{"id":5072,"date":"2023-11-14T16:32:15","date_gmt":"2023-11-14T15:32:15","guid":{"rendered":"https:\/\/utsyn.komhit.com\/?p=5072"},"modified":"2026-11-02T16:39:17","modified_gmt":"2026-11-02T16:39:17","slug":"krigen-i-ukraina-og-bruken-av-offensive-cyberoperasjoner","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/utsyn2.komhit.com\/index.php\/2023\/11\/14\/krigen-i-ukraina-og-bruken-av-offensive-cyberoperasjoner\/","title":{"rendered":"Krigen i Ukraina og bruken av offensive cyberoperasjoner"},"content":{"rendered":"\n

Simen Bakke<\/strong><\/a>
Fagprofil i UTSYN \/ Senior informasjonssikkerhetsr\u00e5dgiver<\/em><\/p>\n\n\n\n

<\/div>\n\n\n\n

Krigen i Ukraina kan sies \u00e5 v\u00e6re et laboratorium for testing av teknologiske innretninger for bruk i krigf\u00f8ring. I den forbindelse er den innovative bruken av droner illustrerende \u2013 fordi den er synlig. Mindre synlig enn droner, granater og eksploderende artilleriammunisjon er bruken av cyberoperasjoner for \u00e5 tilegne seg etterretninger i det skjulte.<\/strong><\/p>\n\n\n\n

Usynlig og synlig: cyber-spionasje og cyber-effekt operasjoner<\/strong><\/h4>\n\n\n\n

Offensive cyberoperasjoner kan deles inn i to hovedkategorier. Den f\u00f8rste er cyber-spionasje operasjoner mens den andre er cyber-effekt operasjoner. Cyber-spionasje operasjoner har, som begrepet indikerer, til hensikt \u00e5 skaffe informasjon som grunnlag for etterretning, ved bruk av skjulte metoder. Hensikten er ofte \u00e5 skaffe seg tilgang til en mobiltelefon, en datamaskin, et IT-system eller et nettverk, hvor det befinner seg sensitiv informasjon. Uten at angriperen blir oppdaget. Fordi det sjeldent vil v\u00e6re synlige tegn p\u00e5 mobiltelefonen eller datamaskinen hvis den blir kompromittert av en trusselakt\u00f8r, vil det for det utrente menneske v\u00e6re vanskelig \u00e5 oppdage at mobiltelefonen eller datamaskinen har blitt \u00abhacket\u00bb. For \u00e5 v\u00e6re i stand til \u00e5 identifisere en trusselakt\u00f8r som har brutt seg inn, m\u00e5 man som oftest lese gjennom mange tusen linjer med logger over datatrafikk. Dette er forbeholdt spesialistene og er ikke noe man begir seg ut p\u00e5 uten betydelig trening, kompetanse og de riktige verkt\u00f8yene.<\/p>\n\n\n\n

Til forskjell fra cyber-spionasje vil cyber-effekt operasjonene derimot v\u00e6re mer synlige. De vil skape umiddelbare og reelle konsekvenser for IT-systemer, nettverk og tilkoblede funksjoner. Et godt eksempel p\u00e5 dette fikk vil illustrert i krigens innledende fase da Russland rett f\u00f8r invasjonen av Ukraina, slo ut Viasats KA-SAT satellitt nettverk. Hensikten var \u00e5 redusere Ukrainas mulighet til \u00e5 benytte satellitt kommunikasjon. Operasjonen utl\u00f8ste det som trolig var en utilsiktet kaskadeeffekt ved en vindpark i Tyskland, som var avhengig av de samme satellittene for drift av sine vindm\u00f8ller.<\/p>\n\n\n\n

Cyber operasjoner kan f\u00e5 store konsekvenser \u2013 ogs\u00e5 utenfor Ukraina<\/strong><\/h4>\n\n\n\n

