{"id":4809,"date":"2023-11-03T14:18:59","date_gmt":"2023-11-03T13:18:59","guid":{"rendered":"https:\/\/utsyn.komhit.com\/?p=4809"},"modified":"2026-11-02T16:39:17","modified_gmt":"2026-11-02T16:39:17","slug":"manedens-fagprofil-odd-jarl-borch","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/utsyn2.komhit.com\/index.php\/2023\/11\/03\/manedens-fagprofil-odd-jarl-borch\/","title":{"rendered":"M\u00e5nedens fagprofil: Odd Jarl Borch\u00a0"},"content":{"rendered":"\n

2023 er et viktig \u00e5r for utformingen av Norges fremtidige beredskap og sikkerhet. Finland har blitt medlem av NATO og Sverige f\u00f8lger forh\u00e5pentligvis snart etter. Vi har f\u00e5tt flere viktige veivisende kommisjonsrapporter, blant annet Totalberedskapskommisjonen. Den har vurdert hvordan Norges beredskapsressurser kan utnyttes p\u00e5 best mulig m\u00e5te inn mot det fremtidige krisebildet. V\u00e5r fagprofil Odd Jarl Borch var sentral i utformingen av rapporten som en av utvalgets medlemmer. Han har i ettertid publisert en rekke gode kronikker som aktualiserer viktigheten av en styrket beredskap, et modernisert totalforsvar, og utviklingen av tettere beredskapssamarbeid med v\u00e5re nordiske naboer. P\u00e5 bakgrunn av dette \u00f8nsker UTSYN \u00e5 trekke frem Odd Jarl Borch<\/a> som m\u00e5nedens fagprofil for november.<\/p>\n\n\n\n

Odd Jarl Borch er professor i strategi og organisasjonsfag ved Nord Universitet. Borch er ekspert innenfor sikre operasjoner og beredskap, og har ledelse og organisasjon innenfor beredskapsapparatet som sitt spesialfelt. Gjennom sin karriere har han arbeidet samfunnsrettet med fokus p\u00e5 entrepren\u00f8rskap og innovasjon i flere bransjer og sektorer, inklusiv havn\u00e6ringene, og de siste \u00e5rene beredskapssektoren. Han har v\u00e6rt ansvarlig for oppbyggingen av NORDLAB \u2013 Nord universitets senter for beredskap og samvirke. Han har ogs\u00e5 hatt bistillinger ved flere universitet og institusjoner, inklusiv Norges forskningsr\u00e5d. Han har bygd et fast fagnettverk mellom de arktiske universitetene innenfor sikkerhet og beredskap, og v\u00e6rt Arktisk professor (chair) i samfunnssikkerhet innenfor UArctic samarbeidet. I tillegg har han deltatt i en rekke offentlige utvalg og komiteer.<\/p>\n\n\n\n

Hva interesserer deg for tiden, Odd Jarl Borch?<\/strong><\/h4>\n\n\n\n

Odd Jarl: For tiden er jeg opptatt av \u00e5 belyse det brede spekteret av hybride trusler mot samfunnet. Spesielt ser jeg hvordan fremmede stater bruker u\u00f8nskede virkemidler for \u00e5 styrke sin innflytelse og p\u00e5virkningskraft lokalt og nasjonalt, og gr\u00e5soneovergangene mellom hybride trusler og hybrid krigf\u00f8ring. Med bakgrunn fra organisasjon og kriseledelse er jeg opptatt av hvordan vi kan organisere oss for \u00e5 avdekke og respondere p\u00e5 disse truslene. Ikke minst m\u00e5 vi ha et fokus p\u00e5 ansvarsfordelingen i beredskapsapparatet, og samarbeidet over sektorgrenser. Jeg er blant annet opptatt av hvordan de offentlige beredskapsinstitusjonene kan samordne sivile og milit\u00e6re informasjonskanaler bedre, blant annet ved \u00e5 utnytte b\u00e5de n\u00e6ringslivets og Forsvarets ressurser og kunnskaper i st\u00f8rre utstrekning.<\/p>\n\n\n\n

