{"id":5093,"date":"2023-11-30T10:41:05","date_gmt":"2023-11-30T09:41:05","guid":{"rendered":"https:\/\/utsyn.komhit.com\/?p=5093"},"modified":"2026-11-02T16:39:17","modified_gmt":"2026-11-02T16:39:17","slug":"pa-den-andre-siden-av-krigen","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/utsyn2.komhit.com\/index.php\/2023\/11\/30\/pa-den-andre-siden-av-krigen\/","title":{"rendered":"P\u00e5 den andre siden av krigen"},"content":{"rendered":"\n<p class=\"wp-block-paragraph\"><strong>En fisk p\u00e5 land i Vard\u00f8 er ikke lenger bare en enkelt fisk. N\u00e5 handler det om forsyningssikkerhet av mat og \u00e5 sikre bosetning langs grensen mot et stadig mer militarisert Russland.<\/strong><\/p>\n\n\n\n<p class=\"wp-block-paragraph\"><em>Hedda Langemyr<\/em><\/p>\n\n\n\n<p class=\"wp-block-paragraph\">Det er snart to \u00e5r siden Russland rullet inn sine stridsvogner i Ukraina og den st\u00f8rste krigen i Europa p\u00e5 75 \u00e5r var et faktum. Hundretusener av soldater har falt, \u00f8deleggelsene er enorme. Russland okkuperer i dag rundt 20 prosent av Ukraina. Fronten er frosset f\u00f8r vinterens kulde setter inn. Enkelte land i Europa og milj\u00f8er i USA har varslet at st\u00f8tten til Ukraina ikke er evigvarende.<\/p>\n\n\n\n<p class=\"wp-block-paragraph\">Innenrikspolitisk retter Russland n\u00e5 sine \u00f8yne mot s\u00f8r og \u00f8st. Vesten har ikke lenger interesse av \u00e5 ha oss som partnere, sier utenriksminister Sergej Lavrov n\u00e5r han reiser rundt blant sine nye autorit\u00e6re venner i Sentral-Asia og Afrika for \u00e5 knytte tettere \u00f8konomiske b\u00e5nd.<\/p>\n\n\n\n<p class=\"wp-block-paragraph\">Selv om den russiske fullskalainvasjonen i Ukraina ikke kom som et sjokk p\u00e5 alle natt til 24. februar 2022, skaket den grunnmuren i flere lokalsamfunn i Finnmark. I flere hundre \u00e5r har kontakten \u00f8stover v\u00e6rt den naturlige m\u00e5ten \u00e5 samhandle om kultur og \u00f8konomi. Det sivile samarbeidet med Russland har ogs\u00e5 v\u00e6rt en \u00f8nsket strategi fra nasjonale myndigheter, fra regjeringer ledet av Arbeiderpartiet og H\u00f8yre. Barentssamarbeidet var omfavnet av b\u00e5de Norge og Russland og gjorde at korps, skoleelever, fotballag og industriledere samhandlet p\u00e5 tvers av den \u00abnye\u00bb grensen i nord.<\/p>\n\n\n\n<p class=\"wp-block-paragraph\">En n\u00e6ringslivsleder fra Kirkenes fikk f\u00f8lgende beskjed av dav\u00e6rende utenriksminister Jan Petersen tidlig p\u00e5 2000-tallet: N\u00e5r du investerer en krone i n\u00e6ringsliv i Russland, investerer du samtidig en krone i norsk sikkerhet.<\/p>\n\n\n\n<p class=\"wp-block-paragraph\">Russland utviklet seg imidlertid i en annen retning enn vi hadde trodd. Norske bedrifter brukte \u00e5rene etter den russiske annekteringen av Krym i 2014 til \u00e5 trekke seg ut av Russland. Fullskalakrigen i Ukraina var d\u00f8dsst\u00f8tet for samhandling med Russland. D\u00f8ren vil v\u00e6re stengt i lang tid.<\/p>\n\n\n\n<p class=\"wp-block-paragraph\">Sikkerhetspolitikk og distriktspolitikk er to sider av samme sak, spesielt i Finnmark. Norges nordligste fylke vil fra nytt\u00e5r gjenoppst\u00e5 etter et relativt kortvarig tvangsekteskap med Troms. I landareal er Finnmark litt st\u00f8rre enn Danmark, men Danmark har 5,8 millioner innbyggere. I Finnmark bor det 75.000 innbyggere. En tredjedel bor i fylkets st\u00f8rste by Alta.