{"id":4530,"date":"2023-10-10T13:53:10","date_gmt":"2023-10-10T11:53:10","guid":{"rendered":"https:\/\/utsyn.komhit.com\/?p=4530"},"modified":"2026-11-02T16:39:16","modified_gmt":"2026-11-02T16:39:16","slug":"europa-ma-ta-mer-ansvar","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/utsyn2.komhit.com\/index.php\/2023\/10\/10\/europa-ma-ta-mer-ansvar\/","title":{"rendered":"Europa m\u00e5 ta mer ansvar"},"content":{"rendered":"\n

USA har utvist sterkt lederskap i st\u00f8tten til Ukraina. Det kan n\u00e5 v\u00e6re i ferd med \u00e5 snu. Hva betyr det for Europa?<\/strong><\/p>\n\n\n\n

Hedda Langemyr<\/p>\n\n\n\n

Denne uken forhandlet amerikanske politikere om et budsjettkompromiss for \u00e5 unng\u00e5 statlig nedstengning. Det midlertidige budsjettet de ble enige om, utelater alle de seks milliarder dollarene Det hvite hus ville sette av i st\u00f8tte til Ukraina. Selv om det er ventet at Kongressen kan finansiere dette gjennom en annen avtale senere, illustrerer det et skifte i den vestlige st\u00f8tten til Ukraina. N\u00e5r USA har mindre spillerom, trer Europa opp som den viktigste ukrainske st\u00f8ttespilleren.<\/p>\n\n\n\n

Forrige uke samlet alle EUs 27 utenriksministrene seg til et historisk m\u00f8te i Kyiv. Under \u00e5pningstalen av EUs utenrikssjef Josep Borell ble ikke problemene i USA med \u00e5 sikre st\u00f8tte til Ukraina nevnt. Borell snakket heller om et samlet Europa der ingen medlemsland svikter sitt engasjement til Ukraina. EU ble nylig enige om en fem\u00e5rig st\u00f8ttepakke p\u00e5 50 milliarder euro. Det gj\u00f8r at EU passerer USA som den st\u00f8rste giveren til Ukraina. Hvor lenge den massive, europeiske st\u00f8tten vil vare, er imidlertid et mer \u00e5pent sp\u00f8rsm\u00e5l enn EU for tiden kommuniserer.<\/p>\n\n\n\n

Den 30. september var det valg i Slovakia, et land som er med i b\u00e5de EU og NATO. Vinneren ble det populistiske partiet: \u00abRetning \u2013 sosialdemokrati\u00bb (SMER) som fikk 22,9 prosent oppslutning. SMER har blant annet g\u00e5tt til valg p\u00e5 \u00e5 stoppe all milit\u00e6r st\u00f8tte til Ukraina og \u00e5 blokkere Ukrainas Nato-ambisjoner. N\u00e5 leder de landets regjeringsforhandlinger. Da krigen br\u00f8t ut var Slovakia en av forkjemperne i EU for \u00e5 gi st\u00f8tte til Ukraina. Landet ville ogs\u00e5 ha harde sanksjoner mot Russland.<\/p>\n\n\n\n

\u00c5 leve med en krig p\u00e5 d\u00f8rstokken har tydeligvis konsekvenser for slovakiske velgere \u2013 og de er ikke alene.<\/p>\n\n\n\n

I Polen er det valg 15. oktober. Det regjerende partiet \u00abLov og rettferdighet\u00bb (PiS) har skrudd til med hardere retorikk overfor Ukraina: Importstopp av ukrainsk korn og stopp i v\u00e5penleveranser til fordel for investeringer i eget forsvar, er to av de nyligste utspillene.<\/p>\n\n\n\n

En del av forklaringen p\u00e5 dette er innenrikspolitisk. Jokeren i det polske valget er det h\u00f8yrepopulistiske \u00abForbundet for frihet og uavhengighet\u00bb, en koalisjon av flere partier. De g\u00e5r til valg p\u00e5 \u00e5 skalere ned st\u00f8tte til Ukraina og redusere antallet ukrainske flyktninger. Dette har g\u00e5tt hjem hos PiS\u2019 konservative og katolske kjernevelgere p\u00e5 den polske landsbygda, som n\u00e5 fristes av Forbundet. Selv om oppslutningen til h\u00f8yrepopulistene er p\u00e5 mellom 10 og 15 prosent, har partiet allerede hatt p\u00e5virkning p\u00e5 polsk politikk. Stopp i ukrainsk kornimport kan tolkes som et frieri til kjernevelgerne i periferien. Selv om kornstoppen ble omgjort kort tid etterp\u00e5, var det like fullt et tydelig signal.<\/p>\n\n\n\n

En nylig unders\u00f8kelse <\/a>viste at 69 prosent i Polen st\u00f8tter \u00e5 ta imot flyktninger fra Ukraina, dette har g\u00e5tt ned fra hele 91 prosent ved starten av krigen. I starten av 2022 var bare fire prosent mot \u00e5 ta imot flyktninger, n\u00e5 gjelder det hver fjerde polakk. Dette tyder p\u00e5 en gryende krigstr\u00f8tthet i befolkningen som gir seg utslag p\u00e5 mange politikkomr\u00e5der.<\/p>\n\n\n\n

