{"id":4440,"date":"2023-07-04T10:51:24","date_gmt":"2023-07-04T08:51:24","guid":{"rendered":"https:\/\/utsyn.komhit.com\/?p=4440"},"modified":"2026-11-02T16:39:16","modified_gmt":"2026-11-02T16:39:16","slug":"energi-er-et-mektig-vapen","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/utsyn2.komhit.com\/index.php\/2023\/07\/04\/energi-er-et-mektig-vapen\/","title":{"rendered":"Energi er et mektig v\u00e5pen"},"content":{"rendered":"\n<p class=\"wp-block-paragraph\"><strong>B\u00e5de forsvarskommisjonens og totalberedskapskommisjonens rapporter er overraskende lite konkrete om hva utviklingen av havvind betyr for ny norsk beredskaps- og sikkerhetstenkning. For \u00e5 h\u00e5ndtere v\u00e5r fremtidige energiproduksjon, trengs ogs\u00e5 en stor opprustning av arbeidet mellom Forsvaret og sivile akt\u00f8rer. Det skriver daglig leder av Utsyn, Hedda Langemyr, i Altingets kronikkserie \u00abRuster vi oss for krig?\u00bb.<\/strong><\/p>\n\n\n\n<p class=\"wp-block-paragraph\"><em>Hedda Langemyr<\/em><\/p>\n\n\n\n<p class=\"wp-block-paragraph\">Stadig flere politikkomr\u00e5der blir p\u00e5virket av dagens sikkerhetssituasjon og skaper s\u00e5rbarheter, noe som betyr at det ikke bare er Forsvaret som m\u00e5 ruste opp. For \u00e5 h\u00e5ndtere v\u00e5r fremtidige energiproduksjon, trengs ogs\u00e5 en stor opprustning av arbeidet mellom Forsvaret og sivile akt\u00f8rer.<\/p>\n\n\n\n<p class=\"wp-block-paragraph\">Om f\u00e5 uker g\u00e5r fristen ut for at kraft- og industriakt\u00f8rer kan s\u00f8ke konsesjon for en havvindutbygging helt s\u00f8r i Nordsj\u00f8en. Vindkraftanlegget skal kunne levere opptil 7 TWh, eller rundt fem prosent av norsk str\u00f8mforbruk. Det er en massiv enkeltutbygging, som vil kunne gi om lag like mye kraft som energiinnholdet i Norges aller st\u00f8rste vannkraftmagasin, Bl\u00e5sj\u00f8.<\/p>\n\n\n\n<p class=\"wp-block-paragraph\">S\u00f8rlige Nordsj\u00f8 2 er en n\u00f8dvendig utbygging, sett i lys av Statnetts framskrivninger som viser at Norge har et kraftunderskudd om f\u00e5 \u00e5r. Om tidsplanen holder, og om det finnes konsortier som kan finne l\u00f8nnsomhet i utbyggingen, kan denne kraften v\u00e6re p\u00e5 plass innen 2030. Regjeringen selv er s\u00e5 oppsatt p\u00e5 \u00e5 f\u00e5 dette plass, at de stiller med 24 milliarder kroner i garantier til den eller de som vil bygge ut.<\/p>\n\n\n\n<p class=\"wp-block-paragraph\"><strong>St\u00f8rre grad av selvforsyning<br><\/strong>Men viktigere enn kraftbalanse \u2013 som like gjerne kunne v\u00e6rt oppn\u00e5dd med import av str\u00f8m gjennom utenlandskablene \u2013 er at regjeringen vil sikre st\u00f8rre grad av selvforsyning av kraft.<\/p>\n\n\n\n<p class=\"wp-block-paragraph\">Havvinden skal bygges ut med en s\u00e5kalt radialkabel \u2013 en ledning som g\u00e5r fra anlegget og inn til det norske fastlandet. All str\u00f8mmen fra S\u00f8rlige Nordsj\u00f8 2 skal til Norge. Det som kunne gjort utbyggingen mer l\u00f8nnsom, sett fra utbyggernes side, kunne v\u00e6rt \u00e5 legge en kabel fra anlegget ogs\u00e5 til kontinentet, som gjerne har h\u00f8yere str\u00f8mpriser enn i Norge. En slik kabel ville betydd at deler av str\u00f8mmen ogs\u00e5 ville blitt solgt til Europa. Det ville skapt mer sikkerhet rundt l\u00f8nnsomheten i prosjektet, og mindre behov for statlige garantier.