{"id":4134,"date":"2023-03-22T12:26:20","date_gmt":"2023-03-22T11:26:20","guid":{"rendered":"https:\/\/utsyn.komhit.com\/?p=4134"},"modified":"2026-11-02T16:39:15","modified_gmt":"2026-11-02T16:39:15","slug":"kremls-sprakkrig","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/utsyn2.komhit.com\/index.php\/2023\/03\/22\/kremls-sprakkrig\/","title":{"rendered":"Kremls spr\u00e5kkrig"},"content":{"rendered":"\n<p class=\"wp-block-paragraph\"><strong>N\u00e5r den russiske presidenten taler, er det om \u00e5 gj\u00f8re \u00e5 virke samlende innad og samtidig s\u00e5 splid blant motstanderens st\u00f8ttespillere i Vesten. Kreml har lyktes bedre med det f\u00f8rste enn med det andre.<\/strong><\/p>\n\n\n\n<p class=\"wp-block-paragraph\"><em>Tore Nesset og Laura A. Janda, professorer i russisk spr\u00e5kvitenskap, UiT Norges Arktiske Universitet<\/em><\/p>\n\n\n\n<p class=\"wp-block-paragraph\">P\u00e5 talerstolen er den russiske presidenten en \u00abgr\u00e5 mus\u00bb. Presidentens tale til F\u00f8derasjonsr\u00e5det 21. februar var en monoton opplesning av et langt manus for en diskret gjespende forsamling som pliktskyldig applauderte p\u00e5 de rette stedene. Likevel bruker Kreml spr\u00e5ket p\u00e5 en effektiv m\u00e5te. Vi skal se n\u00e6rmere p\u00e5 noen strategier.<\/p>\n\n\n\n<h2 class=\"wp-block-heading\">Tre spr\u00e5klige strategier<\/h2>\n\n\n\n<p class=\"wp-block-paragraph\">Strategi nr. 1 er \u00e5 bruke ord som vekker \u00abriktige\u00bb assosiasjoner selv om betydningen ikke passer. Allerede i februar i fjor formulerte Kreml \u00abavnazifisering\u00bb av Ukraina som et hovedm\u00e5l. Rent faktisk gir dette ingen mening. Det er ikke flere nazister i Ukraina enn andre steder, og landet ledes av en president med j\u00f8disk bakgrunn. Men hos den jevne russer er det ingenting som virker mer samlende enn kampen mot Hitler og nazistene under andre verdenskrig. Ved \u00e5 fremstille krigen mot Ukraina som en kamp mot nazister knytter man an til minnene fra andre verdenskrig og sikrer oppslutning i egne rekker. At denne spr\u00e5kbruken virker malplassert utenfor Russland, kommer i annen rekke. I autorit\u00e6re regimer er det slik at om man gjentar en l\u00f8gn ofte nok, blir den til \u00absannhet\u00bb.<\/p>\n\n\n\n<p class=\"wp-block-paragraph\">Strategi nr. 2 er \u00e5 ikke nevne ting man ikke liker. Den russiske presidenten unng\u00e5r \u00e5 omtale den fengslede opposisjonspolitikeren Aleksej Navalnyj ved navn, og det samme gjelder den ukrainske presidenten. Ukraina ble knapt nevnt i den store talen 21. februar. \u00c5 kalle krigen for \u00abkrig\u00bb er forbudt. I stedet brukes betegnelsen \u00abspesialoperasjon\u00bb. Dermed bagatelliserer man omfanget av krigshandlingene og ufarliggj\u00f8r konsekvensene.<\/p>\n\n\n\n<p class=\"wp-block-paragraph\">En tredje strategi er \u00e5 bruke fremmedord \u2013 gjerne ord som den jevne russer ikke har noe forhold til. I talen 21. februar talte presidenten varmt om \u00abdeoffshorisering av russisk \u00f8konomi\u00bb. P\u00e5 denne m\u00e5ten fremst\u00e5r presidenten som sofistikert og vitenskapelig, samtidig som han t\u00e5kelegger at det det egentlig handler om, er \u00e5 isolere Russland fra Vesten.<\/p>\n\n\n\n<h2 class=\"wp-block-heading\">Grammatikken avsl\u00f8rer<\/h2>\n\n\n\n<p class=\"wp-block-paragraph\">Ordvalg er viktig, men p\u00e5 russisk er det ogs\u00e5 viktig hvilken form ordet st\u00e5r i. Russiske ord har seks kasusformer som viser om ordet beskriver en aktiv akt\u00f8r, en passiv mottager eller et instrument som kan manipuleres. Forskere fra UiT, Karlsuniversitetet i Praha og Brown University i USA har sett n\u00e6rmere p\u00e5 kasusbruken i den russiske presidentens taler. Vi fokuserte p\u00e5 tre n\u00f8kkelord: NATO, Ukraina og Russland.<\/p>\n\n\n\n<p class=\"wp-block-paragraph\">I februar 2022 viste kasusbruken til NATO som en destinasjon som Ukraina var p\u00e5 vei mot. Ett \u00e5r senere fremstiller presidentens kasusbruk NATO som en manipulerende akt\u00f8r som truer med atomv\u00e5pen og lurer regimet i Kiev med i krigen. NATO og USA er blitt den store aggressoren som \u00absier rett ut at deres m\u00e5l er \u00e5 p\u00e5f\u00f8re Russland et strategisk nederlag\u00bb.<\/p>\n\n\n\n<p class=\"wp-block-paragraph\">Fremstillingen av Ukraina har ogs\u00e5 forandret seg. I fjor ble Ukraina dehumanisert og fremstilt som et landomr\u00e5de, og ikke som en stat eller handlende akt\u00f8r. I \u00e5rets tale er dette bildet forsterket. Ukraina er nesten forsvunnet og nevnes bare i forbifarten som de russiske landomr\u00e5dene \u00absom i dag kalles Ukraina\u00bb, og som Vesten fors\u00f8ker \u00e5 gj\u00f8re til et \u00abAnti-Russland\u00bb.<\/p>\n\n\n\n<p class=\"wp-block-paragraph\">For ett \u00e5r siden ble Russland portrettert som en dynamisk, handlende akt\u00f8r og en samarbeidspartner man kunne stole p\u00e5. Kasusbruken viser hvordan dette n\u00e5 tones ned. Russland beskrives n\u00e5 som mindre handlende enn NATO og Vesten. I stedet f\u00e5r Russland rollen som uskyldig offer for vestlig aggresjon.