<\/p>\n\n\n\n<p class=\"wp-block-paragraph\">Det \u00e5 ha mennesker boende i bygder og byer lengst mot nord har v\u00e6rt en viktig nasjonal politisk prioritering. Men krigen i Ukraina setter dette p\u00e5 pr\u00f8ve: Er gratis barnehager og lavere skatt nok til \u00e5 lokke personer til \u00e5 flytte til en region der n\u00e6rmeste nabo er en autorit\u00e6r aggressor som n\u00e5 militariserer store deler av sitt samfunn?<\/p>\n\n\n\n<p class=\"wp-block-paragraph\">I Vard\u00f8 kom fisken f\u00f8r byen, men byen hadde ikke eksistert uten fisk. Fra sin geostrategiske beliggenhet helt nord\u00f8st i Norge har Forsvarets radaranlegg p\u00e5 V\u00e5rberget utsyn direkte mot Russlands viktigste milit\u00e6re anlegg: Ub\u00e5tbasene p\u00e5 Kola og de strategiske atomv\u00e5pnene. Men fra Vard\u00f8 er det ogs\u00e5 kort vei til noen av verdens rikeste fiskebanker \u2013 som i \u00e5rhundrer har gitt liv i gatene og klingende mynt i kassen hos bakeren, baren og barbereren.<\/p>\n\n\n\n<p class=\"wp-block-paragraph\">Kampen om fiskeressursene, og spesielt det som heter leveringsplikt, har i flere ti\u00e5r f\u00f8rt til en sv\u00e6rt polariserende debatt mellom sentrum og periferi, mellom rederfl\u00e5ten og kystfl\u00e5ten. Enkelt fortalt handler det om \u00e5 fange fisk til havs p\u00e5 store industritr\u00e5lere og frakte den til et mottak langt unna. Eller \u00e5 la kystfl\u00e5ten, mindre b\u00e5ter, levere fangsten p\u00e5 lokale mottak p\u00e5 kaien, slik kritikerne av dagens fiskeripolitikk argumenterer for. Sistnevnte, vil if\u00f8lge dem, kunne gi aktive og livlige lokalsamfunn, der fiskemottaket bidrar med verdifulle arbeidsplasser i lokalt privat n\u00e6ringsliv.<\/p>\n\n\n\n<p class=\"wp-block-paragraph\">Noe skjedde da Russland gikk til fullskala invasjon av Ukraina. Ikke bare ble Norge mer bevisst viktigheten av \u00e5 kunne forsvare eget territorium milit\u00e6rt, noe som er beh\u00f8rig omtalt i ikke mindre enn tre rapporter: Forsvarskommisjonen, Totalberedskapskommisjonen og Fagmilit\u00e6rt r\u00e5d. Dette vil gi seg utslag i styrking av de store milit\u00e6rkommunene S\u00f8r-Varanger, Vads\u00f8 og Porsanger, der det investeres milliarder i nye bygg og flere soldater og offiserer skal utplasseres der. S\u00e5rbarheten i v\u00e5re forsyningslinjer har ogs\u00e5 blitt \u00e5penbare. \u00c5 produsere egen mat, sikre tilgang til kritiske mineraler og \u00e5 gj\u00f8re seg uavhengig av russisk gass kom raskt h\u00f8yt opp p\u00e5 europeiske lederes agenda. For fiskev\u00e6rene i Finnmark m\u00e5 dette oppleves som en mulighet i all krigselendigheten. Hvorfor skal fisken som hentes opp fra Barentshavet fraktes til Kina for filetering n\u00e5r fiskemottakene st\u00e5r ubrukt og tomme langs kysten av Finnmark?<\/p>\n\n\n\n<p class=\"wp-block-paragraph\">Og for norske myndigheter, som ser den demografiske utviklingen i deler av nord som en sikkerhetspolitisk utfordring, b\u00f8r en fisk p\u00e5 land n\u00e6r Russland svare ut en bekymring:<\/p>\n\n\n\n<p class=\"wp-block-paragraph\">En fisk p\u00e5 land gir ogs\u00e5 mennesker p\u00e5 land, og det gir privat kapital i en landsdel der andelen av jobber i offentlig sektor er h\u00f8y.