{"id":4376,"date":"2023-06-06T10:49:28","date_gmt":"2023-06-06T08:49:28","guid":{"rendered":"https:\/\/utsyn.komhit.com\/?p=4376"},"modified":"2026-11-02T16:39:16","modified_gmt":"2026-11-02T16:39:16","slug":"slik-narvik-var-strategisk-viktig-i-1940-er-norge-det-i-2023","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/utsyn2.komhit.com\/index.php\/2023\/06\/06\/slik-narvik-var-strategisk-viktig-i-1940-er-norge-det-i-2023\/","title":{"rendered":"Slik Narvik var strategisk viktig i 1940, er Norge det i 2023"},"content":{"rendered":"\n

For noen dager siden skjedde det igjen en liten historisk begivenhet i Narvik mellom Norge og Tyskland.<\/strong><\/p>\n\n\n\n

Hedda Langemyr<\/em><\/p>\n\n\n\n

Den tyske ambassad\u00f8ren til Norge var nylig tilbake p\u00e5 n\u00f8yaktig det samme stedet som Norge undertegnet kapitulasjonspapirene i 1940. Denne gangen for \u00e5 diskutere forsvarssamarbeid i Nato og med Norge.<\/p>\n\n\n\n

Noen kaller det \u00d8rneredet, men det riktige navnet er Solheimsbrakka. Den ligger p\u00e5 500 meters h\u00f8yde i Narvik kommune og er en tidligere anleggsbrakke ved Ofotbanen, med \u00e9n meter tykke vegger i stein. Den ble bygget for mer enn 120 \u00e5r siden for anleggsarbeiderne p\u00e5 jernbanen, men som kallenavnet hinter om, er den mest kjent for \u00e5 ha fungert som hovedkvarter for de tyske styrkene under slaget om Narvik i mai og juni 1940. Solheimsbrakka var ogs\u00e5 det stedet hvor Norge undertegnet kapitulasjonspapirene etter at kampene var over.<\/p>\n\n\n\n

Narvik var strategisk viktig for Tyskland p\u00e5 grunn av den isfrie havnen i Ofotfjorden. Herfra kunne tyskerne sende av g\u00e5rde jernmalm fra de nordsvenske gruvene, siden Bottenviken fryser til om vinteren. Slaget om Narvik handlet om mye mer enn Narvik. For Tyskland handlet det om \u00e5 sikre leveranser av jernmalm til den tyske krigsindustrien. For de allierte handlet kampen om \u00e5 stoppe tyskerne fra \u00e5 forsyne sine egne v\u00e5penfabrikker med jern, samtidig som jernmalmen ogs\u00e5 var viktig for den britiske krigsindustrien.<\/p>\n\n\n\n

Bakteppet for at Tyskland ser mot nord er den nye sikkerhetssituasjonen i Europa etter Russlands invasjon av Ukraina, noe som har store politiske og industrielle konsekvenser. Frem til invasjonen var Tysklands milit\u00e6re tenkning og sikkerhetspolitiske identitet bygget p\u00e5 at Russland ville bli en medspiller for europeisk sikkerhet, og en p\u00e5litelig leverand\u00f8r av gass til tyske fabrikker og gasskraftverk. Gassr\u00f8r fra Russland til Tyskland ble bygget, handelsavtaler ble undertegnet, som en underforst\u00e5tt videref\u00f8ring av det Willy Brandt kalte \u00abOstpolitik\u00bb. Alts\u00e5 en innsats for \u00e5 forbedre forholdet til de tidligere kommunistiske landene i \u00f8st, og troen p\u00e5 at det som er bra for disse landene ogs\u00e5 er bra for Tyskland.<\/p>\n\n\n\n

Tysklands noe naive forhold til Russland ble grundig korrigert med den russiske invasjonen av Ukraina og p\u00e5f\u00f8lgende stopp i leveranser av gass fra Nord Stream 1. Russland var ikke, som man tidligere hadde trodd, en medspiller. Og de var langt fra en p\u00e5litelig gassleverand\u00f8r.<\/p>\n\n\n\n

Det var som om Tyskland br\u00e5v\u00e5knet. De som hadde kritisert den tyske naiviteten overfor Russland, hadde f\u00e5tt rett. De som hadde forsvart den russiske linjen, hadde tatt feil. P\u00e5 kort tid vokste det fram en nasjonal, felles forst\u00e5else av krise, av behov for endring og reorientering av den virkeligheten de hadde basert den tyske energi- og sikkerhetspolitikken p\u00e5.<\/p>\n\n\n\n

Kun tre dager etter invasjonen uttalte forbundskansler Olaf Scholz de ber\u00f8mte ordene om \u00abZeitenwende\u00bb \u2013 tidsskille. P\u00e5 f\u00e5 dager ble en flere ti\u00e5r gammel doktrine kastet p\u00e5 b\u00e5ten, og en ny ble laget. Zeitenwende handler blant annet om \u00e5 \u00f8ke milit\u00e6rbudsjettene, et forsvarsfond p\u00e5 100 milliarder euro, tillate v\u00e5peneksport til Ukraina, og \u00e5 skaffe seg andre kilder til energi enn Russland.<\/p>\n\n\n\n

Dette tidsskillet er viktig for Norge, og det blir trolig enda viktigere fremover. \u00c5 forst\u00e5 hva som skjer i Tyskland, er kort sagt av stor betydning for norsk energi-, forsvars- og sikkerhetspolitikk.<\/p>\n\n\n\n