I tillegg har flere ukrainske virksomheter, b\u00e5de private og offentlige, blitt utsatt for angrep med s\u00e5kalt wiper-skadevare i krigens innledende fase. Wiper-skadevare er et lite dataprogram som har til hensikt \u00e5 slette data i et IT-system slik at det blir \u00f8delagt og utilgjengelig. Dette er en form for cyber-sabotasje med destruktive form\u00e5l. Bruken av slike wipers har \u00f8kt i takt med krigens utvikling og de russiske etterretningstjenestene som st\u00e5r bak operasjonene har utviklet nye typer skadevare for \u00e5 unng\u00e5 oppdagelse, f\u00f8r de blir utl\u00f8st i offerets IT-systemer. For \u00e5 lykkes med operasjonene er trusselakt\u00f8ren avhengig av \u00e5 f\u00e5 \u00absmuglet\u00bb skadevaren inn i motstanderens IT-systemer. Det kan for eksempel v\u00e6re ved \u00e5 sende e-post med et vedlegg til ansatte i en bedrift eller en offentlig virksomhet. Deretter kan de i tillegg v\u00e6re avhengig av at den ansatte som mottar e-posten trykker p\u00e5 vedlegget. Noen ganger kan dette v\u00e6re nok til \u00e5 utl\u00f8se en kjede av reaksjoner som ender opp med at maskinen \u00abkr\u00e6sjer\u00bb og ikke lar seg bli p\u00e5skrudd igjen. Andre ganger er de ogs\u00e5 avhengig av \u00e5 komme seg p\u00e5 innsiden av IT-systemet, eller \u00e5 kommunisere fra IT-systemet og ut p\u00e5 internett. Internett er nemlig en angrepsvei for trusselakt\u00f8rene. Derfor kan s\u00e5rbarheter i programvare tilkoblet internett, v\u00e6re sv\u00e6rt kritisk. I Norge fikk vi utfordringen illustrert ved at det ble beg\u00e5tt datainnbrudd i IT-plattformen til 12 norske departementer i sommer. En \u00abnulldagss\u00e5rbarhet\u00bb som tidligere ikke var kjent, ble utnyttet av avanserte trusselakt\u00f8rer for tilgang til systemet. Det er grunn til \u00e5 anta at en fremmed stat st\u00e5r bak.<\/p>\n\n\n\n

Ukraina har s\u00e5 langt tilsynelatende klart \u00e5 beskytte seg fra cyberoperasjonene utf\u00f8rt av de russiske etterretningstjenestene GRU og SVR. I alle fall kan det se ut til at de i stor grad har klart \u00e5 beskytte seg mot de destruktive cyber-effekt operasjonene. Helt siden 2014 har Ukraina arbeidet m\u00e5lrettet for \u00e5 styrke sitt nasjonale cyberforsvar. Siden den gang har det inntruffet flere alvorlige hendelser som har medf\u00f8rt reelle konsekvenser i og utenfor Ukraina. I desember 2015 mistet over 230,000 husstander i \u00f8st-Ukraina str\u00f8mmen i opptil seks timer som f\u00f8lge av et cyberangrep mot str\u00f8mnettet. Et dr\u00f8yt \u00e5r senere, i juni 2017, f\u00f8rte en skadevare med kallenavnet NotPetya til at over 80 virksomheter, b\u00e5de private og offentlige, fikk sine IT-systemer \u00abkryptert\u00bb og l\u00e5st. Den ukrainske sentralbanken og metroen i Kyiv, var blant de som ble angrepet.<\/p>\n\n\n\n

NotPetya skadevaren stanset imidlertid ikke ved Ukrainas grenser. Den spredte seg globalt og f\u00f8rte store tap som f\u00f8lge av stans i drift og utgifter for \u00e5 gjenopprette normaltilstand i IT-systemer. Globalt ble de \u00f8konomiske tapene som fulgte av NotPetya ansl\u00e5tt til \u00e5 v\u00e6re st\u00f8rre enn 10 milliarder dollar. Samtidig befant over 80 prosent av de ber\u00f8rte virksomhetene seg i Ukraina.<\/p>\n\n\n\n

Internasjonal st\u00f8tte til Ukrainas cyberforsvar<\/strong><\/h4>\n\n\n\n

For \u00e5 styrke det ukrainske cyberforsvaret har blant annet amerikanerne sittet side-om-side med sine ukrainske kollegaer og utf\u00f8rt s\u00e5kalte \u00abhunt-forward\u00bb operasjoner i ukrainernes IT-systemer. Dette inneb\u00e6rer \u00e5 lete etter tegn p\u00e5 russisk trusselaktivitet i IT-systemer og nettverk tilh\u00f8rende Ukraina. I tillegg har store private IT-selskaper bist\u00e5tt Ukraina med \u00e5 beskytte deres IT-systemer. Som ett konkret eksempel hjalp Microsoft flere ukrainske virksomheter med \u00e5 flytte store mengder data fra datasentre i Ukraina, over til Microsoft sine skytjenester like f\u00f8r invasjonen i februar 2022. Hensikten var \u00e5 sikre tilgang til IT-systemer og data selv om Ukraina skulle bli helt eller delvis okkupert av Russland. Data lagret i en skytjeneste som ogs\u00e5 er tilgjengelig utenfor Ukrainas territorium kan ikke saboteres ved fysisk tilgang til kun ett datasenter. Derfor var flyttingen av data til skytjenester et viktig tiltak for \u00e5 sikre tilgjengelige IT-systemer selv n\u00e5r territoriet er fysisk okkupert. Dette er et moment det ogs\u00e5 er viktig \u00e5 ha med seg i bakhodet n\u00e5r debatten om etablering av en ny \u00abnasjonal skytjeneste\u00bb p\u00e5g\u00e5r i Norge. En slik skytjeneste m\u00e5 ogs\u00e5 kunne fungere ved okkupasjon.<\/p>\n\n\n\n