<\/p>\n\n\n\n<p class=\"wp-block-paragraph\">Det har regjeringen sagt nei til. St\u00f8rre norsk selvforsyning av kraft er verdt minst 23 milliarder kroner.<\/p>\n\n\n\n<p class=\"wp-block-paragraph\"><strong>Del av europeisk m\u00f8nster<br><\/strong>At Norge i st\u00f8rre grad bruker de store pengene p\u00e5 \u00e5 sikre selvforsyning av str\u00f8m og st\u00f8rre uavhengighet av energiimport, er en del av et europeisk m\u00f8nster som skj\u00f8t fart etter at Russland begynte \u00e5 holde tilbake n\u00f8dvendig gass til Europa, og energiprisene gikk i v\u00e6ret.<\/p>\n\n\n\n<p class=\"wp-block-paragraph\">Allerede sensommeren 2021 \u2013 mer enn et halvt \u00e5r f\u00f8r invasjonen av Ukraina \u2013 var Gazproms gasslagre i Europa lave, og leveransene til Tyskland begynte \u00e5 avta. I oktober 2021 stoppet Russland gassleveransen til Ungarn gjennom Ukraina, og Romania ble nektet ekstra leveranse. \u00abAllerede i september 2021 ble Putin beskyldt for \u00e5 gj\u00f8re gasseksporten til et v\u00e5pen\u00bb, skriver Faktisk.no.<\/p>\n\n\n\n<p class=\"wp-block-paragraph\">EU har reagert overraskende raskt p\u00e5 Russlands energikrig. EUs ambisjoner for en mer selvstendig energiforsyning er nedfelt i planen \u00abREPower EU\u00bb, som i praksis er en plan for \u00e5 gj\u00f8re EU mindre avhengig av russisk gass. Tiltakene er hovedsakelig energisparing, mer utbygging av fornybar energi, og gjennom \u00e5 skaffe seg flere kilder til gass \u2013 spesielt Norge.<\/p>\n\n\n\n<p class=\"wp-block-paragraph\">Norge har ogs\u00e5 p\u00e5 sin side begynt \u00e5 reagere. S\u00e5 lenge motstanden mot vindkraft p\u00e5 land \u2013 den rimeligste og raskeste energikilden som kan bygges ut \u2013 er s\u00e5 stor som den er, har havvindsatsingen blitt den foretrukne l\u00f8sningen p\u00e5 mer selvforsyning.<\/p>\n\n\n\n<p class=\"wp-block-paragraph\"><\/p>\n\n\n\n<p class=\"wp-block-paragraph\"><strong>Energi er et mektig v\u00e5pen<br><\/strong>\u00abEnergi blir brukt som v\u00e5pen\u00bb skriver den norske forsvarskommisjonen. Det er riktig tenkt. At energi er et mektig v\u00e5pen merker vi f\u00f8rst den dagen str\u00f8mmen er borte, eller n\u00e5r prisene g\u00e5r i v\u00e6ret.<\/p>\n\n\n\n<p class=\"wp-block-paragraph\">For ett \u00e5r siden var prisene p\u00e5 kraft i S\u00f8r-Norge fire kroner kilowattimen. Om f\u00e5 \u00e5r varsles det kraftunderskudd i Norge. Derfor er arbeidet for \u00e5 gj\u00f8re Norge mindre avhengig av str\u00f8mimport og \u00f8ke kraftbalansen et riktig og n\u00f8dvendig motiv for regjeringens sikkerhetspolitikk. H\u00f8ye str\u00f8mpriser er ikke bare drepende for \u00f8konomien til husholdninger og industri, det bidrar til mindre stabilitet og \u00f8kt polarisering i samfunnet. Debatten i Norge om utenlandskabler og ACER viser dette med all tydelighet. Polarisering og konflikt om energisp\u00f8rsm\u00e5l er ogs\u00e5 \u00e5penbart i russisk interesse, fordi det bidrar til dype splittelser og kan ogs\u00e5 forhindre eller trenere politikkutvikling.<\/p>\n\n\n\n<p class=\"wp-block-paragraph\"><strong>Sikring av kraftproduksjonen<br><\/strong>\u00c5 sikre tilstrekkelig nasjonal produksjon av kraft er imidlertid bare f\u00f8rste del av planen for st\u00f8rre stabilitet og sikkerhet. Andre del av planen m\u00e5 v\u00e6re \u00e5 s\u00f8rge for at den kraftproduksjonen vi har i Norge er sikret. \u00d8deleggelsen av Kakhovka-dammen i Ukraina i juni stoppet kraftproduksjon, satte kj\u00f8ling av atomkraftanlegg i fare, \u00f8dela drikkevannet for tusener av ukrainere og satte store landbruksomr\u00e5der under vann.