{"id":4471,"date":"2023-08-31T12:16:09","date_gmt":"2023-08-31T10:16:09","guid":{"rendered":"https:\/\/utsyn.komhit.com\/?p=4471"},"modified":"2026-11-02T16:39:16","modified_gmt":"2026-11-02T16:39:16","slug":"russland-har-bedre-tid-enn-vesten","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/utsyn2.komhit.com\/index.php\/2023\/08\/31\/russland-har-bedre-tid-enn-vesten\/","title":{"rendered":"Russland har bedre tid enn Vesten"},"content":{"rendered":"\n

Norge leverer F-16 til Ukrainas frihetskamp. Det finnes flere grunner til at tyngre v\u00e5penleveranser er en god ide.<\/strong><\/p>\n\n\n\n

Hedda Langemyr<\/em><\/p>\n\n\n\n

Flere land i Nato argumenterer n\u00e5 for \u00e5 donere tyngre v\u00e5pen til Ukraina. USA har allerede gitt klasev\u00e5pen. Danmark og Nederland har valgt \u00e5 donere F-16-fly. Statsminister Jonas Gahr St\u00f8re dro til Kyiv for \u00e5 feire den ukrainske nasjonaldagen forrige uke. Med seg hadde han lovnader om F-16 fra Norge. Det er bare et tidssp\u00f8rsm\u00e5l f\u00f8r andre vestlige allierte ogs\u00e5 vil donere moderne jagerfly til Ukraina og andre former for tunge v\u00e5pensystemer.<\/p>\n\n\n\n

Tidligere l\u00e5 det en viss uenighet i alliansen om hvor tungt man skulle st\u00f8tte Ukraina f\u00f8r det ble antatt at man kunne bli direkte part i krigen. Flere land har n\u00e5 valgt \u00e5 se bort fra dette.<\/p>\n\n\n\n

Det som for ett \u00e5r siden var en helt urealistisk tanke, nemlig \u00e5 gi vestlige fly til et land som ligger i \u00e5pen krig mot Russland, skjer n\u00e5 med full overbevisning.<\/p>\n\n\n\n

Det er flere grunner til at dette skjer n\u00e5. Hensynet til forsvaret av Ukraina er den mest \u00e5penbare av dem.<\/p>\n\n\n\n

En annen viktig \u00e5rsak er at flere vestlige ledere vurderer at det er viktig \u00e5 f\u00e5 en raskere avslutning p\u00e5 krigen, fordi de sekund\u00e6re konsekvensene av krigen merkes i mange land i form av energikrise, inflasjon og migrasjon. Her hjemme merker vi hvordan rentene, drivstoffprisene, matprisene og str\u00f8mprisene har g\u00e5tt opp uten at l\u00f8nnsniv\u00e5et har \u00f8kt tilsvarende. Vi har ogs\u00e5 eksempler p\u00e5 tapte n\u00e6ringsmuligheter, spesielt i Nord-Norge, hvor det har v\u00e6rt stor debatt om Norge skal stenge de tre siste havnene i Kirkenes, B\u00e5tsfjord og Troms\u00f8 for russiske skip. Enn s\u00e5 lenge har de v\u00e6rt \u00e5pne. De langsiktige implikasjonene av Russlands krigf\u00f8ring for Norge, som naboland, har tatt tid \u00e5 ford\u00f8ye og begynner f\u00f8rst n\u00e5 \u00e5 g\u00e5 opp for oss.<\/p>\n\n\n\n

Statsledere i demokrati m\u00e5 forholde seg til valg hvert fjerde \u00e5r. Flere har begynt \u00e5 bekymre seg for neste valg i sine respektive land. Senere i h\u00f8st er det parlamentsvalg i Nederland og Polen, to viktige donorland for milit\u00e6rt materiell til Ukraina. I januar er det presidentvalg i Finland. Slovakia velger ny president i mars. Utover v\u00e5ren og sommeren er det ogs\u00e5 parlamentsvalg i land som Litauen, Romania og Moldova \u2013 de to sistnevnte er under sterkt press fra prorussiske politiske krefter. Et presidentvalg i USA i 2024 lurer ogs\u00e5 i horisonten. Det er heftet mye usikkerhet i europeiske og amerikanske sikkerhetsmilj\u00f8er til hvordan den europeiske krisen vil forvaltes av en eventuell ny amerikansk president.<\/p>\n\n\n\n

Tiden er p\u00e5 Russlands side i krigen, sa blant annet forsvarssjef Eirik Kristoffersen under en debatt under Arendalsuka. Putin gambler p\u00e5 at europeiske statsledere har d\u00e5rlig tid. Den russiske presidenten slipper \u00e5 forholde seg til et fritt og uavhengig valg. Det finnes bare plass til en person p\u00e5 toppen i Russland. Og det er Putin.<\/p>\n\n\n\n

Russland har som m\u00e5l \u00e5 splitte opinionen rundt den vedvarende st\u00f8tten til Ukraina som finnes i Vesten. Mer tid vil gj\u00f8re det lettere for Russland \u00e5 sette ulike deler av befolkningen opp mot hverandre: Russland jobber ogs\u00e5 med \u00e5 forsterke splittelsene i allerede betente konflikter i Europa, som energikrise, skyh\u00f8y inflasjon og det gr\u00f8nne skiftet fra fossil energi til vind og sol. Dette er konfliktlinjer som er s\u00e5 kraftfulle at vi potensielt kan f\u00e5 et Europa som det blir vanskeligere \u00e5 regjere framover, og som baner vei for mer ytterligg\u00e5ende krefter. Russlands tanke bak en slik strategi er \u00e5 gi inntrykk av at personer og politikere som er brennende opptatte av egne konflikter hjemme, ikke st\u00f8tter Ukraina i tilstrekkelig grad, og omvendt: De som er opptatt av \u00e5 st\u00f8tte Ukraina, evner ikke \u00e5 ta utfordringene p\u00e5 hjemmebane p\u00e5 alvor.<\/p>\n\n\n\n