Polske v\u00e5penlagre er snart tomme etter store donasjoner til Ukraina. N\u00e5 er det ikke stort mer \u00e5 gi. Det er ikke n\u00f8dvendigvis et spr\u00e5k som g\u00e5r hjem hos en velgerbase som stadig blir mer skeptisk til Ukraina-st\u00f8tte. De blir mer begeistret for at leveransestoppen er for \u00e5 sikre polsk forsvarsevne. Flertallet i Polen er fortsatt for \u00e5 sende st\u00f8tte til Ukraina, men konsekvensene av krigen begynner \u00e5 sette spor, spesielt i distriktene. Dermed kan endringene tolkes som et fors\u00f8k p\u00e5 \u00e5 gi litt til skeptiske velgere, slik at PiS kan sikre at den langsiktige st\u00f8tten til Ukraina ikke faller bort.<\/p>\n\n\n\n

Ogs\u00e5 2024 blir et krevende valg\u00e5r i b\u00e5de Europa og USA. Valgkampen som allerede er i gang i USA vil gj\u00f8re det enda vanskeligere \u00e5 vedta hjelpepakker til Ukraina i Kongressen. Samtidig risikerer man at Trump kommer tilbake til Det hvite hus, noe som vil ha store konsekvenser for Ukraina-st\u00f8tten. Til sommeren skal det velges nye representanter til Europaparlamentet i en tid hvor populistiske anti-EU partier gj\u00f8r det godt p\u00e5 meningsm\u00e5lingene. Dette gjelder blant annet i Tyskland hvor Alternativ for Tyskland (AfD) har mellom 19 og 23 prosent<\/a> oppslutning nasjonalt, noe som gj\u00f8r dem til Tysklands nest st\u00f8rste parti.<\/p>\n\n\n\n

I tillegg skal det avholdes flere valg i mindre europeiske land hvor st\u00f8tten til Ukraina vakler. Blant annet leder populistpartiet \u00abDet \u00f8sterrikske frihetspartiet\u00bb de nasjonale m\u00e5lingene i \u00d8sterrike. De vil fjerne alle sanksjoner mot Russland. En tidligere etterretningstopp advarte <\/a>tidligere denne m\u00e5neden mot partiets tette b\u00e5nd til Russland.<\/p>\n\n\n\n

Norge har vedtatt det historiske Nansen-programmet for langsiktig og tverrpolitisk st\u00f8tte til Ukraina. Dette programmet er unikt i Europa og vil gi 75 milliarder kroner over fem \u00e5r. Land som Danmark, Storbritannia, Sveits, Portugal og Litauen har ogs\u00e5 inng\u00e5tt langtidspakker. Norge og enkelte andre land som har b\u00e5de en solid \u00f8konomi og sterk Nato-tilh\u00f8righet vil klare \u00e5 videref\u00f8re st\u00f8tten, men vi kan ikke ta for gitt at alle land har mulighet til \u00e5 agere p\u00e5 samme m\u00e5te. Flere land kan se seg n\u00f8dt til \u00e5 skalere ned st\u00f8tten i m\u00f8tet med dyrtid, en noe fastl\u00e5st ukrainsk motoffensiv og frustrerte velgere.<\/p>\n\n\n\n

P\u00e5 Nato-toppm\u00f8tet i Wales i 2014 forpliktet Norge og resten av medlemslandene seg til \u00e5 \u00f8ke forsvarsbevilgningene til to prosent av brutto nasjonalprodukt. P\u00e5 tross av \u00f8kninger i overf\u00f8ringene til Forsvaret de siste \u00e5rene er Norge fortsatt et stykke unna dette m\u00e5let. Tallene fra statsbudsjettet for 2024 viser at Norge vil ligge p\u00e5 rundt 1,8 prosent av BNP. \u00c5 opprettholde en langvarig st\u00f8tte til Ukraina, vil bidra til at det er st\u00f8rre sjanse for at Norge n\u00e5r 2 prosent f\u00f8r 2026, som er regjeringens m\u00e5l<\/a>.<\/p>\n\n\n\n

Det kan tenkes at de store og mellomstore europeiske landene med sterkere \u00f8konomier ogs\u00e5 vil tenke at dette er en m\u00e5te \u00e5 n\u00e6rme seg 2 prosent-m\u00e5let p\u00e5 og dermed ta et st\u00f8rre ansvar fremover. Det vil nok v\u00e6re n\u00f8dvendig hvis Zelenskyj og Ukraina skal sikre seg en god forhandlingsposisjon ogs\u00e5 i \u00e5ret som kommer.<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

USA har utvist sterkt lederskap i st\u00f8tten til Ukraina. Det kan n\u00e5 v\u00e6re i ferd med \u00e5 snu. Hva betyr det for Europa? Hedda Langemyr Denne uken forhandlet amerikanske politikere om et budsjettkompromiss for \u00e5 unng\u00e5 statlig nedstengning. Det midlertidige budsjettet de ble enige om, utelater alle de seks milliarder dollarene Det hvite hus ville…<\/p>\n","protected":false},"author":2,"featured_media":4531,"comment_status":"closed","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"footnotes":""},"categories":[9],"tags":[27,13],"class_list":["post-4530","post","type-post","status-publish","format-standard","has-post-thumbnail","hentry","category-nato-og-europa","tag-aktuelle-saker","tag-aktuelt"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/utsyn2.komhit.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/4530","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/utsyn2.komhit.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/utsyn2.komhit.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/utsyn2.komhit.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/users\/2"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/utsyn2.komhit.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=4530"}],"version-history":[{"count":1,"href":"https:\/\/utsyn2.komhit.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/4530\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":6430,"href":"https:\/\/utsyn2.komhit.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/4530\/revisions\/6430"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/utsyn2.komhit.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=4530"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/utsyn2.komhit.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=4530"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/utsyn2.komhit.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=4530"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}