<\/p>\n\n\n\n<p class=\"wp-block-paragraph\">N\u00e5r str\u00f8m er s\u00e5 vitalt for stabilitet og velferd, og str\u00f8mmen i \u00f8kende grad skal v\u00e6re selvforsynt, hva gj\u00f8r regjeringen for \u00e5 sikre norsk str\u00f8mproduksjon og -distribusjon mot sabotasje, angrep og terror? Gj\u00f8r den nok? Er vi trygge nok?<\/p>\n\n\n\n<p class=\"wp-block-paragraph\">Hva ville for eksempel v\u00e6rt konsekvensene om noe skjedde med Bl\u00e5sj\u00f8 kraftverk i Agder, som forsyner flere tusen husholdninger med str\u00f8m og som bidrar til \u00e5 holde str\u00f8mprisene i S\u00f8r-Norge i sjakk? Er vi sikre p\u00e5 at sikkerheten er god nok? Vi h\u00f8rer lite om det, men scenariet er beskrevet i blant annet Risiko- og s\u00e5rbarhetsanalyse for Agder fylke og er et scenario som b\u00e5de kraftselskap og Heimevernet, politi og andre har trent p\u00e5 i en \u00e5rrekke.<\/p>\n\n\n\n<p class=\"wp-block-paragraph\">Det er ogs\u00e5 trent p\u00e5 mange ulike scenarier knyttet til hybride trusler mellom kraftselskap og eksterne akt\u00f8rer slik som Statkraft, Norges Vassdrags- og energidirektorat (NVE) og Nasjonal Sikkerhetsmyndighet (NSM).<\/p>\n\n\n\n<p class=\"wp-block-paragraph\"><strong>Nevner ikke havvind-utfordringene<br><\/strong>Hva s\u00e5 med de nye kraftn\u00e6ringene? Utbyggingen av havvind aktualiserer en rekke sikkerhets- og beredskapssp\u00f8rsm\u00e5l. Etter S\u00f8rlige Nordsj\u00f8 2 planlegges det for havvindutbygging ogs\u00e5 p\u00e5 omr\u00e5det Utsira Nord. Det stopper neppe der. NVE har sammen med milj\u00f8myndighetene pekt ut 20 omr\u00e5der langs den norske kysten som mulige omr\u00e5der for havvind. Er kystvakten og v\u00e5r marine utstyrt, skolert og forberedt p\u00e5 hva dette betyr av tilstedev\u00e6relse og innsats? Er konsortiene som skal bygge og drifte anleggene det? Selvsagt ikke, men vi har en del reguleringer som ivaretar maritim sikkerhet, blant annet under ansvar av Kystverket.<\/p>\n\n\n\n<p class=\"wp-block-paragraph\">B\u00e5de forsvarskommisjonens og totalberedskapskommisjonens rapporter kommer inn p\u00e5 tematikken, men de er overraskende lite konkrete om hva utviklingen av havvind betyr for ny norsk beredskaps- og sikkerhetstenkning. Sp\u00f8rsm\u00e5let om hvordan man sikrer den nye fornybare kraften forblir ubesvart.<\/p>\n\n\n\n<p class=\"wp-block-paragraph\">Totalberedskapskommisjonen henviser til NVE i sine to\u00e5rige rapporter om driftssikkerhet til Olje- og energidepartementet. Den siste rapporten er fra 2021, og nevner verken havvind eller det sikkerhetspolitiske trusselbildet med ett ord. Forsvarskommisjonen nevner ikke de \u00f8kte forsvarsutfordringene knyttet til ny havvind i det hele tatt. Snarere skriver de at \u00abOvergangen til fornybare energikilder (\u2026) kan minske effekten av p\u00e5virkning eller sabotasje.\u00bb<\/p>\n\n\n\n<p class=\"wp-block-paragraph\"><strong>Betydningsfulle skritt mot en sikrere fremtid<br><\/strong>Dette er \u00e5 stille saken p\u00e5 hodet. Det endrede trusselbildet med Russland som aggressor, \u00f8kt milit\u00e6r tilstedev\u00e6relse til havs i v\u00e5re n\u00e6romr\u00e5der, utviklingen av ny fornybar energi i norske havomr\u00e5der og behovet for \u00e5 gj\u00f8re europeiske land mer selvforsynt med kraft, kommer til \u00e5 kreve en annen tiln\u00e6rming til forebygging og sikkerhetsarbeid.