Om man skal f\u00f8lge logikken om at tiden er p\u00e5 russisk side og at Russland kommer til \u00e5 gj\u00f8re det de kan for \u00e5 styrke splittelsene i Vesten, gir det mening at europeiske statsledere n\u00e5 ivrer for \u00e5 gi tyngre v\u00e5pen til Ukraina, nettopp for \u00e5 f\u00e5 en raskere avslutning p\u00e5 krigen.<\/p>\n\n\n\n

Mange europeiske politikere mener ogs\u00e5 at krigen i Ukraina er en ideologisk kamp mellom demokratier og autokratier, og at v\u00e5penst\u00f8tten m\u00e5 trappes opp for \u00e5 forsvare det liberale demokratiet. Alts\u00e5 ligger det b\u00e5de en verdimessig og en egennyttig motivasjon i bunn for det som n\u00e5 skjer.<\/p>\n\n\n\n

I en tid hvor demokratier er under aktivt press globalt ses det p\u00e5 som ekstra viktig \u00e5 bidra til den demokratiske frihetskampen ogs\u00e5 hjemme i Europa.<\/p>\n\n\n\n

I Norge har vi vedtatt et Nansen-program. Kort fortalt har et bredt flertall p\u00e5 Stortinget blitt enige om en fem\u00e5rig st\u00f8tte p\u00e5 75 milliarder kroner for Ukraina. I tillegg er det vedtatt ekstrabevilgning til utviklingsland p\u00e5 fem milliarder kroner for 2023, siden krigen i Ukraina f\u00f8rer til \u00f8kte priser p\u00e5 mat, kunstgj\u00f8dsel og energi. Disse pengene g\u00e5r til land som er s\u00e6rlig rammet av konsekvensene av krigen. En medisin mot polarisering er tverrpolitiske forlik. Vi har vist gjennom dette fem\u00e5rige st\u00f8tteprogrammet at Norge st\u00e5r skulder til skulder ved Ukraina, gjennom finansiell, humanit\u00e6r og milit\u00e6r st\u00f8tte \u2013 selv om det skulle bl\u00e5se opp til innenrikspolitiske konflikter som det kunne v\u00e6re fristende \u00e5 sl\u00e5 politisk mynt p\u00e5.<\/p>\n\n\n\n

Slik henger tillit, sikkerhet og demokrati ul\u00f8selig sammen. Om Russlands hybride krigf\u00f8ring lykkes vil det bli mye vanskeligere \u00e5 utvikle politikk. Derfor trenger vi flere tverrpolitiske forlik om mange viktige saker, som vi s\u00e5 med Nansen-programmet, i \u00e5rene framover.<\/p>\n\n\n\n

Russland satser p\u00e5 at krigen i Ukraina blir s\u00e5 lang, og de politiske og \u00f8konomiske konsekvensene s\u00e5 store, at europeiske statsledere blir tvunget til \u00e5 kutte i st\u00f8tten til Ukraina. Den eneste m\u00e5ten \u00e5 \u00f8ke sannsynligheten for at Ukraina seirer, er ved \u00e5 kombinere v\u00e5penst\u00f8tte med arbeid for \u00e5 bygge st\u00f8rre forsvarsvilje hos sivilbefolkningen i Europa. I dag handler dette mest om ukrainsk forsvarskamp. I morgen b\u00f8r det ogs\u00e5 handle om \u00e5 styrke og sikre den europeiske sosiale og \u00f8konomiske motstandsdyktigheten.<\/p>\n\n\n\n

<\/p>\n\n\n\n

Teksten ble f\u00f8rst publisert i Dagsavisen den 28.08.2023<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

Norge leverer F-16 til Ukrainas frihetskamp. Det finnes flere grunner til at tyngre v\u00e5penleveranser er en god ide. Hedda Langemyr Flere land i Nato argumenterer n\u00e5 for \u00e5 donere tyngre v\u00e5pen til Ukraina. USA har allerede gitt klasev\u00e5pen. Danmark og Nederland har valgt \u00e5 donere F-16-fly. Statsminister Jonas Gahr St\u00f8re dro til Kyiv for \u00e5…<\/p>\n","protected":false},"author":2,"featured_media":4472,"comment_status":"closed","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"footnotes":""},"categories":[9],"tags":[],"class_list":["post-4471","post","type-post","status-publish","format-standard","has-post-thumbnail","hentry","category-nato-og-europa"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/utsyn2.komhit.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/4471","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/utsyn2.komhit.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/utsyn2.komhit.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/utsyn2.komhit.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/users\/2"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/utsyn2.komhit.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=4471"}],"version-history":[{"count":1,"href":"https:\/\/utsyn2.komhit.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/4471\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":6426,"href":"https:\/\/utsyn2.komhit.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/4471\/revisions\/6426"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/utsyn2.komhit.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=4471"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/utsyn2.komhit.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=4471"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/utsyn2.komhit.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=4471"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}