M\u00f8t Simen Bakke, m\u00e5nedens fagprofil! Simen har en bred bakgrunn innen sikkerhet og beredskap, b\u00e5de fra Politiet og Forsvaret og i den humanit\u00e6re organisasjonen Norges R\u00f8de Kors. Hans interessefelt er hvordan sikkerhet kan balanseres mot frihet og andre sentrale borgerrettigheter p\u00e5 en god m\u00e5te i demokratiske samfunn. Dette inkluderer b\u00e5de cybersikkerhet og bruk av ulike politi- og etterretningsmetoder; hvordan \u00f8konomi og politikk p\u00e5virker statens tiln\u00e6rming til strukturert risikostyring; gr\u00e5soneproblematikk; p\u00e5virkningsoperasjoner og desinformasjon.<\/p>\n\n\n\n
Hva interesserer deg for tiden?<\/strong><\/p>\n\n\n\n Det er selvsagt mye, men skal jeg peke p\u00e5 noe spesifikt den siste tiden s\u00e5 har diskusjonene knyttet til TikTok og lovforslaget om \u00e5 gi PST anledning til \u00e5 masselagre informasjon fra \u00e5pne kilder, v\u00e6rt spesielt interessante. TikTok diskusjonen startet med statsr\u00e5der og stortingspolitikere som installerte en app tilknyttet kina, men endte opp med at Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM) utstedte r\u00e5d om \u00e5 unng\u00e5 \u00e5 installere appen p\u00e5 mobiltelefoner i store deler av privat og offentlig sektor. Den anbefalingen fikk et noks\u00e5 stort virkeomr\u00e5de og har f\u00f8rt til diskusjoner rundt omkring i det langstrakte kongeriket. Blant annet ansatte p\u00e5 skoler og i kommuner som ikke lengre f\u00e5r ha TikTok p\u00e5 jobbtelefonen. Det er det jo ikke alle som er s\u00e5 forn\u00f8yd med. Det interessante og evigvarende sp\u00f8rsm\u00e5let er jo da hvor mye ekstra sikkerhet man oppn\u00e5r, og til hvilken kostnad. N\u00e5 er kanskje ikke kostnaden av \u00e5 ikke ha TikTok installert p\u00e5 jobbtelefonen s\u00e5 stor. I den grad det er en kostnad har den vel en positiv avkastning i form av mindre tidsbruk p\u00e5 video-scrolling.<\/p>\n\n\n\n Sett fra ditt fagfelt, hva er etter din mening den st\u00f8rste utfordringen Norge st\u00e5r ovenfor?<\/strong><\/p>\n\n\n\n Vi jobber mye isolert i siloer i Norge. Mitt inntrykk er at hvert lovforslag, hvert tiltak, hver virksomhet ofte sees p\u00e5 isolert for seg selv. Saker og ting har litt sjeldent en tendens til \u00e5 bli sett i sammenheng. Det gj\u00f8r at vi bruker enormt mye ressurser p\u00e5 \u00e5 gj\u00f8re akkurat de samme tingene, i hver organisasjon, fremfor \u00e5 alliere oss \u00e5 gj\u00f8re mer i fellesskap. I tillegg kunne vi hatt en litt mer holistisk-tiln\u00e6rming. Ett eksempel er jo diskusjoner knyttet til cybersikkerhet. Vi som jobber med dette til daglig vet jo mye om hvor utfordringene er, hvordan akt\u00f8rene opererer og hva vi kan gj\u00f8re oss for \u00e5 beskytte oss bedre. Men s\u00e5 kommer diskusjonene knyttet til nye virkemidler, slik som Etterretningstjenestens ’tilrettelagt innhenting’. Da fremst\u00e5r det n\u00e6rmest som at dette er tiltaket (‘the silver bullet’) som vil beskytte oss. Ihvertfall hvis man fulgte Stortingsdebatten. For all del, dette tiltaket vil v\u00e6re nyttig for E-tjenestens tilgang p\u00e5 informasjon, men det er langt mer som m\u00e5 p\u00e5 plass i norske virksomheter for \u00e5 beskytte Norge mot cyberaktivitet og -angrep.<\/p>\n\n\n\n Jeg savner at vi diskuterer helheten fremfor \u00e5 fokusere isolert sett p\u00e5 enkeltvise tiltak og akt\u00f8rer. Det gj\u00f8res mye godt forebyggende sikkerhetsarbeid i offentlige og private norske virksomheter, men vi ville f\u00e5tt mye st\u00f8rre effekt ut av tiltak og initiativer dersom vi hadde etablert mer forutsigbare og systematiske samarbeidsstrukturer. Vi m\u00e5 etablere et reelt totalforsvar, b\u00e5de i det fysiske og i det digitale domenet, hvor vi i st\u00f8rre grad setter hverandre i stand til \u00e5 forebygge og forhindre hendelser. Vi har p\u00e5 plass effektive samarbeidsstrukturer i beredskapsdimensjonen, for \u00e5 h\u00e5ndtere hendelser. Men vi har et stort forbedringspotensial n\u00e5r det gjelder strukturert og systematisk risikostyring.<\/p>\n\n\n\n Er det noe du kunne du tenkt deg \u00e5 l\u00e6re mer om?<\/strong><\/p>\n\n\n\n Ja det er en hel del. Siden jeg er s\u00e5 heldig \u00e5 jobbe med cybersikkerhet er det enormt mange kaninhull man kan dykke ned og fordype seg i. Penetrasjonstesting eller det som folk utenfor min bransje ofte omtaler som ‘hacking’, er et fagfelt jeg gjerne skulle brukt mer tid p\u00e5. Det er et praktisk fag og noe man faktisk f\u00e5r bruk for i den virkelige verden. I p\u00e5sken brukte jeg litt tid p\u00e5 \u00e5 lese en fagbok om offensive cyberoperasjoner basert p\u00e5 doktorgradsavhandlingen til Daniel Moore ved King’s College London. Den var l\u00e6rerik og kan anbefales for faglig interesserte. Boken gir en god innf\u00f8ring i hvordan stater som USA, Russland, Kina og Iran kan benytte cyberoperasjoner i milit\u00e6re kontekster.<\/p>\n\n\n\n Hvorfor ville du v\u00e6re fagprofil hos UTSYN?<\/strong><\/p>\n\n\n\n Tilgangen p\u00e5 et nettverk med enormt mange flinke fagfolk som er med p\u00e5 \u00e5 opplyse den offentlige samtalen om utenriks og -sikkerhetspolitikk er b\u00e5de nyttig og l\u00e6rerik. Diskusjoner som jeg har med andre fagprofiler i UTSYN har f\u00f8rt til at standpunkter som jeg selv har hatt, har endret seg og argumentene mine har blitt forbedret. Det er en gave!<\/p>\n\n\n\n <\/p>\n\n\n\n Vi har tatt en prat med Simen som en del av v\u00e5r nye serie «m\u00e5nedens fagprofil». Med denne serien \u00f8nsker vi \u00e5 trekke frem v\u00e5re dyktige fagprofiler for v\u00e5rt nettverk.<\/em><\/p>\n\n\n\n