<\/p>\n\n\n\n<p class=\"wp-block-paragraph\">Et skritt er at regjeringen styrker kontrollen med oppkj\u00f8p som kan v\u00e6re i strid med nasjonale sikkerhetsinteresser. I det ligger det en bedre kontroll av eierskapsstrukturer i n\u00e6ringen enn det vi har idag. Et annet skritt vil v\u00e6re \u00e5 bedre koordinere sikkerhetsarbeidet knyttet til andre Nato-land som ligger langt fremme p\u00e5 fornybar kraftutbygging, slik som Nederland, Storbritannia og Danmark. Nye fornybare n\u00e6ringer har ogs\u00e5 mye \u00e5 l\u00e6re av vannkraftsektoren, s\u00e5 her blir kunnskapsoverf\u00f8ring og deling av best practices viktig. \u00c5 identifisere hvor ansvaret begynner og slutter, og bygge bro med tiltak mellom stats- og samfunnssikkerhet, blir ekstra viktig.<\/p>\n\n\n\n<p class=\"wp-block-paragraph\">S\u00e5 er vi rustet for krig? Absolutt ikke, men dette vil v\u00e6re noen betydningsfulle skritt mot en sikrere fremtid.<\/p>\n\n\n\n<p class=\"wp-block-paragraph\"><\/p>\n\n\n\n<p class=\"wp-block-paragraph\"><em>Artikkelen ble f\u00f8rst publisert i Altinget 04.07.2023.<\/em><\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"<p>B\u00e5de forsvarskommisjonens og totalberedskapskommisjonens rapporter er overraskende lite konkrete om hva utviklingen av havvind betyr for ny norsk beredskaps- og sikkerhetstenkning. For \u00e5 h\u00e5ndtere v\u00e5r fremtidige energiproduksjon, trengs ogs\u00e5 en stor opprustning av arbeidet mellom Forsvaret og sivile akt\u00f8rer. Det skriver daglig leder av Utsyn, Hedda Langemyr, i Altingets kronikkserie \u00abRuster vi oss for krig?\u00bb.&hellip;<\/p>\n","protected":false},"author":2,"featured_media":4455,"comment_status":"closed","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"footnotes":""},"categories":[3],"tags":[],"class_list":["post-4440","post","type-post","status-publish","format-standard","has-post-thumbnail","hentry","category-norsk-totalforsvar-og-sikkerhet"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/utsyn2.komhit.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/4440","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/utsyn2.komhit.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/utsyn2.komhit.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/utsyn2.komhit.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/users\/2"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/utsyn2.komhit.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=4440"}],"version-history":[{"count":1,"href":"https:\/\/utsyn2.komhit.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/4440\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":6423,"href":"https:\/\/utsyn2.komhit.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/4440\/revisions\/6423"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/utsyn2.komhit.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=4440"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/utsyn2.komhit.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=4440"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/utsyn2.komhit.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=4440"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}