Overgangen mellom hybride trusler og hybrid krigf\u00f8ring er flytende, og Forsvaret m\u00e5 videreutvikle sin handlingskompetanse i gr\u00e5sonene f\u00f8r krig. Her ligger det et behov for tettere sivilt og milit\u00e6rt samvirke for \u00e5 forst\u00e5 utviklingen i trusselbildet, og bygge en helhetlig beredskap og bredspektrede strategier for avskrekking. Som v\u00e5re ukrainske kolleger uttrykker det: Det starter ikke med invasjon. F\u00f8rst kommer russerne med symfoniorkester, Bolsjoj-balletten og minnediplomati. Deretter kommer de med et apparat for spredning av falske nyheter og narrativer, urostifting, cyberangrep, fysisk sabotasje og \u00absm\u00e5 gr\u00f8nne menn\u00bb. F\u00f8rst etter mange \u00e5r med oppmyking av det ukrainske samfunnet kom de med tanks og artilleri. Jeg er opptatt av at vi i disse forsvarsforliktider ikke \u00abbrenner alt kruttet\u00bb p\u00e5 kapasiteter og kompetanse ut fra rene krigsscenarioer. Vi trenger Forsvarets kapasitet og kompetanse p\u00e5 et mye bredere sett av trussel-scenarier og ditto operasjonsomr\u00e5der, noe b\u00e5de Forsvarskommisjonen og Totalberedskapskommisjonen har poengtert.<\/p>\n\n\n\n

Forsvaret har i utgangspunktet et velutviklet apparat for sivil-milit\u00e6rt samvirke i sin ledelsesstruktur. En har ogs\u00e5 lang erfaring med integrasjon over landegrensene i NATO-systemet og internasjonale operasjoner. Tettere integrasjon av beslutningsprosessene mellom sentrale akt\u00f8rer som politi, DSB, E\u00d8S-tjenestene og Forsvaret er etter min mening n\u00f8dvendig. Jeg tror ogs\u00e5 at det nordiske beredskapssamarbeidet har et uforl\u00f8st potensial p\u00e5 dette omr\u00e5det. Vi b\u00f8r f\u00f8lge opp forsvarssamarbeidet inn mot Sverige og Finlands NATO-medlemskap med en tettere samordning av totalforsvaret over landegrensene i Norden, noe som vil gi mer totalforsvar for pengene. Jeg skulle gjerne sett at vi fikk satt ned en nordisk totalberedskaps\/ totalforsvarskommisjon.<\/p>\n\n\n\n

Et annet arbeidsomr\u00e5de for tiden er kunnskapsbygging. N\u00e5r det gjelder det sammensatte trusselbildet og gr\u00e5sonene mellom sikkerhetspolitiske kriser og krig mangler vi et godt kunnskapsunderlag. Derfor arbeider jeg sammen med professor Tormod Heier p\u00e5 Forsvarets h\u00f8yskole med \u00e5 samle inn erfaringsdata og skape en bred forst\u00e5elsesramme rundt hybrid trusselrespons. Vi har n\u00e5 et team p\u00e5 28 forskere, hvorav seks fra Ukraina, som bidrar. Arbeidet vil samles i en bok som kommer ut p\u00e5 det engelske forlaget Routledge til v\u00e5ren.<\/p>\n\n\n\n

Sett fra ditt fagfelt, hva er etter din mening den st\u00f8rste utfordringen Norge st\u00e5r ovenfor?<\/strong><\/h4>\n\n\n\n

Odd Jarl: Som forsker innenfor strategi og organisasjonsfag er jeg bekymret for at vi ikke er godt nok organisert for \u00e5 m\u00f8te grenseoverskridende kriser og sammensatte trusler. Vi tror ikke at de store transnasjonale krisene rammer oss. Vi sliter med \u00e5 v\u00e6re forberedt, enten det er store pandemier, klimakriser, radioaktive utslipp, krig eller hybride trusler fra nasjoner som vi er p\u00e5 kollisjonskurs med. Koronapandemien var en vekker. Jeg er ikke sikker p\u00e5 om vi har tatt l\u00e6rdommen fra denne krisen inn over oss n\u00e5r det gjelder v\u00e5r evne til samordning og rask respons.<\/p>\n\n\n\n