<\/p>\n\n\n\n<h2 class=\"wp-block-heading\">Sm\u00e5 ord med mye mening<\/h2>\n\n\n\n<p class=\"wp-block-paragraph\">Russisk har ord som svarer til norsk \u00abi\u00bb og \u00abp\u00e5\u00bb. Akkurat som p\u00e5 norsk er det vanlig \u00e5 bruke \u00abi\u00bb om stater. Vi sier \u00abi\u00bb Russland, \u00abi\u00bb Norge osv., og slik er det ogs\u00e5 p\u00e5 russisk. Men tradisjonelt har russerne brukt ordet for \u00abp\u00e5\u00bb om Ukraina. Da Ukraina ble selvstendig etter Sovjetunionens fall, ble det mer politisk korrekt p\u00e5 russisk \u00e5 si \u00abi Ukraina\u00bb. Den russiske presidenten ignorerer denne trenden og bruker konsekvent ordet for \u00abp\u00e5\u00bb om Ukraina. Budskapet er klart: Ukraina anerkjennes ikke som stat og fremstilles bare som et landomr\u00e5de som Russland kan kontrollere.<\/p>\n\n\n\n<h2 class=\"wp-block-heading\">Spr\u00e5klig motstandskamp?<\/h2>\n\n\n\n<p class=\"wp-block-paragraph\">Er spr\u00e5klig motstandskamp mulig i et autorit\u00e6rt Russland der det er forbudt \u00e5 kalle krigen for \u00abkrig\u00bb? Den russiske folkevittigheten har gitt presidenten en hel rekke oppnavn som levner landets leder liten \u00e6re. Under pandemien ble det vanlig \u00e5 referere til presidenten som \u00abbunkernyj ded\u00bb. P\u00e5 norsk kan vi kanskje si \u00abbunkerbestefar\u00bb eller \u00abbestefar i bunkeren\u00bb. At den aldrende presidenten er en tidligere KGB-offiser som heller ser bakover enn fremover, er velkjent. Referansen til bunkeren viser til presidentens fysiske og mentale isolasjon under pandemien. Isolasjonen kan ha bidratt til de fatale feilvurderingene i forbindelse med angrepet p\u00e5 Ukraina i februar i fjor. Samtidig gir bunkeren assosiasjoner til en annen velkjent diktator som endte sine dager i en bunker i 1945. Et annet kallenavn med samme referanse er \u00abPutler\u00bb, en sammentrekning av navnene Putin og Hitler.<\/p>\n\n\n\n<p class=\"wp-block-paragraph\">Om folkelig kreativitet har noen sjanse mot Kremls gr\u00e5, men systematiske spr\u00e5kkrig, gjenst\u00e5r \u00e5 se. S\u00e5 langt har Kremls taleskrivere hatt st\u00f8rre hell med \u00e5 virke samlende innad enn \u00e5 skape splittelse i Vesten<\/p>\n\n\n\n<p class=\"wp-block-paragraph\"><\/p>\n\n\n\n<p class=\"wp-block-paragraph\"><\/p>\n\n\n\n<p class=\"wp-block-paragraph\"><em>Denne kronikken ble f\u00f8rst publisert i Nordnorsk Debatt som en del av serien: Geopolitikk i Arktis<br>Dette er en serie kronikker hvor forskere fra UiT belyser den geopolitiske utviklingen i Arktis. Nye geopolitiske rammer p\u00e5virker Norges handlingsrom i nordomr\u00e5dene og har stor betydning for framtidens politikkutvikling.<\/em><\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"<p>N\u00e5r den russiske presidenten taler, er det om \u00e5 gj\u00f8re \u00e5 virke samlende innad og samtidig s\u00e5 splid blant motstanderens st\u00f8ttespillere i Vesten. Kreml har lyktes bedre med det f\u00f8rste enn med det andre. Tore Nesset og Laura A. Janda, professorer i russisk spr\u00e5kvitenskap, UiT Norges Arktiske Universitet P\u00e5 talerstolen er den russiske presidenten en&hellip;<\/p>\n","protected":false},"author":2,"featured_media":4138,"comment_status":"closed","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"footnotes":""},"categories":[20,37],"tags":[35,36],"class_list":["post-4134","post","type-post","status-publish","format-standard","has-post-thumbnail","hentry","category-russland","category-threat-defuser","tag-russland","tag-threat-defuser"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/utsyn2.komhit.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/4134","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/utsyn2.komhit.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/utsyn2.komhit.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/utsyn2.komhit.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/users\/2"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/utsyn2.komhit.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=4134"}],"version-history":[{"count":1,"href":"https:\/\/utsyn2.komhit.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/4134\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":6413,"href":"https:\/\/utsyn2.komhit.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/4134\/revisions\/6413"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/utsyn2.komhit.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=4134"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/utsyn2.komhit.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=4134"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/utsyn2.komhit.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=4134"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}