For energipolitikken, \u00e5penbart. Norge er n\u00e5 den st\u00f8rste leverand\u00f8ren av gass til Tyskland. I 2022 leverte Norge en tredel av all gass som Tyskland importerte. Det var opp fra 20 prosent \u00e5ret f\u00f8r. Tidligere i vinter ble Norge og Tyskland enige om et strategisk partnerskap for \u00e5 levere hydrogengass, sannsynligvis gjennom en ny r\u00f8rledning fra Norskehavet til Tyskland.<\/p>\n\n\n\n

For Norge har den tyske situasjonen ogs\u00e5 \u00e5pnet \u00f8ynene hos mange for at gasspolitikk ikke bare er inntekter og klimapolitikk, det er i h\u00f8yeste grad sikkerhetspolitikk. Gassunderskudd f\u00f8rer til enda h\u00f8yere energipriser som igjen skaper uro og sinne i befolkningen \u2013 i Norge som i Tyskland. Det er derfor ingen tvil om at Norge kan bidra til tysk demokratisk stabilitet gjennom \u00e5 v\u00e6re en p\u00e5litelig leverand\u00f8r av gass.<\/p>\n\n\n\n

Det som skjedde med Tyskland, illustrerer hvor tett sammenvevd energi- og sikkerhetspolitikken er. N\u00e5r Tyskland n\u00e5 gj\u00f8r seg avhengig av gass fra et felles Nato-land, betyr det at ogs\u00e5 norsk og tysk forsvar vil samarbeide mer i tida som kommer for \u00e5 sikre norske olje- og gassinstallasjoner. Tyskland har allerede tilbudt seg \u00e5 patruljere rundt norske plattformer og installasjoner. Norsk og tysk forsvar har allerede etablert det forsvarsminister Bj\u00f8rn Arild Gram (Sp) kaller et \u00abutvidet norsk-tysk samarbeid\u00bb.<\/p>\n\n\n\n

Det skjer ogs\u00e5 et tettere samarbeid p\u00e5 materiellsiden. Norge har nettopp bestemt seg for \u00e5 kj\u00f8pe nye, tyske stridsvogner. Norge har ogs\u00e5 inng\u00e5tt et samarbeid med Tyskland om ub\u00e5ter, b\u00e5de utvikling og kj\u00f8p, og om utdanning, logistikk og vedlikehold. Samtidig kj\u00f8per Tyskland sj\u00f8m\u00e5lsmissiler av Norge.<\/p>\n\n\n\n

Det som skjer i Tyskland, vil f\u00e5 ringvirkninger i Nato. Tyskland kommer med sine \u00f8kte forsvarsbudsjetter til \u00e5 f\u00e5 en enda tyngre rolle i Nato. Det er godt nytt for Norge og Norden, fordi vi i nord p\u00e5 mange m\u00e5ter er en utvidet del av det kulturelle, intellektuelle, industrielle og \u00f8konomiske Tyskland. Denne utviklingen peker mot st\u00f8rre betydning for Norden og Norge i Nato enn tidligere.<\/p>\n\n\n\n

Tysklands rolle i EU er ogs\u00e5 s\u00e6rdeles viktig og EU har forsvarspolitiske ambisjoner. Et tettere samarbeid med Tyskland vil kunne trekke Norge tettere inn i det europeiske forsvarsfellesskapet.<\/p>\n\n\n\n

Uten sammenligning for \u00f8vrig; p\u00e5 samme m\u00e5te som Narvik var strategisk viktig i 1940, er Norge strategisk viktig for tysk \u00f8konomi i 2023. M\u00f8tet i Solheimsbrakka i mai i \u00e5r illustrerer hvordan rammene er helt motsatte og annerledes n\u00e5: Tyskland har igjen strategiske interesser i norske ressurser, Tyskland ser igjen mot nord. Men n\u00e5 foreg\u00e5r samtalene innenfor et sikkerhetspolitisk fellesskap som blir stadig viktigere for begge landene.<\/p>\n\n\n\n

Og for noen dager siden var alts\u00e5 den tyske ambassad\u00f8ren til Norge tilbake p\u00e5 Solheimsbrakka, sammen med blant annet den norske forsvarssjefen, den amerikanske ambassad\u00f8ren til Norge, deler av utenriks- og forsvarskomiteen og en representant fra det norske Stortinget. Det var et historisk m\u00f8te, ikke bare for de som ser bakover, men ogs\u00e5 for de som ser framover.<\/p>\n\n\n\n

Artikkelen ble f\u00f8rst publisert i Dagsavisen 06.06.2023<\/em><\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

For noen dager siden skjedde det igjen en liten historisk begivenhet i Narvik mellom Norge og Tyskland. Hedda Langemyr Den tyske ambassad\u00f8ren til Norge var nylig tilbake p\u00e5 n\u00f8yaktig det samme stedet som Norge undertegnet kapitulasjonspapirene i 1940. Denne gangen for \u00e5 diskutere forsvarssamarbeid i Nato og med Norge. Noen kaller det \u00d8rneredet, men det…<\/p>\n","protected":false},"author":2,"featured_media":0,"comment_status":"closed","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"footnotes":""},"categories":[9],"tags":[],"class_list":["post-4376","post","type-post","status-publish","format-standard","hentry","category-nato-og-europa"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/utsyn2.komhit.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/4376","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/utsyn2.komhit.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/utsyn2.komhit.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/utsyn2.komhit.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/users\/2"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/utsyn2.komhit.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=4376"}],"version-history":[{"count":1,"href":"https:\/\/utsyn2.komhit.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/4376\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":6419,"href":"https:\/\/utsyn2.komhit.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/4376\/revisions\/6419"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/utsyn2.komhit.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=4376"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/utsyn2.komhit.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=4376"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/utsyn2.komhit.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=4376"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}