Noe som vi sliter med innenlands er samordning og styring over etatsgrensene og mellom styringsniv\u00e5ene, fra kommunene opp til regjeringsniv\u00e5. \u00c5 meisle ut en helhetlig og gjennomg\u00e5ende styringsstruktur var en krevende jobb for Totalberedskapskommisjonen. Organisatorisk er det en utfordring at sektorprinsippet og n\u00e6rhetsprinsippet i s\u00e5 stor grad dominerer over samvirkeprinsippet, og at revirkampen p\u00e5 direktorats- og departementsniv\u00e5 er s\u00e5 sterk. P\u00e5 kommuneniv\u00e5 ser vi alt for store variasjoner i beredskapsarbeidet og i evne og vilje til samarbeid over kommunegrensene. Her st\u00e5r tanken om det kommunale selvstyret i veien for \u00e5 skape en helhetlig overordnet struktur og bygge de n\u00f8dvendige samordningsressurser i alle kommuner. Totalberedskapskommisjonen pr\u00f8vde \u00e5 gi f\u00f8ringer og foresl\u00e5 en ensartet struktur, men om en politisk klarer \u00e5 l\u00f8se den \u00abgordiske organisasjonsknuten\u00bb gjenst\u00e5r \u00e5 se.<\/p>\n\n\n\n

Er det noe du kunne tenkt deg \u00e5 l\u00e6re mer om?<\/strong><\/h4>\n\n\n\n

Odd Jarl: Beredskapsfeltet og ikke minst totalforsvarsomr\u00e5det er i kontinuerlig utvikling. Det som skjer i NATO-regi n\u00e5r det gjelder sivil-milit\u00e6re samarbeidsdoktriner og nye strategier for integrert avskrekking er sv\u00e6rt interessant. Jeg synes ogs\u00e5 som nevnt at vi skal se n\u00e6rmere p\u00e5 hvordan vi i Norden kan utnytte v\u00e5re gode relasjoner og v\u00e6re et internasjonalt fyrt\u00e5rn n\u00e5r det gjelder totalforsvar, samvirke og integrasjon. Med doktorgrad fra Sverige og utstrakt forskningssamarbeid med nordiske fagmilj\u00f8 over \u00e5r har jeg erfart hvor inspirerende og lett det er \u00e5 utveksle erfaringer og f\u00e5 til samarbeid over landegrensene i Norden.<\/p>\n\n\n\n

Hvorfor ville du v\u00e6re fagprofil hos UTSYN?<\/strong><\/h4>\n\n\n\n

Odd Jarl: Med endringer i det settet av kriser som vi m\u00f8ter, s\u00e6rlig i den \u00f8vre enden av krisespekteret, er det sv\u00e6rt viktig \u00e5 stimulere til en samfunnsdebatt innenfor totalforsvar og sikkerhet. De plattformer vi har for en \u00e5pen og god debatt over sektorgrensene er sv\u00e6rt verdifulle. UTSYN har gjort en storartet jobb med \u00e5 b\u00e5de bringe sentrale tema opp til debatt, samordne og videreformidle kunnskap, og \u00e5 bygge nettverk. Det er en meget ressurseffektiv organisasjon som klarer \u00e5 gj\u00f8re utrolig mye med knappe ressurser. Den tematikk som UTSYN har holdt varm over lang tid er n\u00e5 blitt brennhet.<\/p>\n\n\n\n

<\/p>\n\n\n\n

\u00abM\u00e5nedens fagprofil\u00bb er et initiativ for \u00e5 trekke frem en fagprofil som utmerker seg. Les tidligere intervjuer her<\/a>.<\/em><\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

2023 er et viktig \u00e5r for utformingen av Norges fremtidige beredskap og sikkerhet. Finland har blitt medlem av NATO og Sverige f\u00f8lger forh\u00e5pentligvis snart etter. Vi har f\u00e5tt flere viktige veivisende kommisjonsrapporter, blant annet Totalberedskapskommisjonen. Den har vurdert hvordan Norges beredskapsressurser kan utnyttes p\u00e5 best mulig m\u00e5te inn mot det fremtidige krisebildet. V\u00e5r fagprofil Odd…<\/p>\n","protected":false},"author":2,"featured_media":4810,"comment_status":"closed","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"footnotes":""},"categories":[38],"tags":[],"class_list":["post-4809","post","type-post","status-publish","format-standard","has-post-thumbnail","hentry","category-manedens-fagprofil"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/utsyn2.komhit.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/4809","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/utsyn2.komhit.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/utsyn2.komhit.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/utsyn2.komhit.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/users\/2"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/utsyn2.komhit.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=4809"}],"version-history":[{"count":1,"href":"https:\/\/utsyn2.komhit.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/4809\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":6434,"href":"https:\/\/utsyn2.komhit.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/4809\/revisions\/6434"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/utsyn2.komhit.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=4809"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/utsyn2.komhit.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=4809"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/utsyn2.komhit.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=4809"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}