5 holde informasjonen tett til brystet. Norge har andre land vi b\u00e5de f\u00e5r bedre informasjon fra og som vi allerede samarbeider tett med, og kan dele mer med.<\/p>\n<p>Derfor blir det interessant \u00e5 se hvilke strategiske interesser norske akt\u00f8rer vil vekte framover.<\/p>\n<p>Vil Norge s\u00f8ke seg tettere til Europa i romsatsingen eller vil vi holde oss til det transatlantiske? Vil det v\u00e6re mulig for Norge \u00e5 b\u00e5de satse p\u00e5 et vedvarende og tett forhold til USA samtidig som vi n\u00e6rmer oss Frankrike, n\u00e5r Paris s\u00e5 tydelig \u00f8nsker st\u00f8rre strategisk autonomi for EU for eksempel gjennom IRIS\u00b2? Hvor dominerende blir Frankrike fremover p\u00e5 det forsvarspolitiske omr\u00e5det i Europa?<\/p>\n<p>Hvilken retning Norge vil ta i dette er ikke gitt, og det er ikke noe enkelt sp\u00f8rsm\u00e5l \u00e5 svare p\u00e5.<\/p>\n<p>Krigen i Ukraina presser Europas kapasitet p\u00e5 forsvar og energi. Dette er omr\u00e5der hvor Macron har uttrykt sterk st\u00f8tte for europeisk suverenitet og uavhengighet. Samtidig er Europa fortsatt i stor grad sikkerhetspolitisk avhengig av USA. Mesterstykket vil v\u00e6re \u00e5 man\u00f8vrere det store gapet mellom politikk og realitet. Frankrike kan per n\u00e5 ikke st\u00e5 uten USA. Her kan Norge potensielt fungere som en bru mellom de to partene. Vi st\u00e5r utenfor EU og har st\u00f8rre rom for \u00e5 man\u00f8vrere enn hva andre EU stater har, samtidig som vi har et godt forhold til USA. Her kan statsminister St\u00f8re se sitt snitt til \u00e5 skinne i sine gamle diplomatsko. Med sine gode kunnskaper om Frankrike, fransk kultur og internasjonal sikkerhetspolitikk vil han st\u00e5 ekstra gunstig posisjonert for \u00e5 bygge n\u00f8dvendige bruer mellom Europa og USA i tiden som kommer.<\/p>\n<p>&nbsp;<\/p>\n<p><em>Teksten ble f\u00f8rst publisert i Dagsavisen 30. januar 2023.<\/em><\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"<p>Romteknologi utvikles i et forrykende tempo. Velger Norge USA eller EU som sin foretrukne partner i rommet? Hedda Langemyr I mars skal EU legge fram sin strategi for sikkerhet og forsvar i rommet. Den er forankret i EUs strategiske kompass som kom i fjor. P\u00e5 den europeiske romkonferansen i forrige uke kom det noen tematiske&hellip;<\/p>\n","protected":false},"author":2,"featured_media":3927,"comment_status":"closed","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"footnotes":""},"categories":[8,9],"tags":[],"class_list":["post-3925","post","type-post","status-publish","format-standard","has-post-thumbnail","hentry","category-kronikk","category-nato-og-europa"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/utsyn2.komhit.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/3925","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/utsyn2.komhit.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/utsyn2.komhit.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/utsyn2.komhit.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/users\/2"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/utsyn2.komhit.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=3925"}],"version-history":[{"count":1,"href":"https:\/\/utsyn2.komhit.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/3925\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":6409,"href":"https:\/\/utsyn2.komhit.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/3925\/revisions\/6409"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/utsyn2.komhit.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=3925"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/utsyn2.komhit.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=3925"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/utsyn2.komhit.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=3925"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}