Suksesser og utfordringer<\/strong><\/h4>\n\n\n\n

Cyberforsvaret av Ukraina fremst\u00e5r derfor s\u00e5 langt som en suksess. Som nevnt foreg\u00e5r cyberoperasjoner, og spesielt cyber-spionasje, i det skjulte. Hvorvidt russiske akt\u00f8rer har klart \u00e5 utf\u00f8re operasjoner som ikke er avdekket av Ukrainske myndigheter og samarbeidspartnere, er uvisst. Russiske trusselakt\u00f8rer har tidligere utf\u00f8rt avanserte leverand\u00f8rkjedeangrep mot programvare som selv ikke amerikanske sikkerhets- og etterretningstjenester klarte \u00e5 avdekke, slik som Solarwinds operasjonen som ble avdekket i desember 2020. Det amerikanske cybersikkerhetsselskapet FireEye avdekket operasjonen hele ni m\u00e5neder etter at de russiske akt\u00f8rene kompromitterte Solarwinds programvaren som ble utnyttet. Flere amerikanske departementer ble ber\u00f8rt ved hendelsen.<\/p>\n\n\n\n

Samtidig er det viktig \u00e5 v\u00e6re klar over at det er vanskelig for en angriper \u00e5 utf\u00f8re cyberoperasjoner som skaper destruktive effekter dersom forsvareren er godt forberedt. At Russland i dag benytter kryssermissiler for \u00e5 sl\u00e5 ut str\u00f8mnettet i Ukraina, er illustrerende for at konvensjonelle v\u00e5pen kan v\u00e6re enklere \u00e5 benytte enn cyberoperasjoner for \u00e5 \u00f8delegge kritisk infrastruktur. Det seks timer lange str\u00f8mutfallet som fulgte av cyberangrepet i 2015, var nok til \u00e5 leve med sammenliknet med den brutale fremferden vi i dag ser. Det at Russland benytter missiler for \u00e5 sabotere str\u00f8mnettet i Ukraina kan imidlertid v\u00e6re et tegn p\u00e5 at Ukrainerne faktisk evner \u00e5 forsvare seg mot deres cyberoperasjoner.<\/p>\n\n\n\n

<\/div>\n\n\n\n

Teksten ble f\u00f8rst publisert i Befalsbladet, no. 3, oktober 2023.<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

Simen BakkeFagprofil i UTSYN \/ Senior informasjonssikkerhetsr\u00e5dgiver Krigen i Ukraina kan sies \u00e5 v\u00e6re et laboratorium for testing av teknologiske innretninger for bruk i krigf\u00f8ring. I den forbindelse er den innovative bruken av droner illustrerende \u2013 fordi den er synlig. Mindre synlig enn droner, granater og eksploderende artilleriammunisjon er bruken av cyberoperasjoner for \u00e5 tilegne…<\/p>\n","protected":false},"author":2,"featured_media":5073,"comment_status":"closed","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"footnotes":""},"categories":[18],"tags":[27,13],"class_list":["post-5072","post","type-post","status-publish","format-standard","has-post-thumbnail","hentry","category-cybersikkerhet","tag-aktuelle-saker","tag-aktuelt"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/utsyn2.komhit.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/5072","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/utsyn2.komhit.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/utsyn2.komhit.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/utsyn2.komhit.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/users\/2"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/utsyn2.komhit.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=5072"}],"version-history":[{"count":1,"href":"https:\/\/utsyn2.komhit.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/5072\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":6435,"href":"https:\/\/utsyn2.komhit.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/5072\/revisions\/6435"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/utsyn2.komhit.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=5072"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/utsyn2.komhit.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=5072"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/utsyn2.komhit.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=5072"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}