<\/p>\n\n\n\n<p class=\"wp-block-paragraph\">I det stadig mer utfordrende landskapet i internasjonal politikk, framst\u00e5r forholdet mellom Russland og Vesten som et \u00abfyrt\u00e5rn\u00bb i kompleksitet og spenning. Den har en rik historie, men det er ogs\u00e5 en fortelling om moderne geopolitikk, ideologiske sammenst\u00f8t og en dyp og gjensidig mistillit.<\/p>\n\n\n\n<p class=\"wp-block-paragraph\">Russlands reise bort fra kontakt med Vesten, og et tettere partnerskap med Kina, tvinger Europa til \u00e5 tenke sikkerhet p\u00e5 en helt annen m\u00e5te enn tidligere. Dette gir ogs\u00e5 oss et momentum for en mer helhetlig politikkutvikling i nord med vekt p\u00e5 tillit og sikkerhet. En viktig prioritering kan v\u00e6re mer fisk og flere mennesker p\u00e5 land i nord. Det er bra for norsk \u00f8konomi. Det er bra for demografi. Det er bra for forsyningssikkerhet av mat. Det er bra for gjenreisning av tillit mellom nord og s\u00f8r. Den nye realiteten i nord gir ogs\u00e5 politiske muligheter. Den kan bidra til \u00e5 revitalisere kystsamfunn og dermed ogs\u00e5 gi \u00f8kt nasjonal sikkerhet.<\/p>\n\n\n\n<hr class=\"wp-block-separator has-alpha-channel-opacity\"\/>\n\n\n\n<p class=\"wp-block-paragraph\">Teksten ble f\u00f8rst <a href=\"https:\/\/www.dagsavisen.no\/debatt\/kommentar\/2023\/11\/28\/pa-den-andre-siden-av-krigen\/\">publisert<\/a> i Dagsavisen den 28. november 2023<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"<p>En fisk p\u00e5 land i Vard\u00f8 er ikke lenger bare en enkelt fisk. N\u00e5 handler det om forsyningssikkerhet av mat og \u00e5 sikre bosetning langs grensen mot et stadig mer militarisert Russland. Hedda Langemyr Det er snart to \u00e5r siden Russland rullet inn sine stridsvogner i Ukraina og den st\u00f8rste krigen i Europa p\u00e5 75&hellip;<\/p>\n","protected":false},"author":2,"featured_media":5094,"comment_status":"closed","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"footnotes":""},"categories":[5],"tags":[27,13],"class_list":["post-5093","post","type-post","status-publish","format-standard","has-post-thumbnail","hentry","category-nordomraadene","tag-aktuelle-saker","tag-aktuelt"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/utsyn2.komhit.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/5093","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/utsyn2.komhit.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/utsyn2.komhit.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/utsyn2.komhit.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/users\/2"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/utsyn2.komhit.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=5093"}],"version-history":[{"count":1,"href":"https:\/\/utsyn2.komhit.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/5093\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":6436,"href":"https:\/\/utsyn2.komhit.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/5093\/revisions\/6436"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/utsyn2.komhit.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=5093"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/utsyn2.komhit.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=5093"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/utsyn2.komhit.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=5093"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}