{"id":5223,"date":"2024-01-30T14:56:31","date_gmt":"2024-01-30T13:56:31","guid":{"rendered":"https:\/\/utsyn.komhit.com\/?p=5223"},"modified":"2026-11-02T16:39:18","modified_gmt":"2026-11-02T16:39:18","slug":"hva-betyr-forsoning-for-norges-totalforsvar-og-totalberedskap","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/utsyn2.komhit.com\/index.php\/2024\/01\/30\/hva-betyr-forsoning-for-norges-totalforsvar-og-totalberedskap\/","title":{"rendered":"Hva betyr forsoning for Norges totalforsvar og totalberedskap?"},"content":{"rendered":"\n

Laura A. Janda<\/em><\/p>\n\n\n\n

I en usikker tid preget av mange store samfunnsutfordringer, er motstandsdyktighet hos sivilbefolkningen viktigere enn noensinne, spesielt i nordomr\u00e5dene. Motstandsdyktighet krever at vi har tillit til hverandre. For \u00e5 skape tillit trenger vi forsoning mellom majoritets- og minoritetsbefolkningen i nord.<\/strong><\/p>\n\n\n\n

Det er nylig publisert tre omfattende kommisjonsrapporter om hvordan Norges styrker og svakheter kan komme til \u00e5 p\u00e5virke fremtiden v\u00e5r; Forsvarskommisjonen (FK), Totalberedskapskommisjonen (TBK) og Sannhets- og forsoningskommisjonen (SFK).<\/p>\n\n\n\n

N\u00e5r vi ser disse rapportene i sammenheng, trer f\u00f8lgende bilde fram: Nord-Norge \u2013 og spesielt \u00d8st-Finnmark \u2013 er den viktigste regionen for norsk sikkerhet, men den er og mest utsatt. If\u00f8lge TBK vil Forsvaret trenge st\u00f8tte fra sivilbefolkningen i nord n\u00e5r det gjelder forsyninger, transport og bruk av infrastruktur. Det er for det meste i nord at \u00abminoritetene ofte blir sett ned p\u00e5 og utsatt for mobbing, hatprat, trakassering og til dels diskriminering i m\u00f8te med majoritetsbefolkningen\u00bb (SFK).<\/p>\n\n\n\n

Flere forhold gj\u00f8r \u00d8st-Finnmark spesielt utsatt: forsvar, klima, \u00f8konomi, transport og forsyning, samt lav befolkningstetthet. I en farligere verden med krig i Europa \u00f8kes betydningen av nordomr\u00e5dene for internasjonal stabilitet og sikkerhet.<\/p>\n\n\n\n

Russland har plassert kjernev\u00e5pen i n\u00e6rheten av den norske grensen. Russland, Kina og andre land har \u00f8kt sin aktivitet i regionen. Klimaendringer vises raskere i nord enn andre steder. Som f\u00f8lge av sanksjoner har n\u00e6ringslivet i nord mistet handelspartnere over grensen i tillegg til at de, som alle andre, blir p\u00e5virket av den vanskelige situasjonen i verdens\u00f8konomien.<\/p>\n\n\n\n

Det er f\u00e5 transport- og forsyningslinjer i Nord-Norge og de strekker seg over lange avstander, noe som kan gj\u00f8re tilgangen til varer som mat og brensel vanskelig. Den tynnest befolkede regionen i Norge er Troms og Finnmark med bare tre innbyggere per kvadratkilometer. Til sammenligning er befolkningstettheten nesten ti ganger s\u00e5 h\u00f8y i S\u00f8r-Norge.<\/p>\n\n\n\n

Befolkningen i nord b\u00e5de synker og eldes raskere enn ellers i landet, dermed er det f\u00e6rre som kan bidra med sivil st\u00f8tte i en eventuell krise. I denne situasjonen utgj\u00f8r den samiske og kvenske befolkningen i Nord-Norge med sine lokalkunnskaper en spesielt verdifull ressurs for Norge.<\/p>\n\n\n\n

En r\u00f8d tr\u00e5d i alle de tre rapportene er tillit som en helt n\u00f8dvendig betingelse for totalforsvar og -beredskap. Det er et stort fortrinn at det norske samfunnet er preget av h\u00f8y tillit til myndighetene. Men tillit er skj\u00f8rt. Det er mye lettere \u00e5 rive ned tillit enn \u00e5 bygge den opp igjen.<\/p>\n\n\n\n

Vi ser ogs\u00e5 at tillit kan undergraves gjennom falske nyheter og desinformasjonskampanjer. Vi vet ogs\u00e5 at Russland f\u00f8rer slike hybride krigskampanjer nettopp med form\u00e5l om \u00e5 bygge ned tillit gjennom \u00e5 forsterke skillelinjer i samfunnet.<\/p>\n\n\n\n

Da den kjente historikeren og russlandseksperten Timothy Snyder nylig ble spurt om r\u00e5d mot russiske p\u00e5virkningskampanjer, svarte han at man f\u00f8rst og fremst m\u00e5 lege sosiale s\u00e5r i eget samfunn. Her har Norge en jobb \u00e5 gj\u00f8re. Fornorskningspolitikken fratok mange samer, kvener og norskfinner deres spr\u00e5k og identitet. Under andre verdenskrig deltok medlemmer av disse minoritetsgruppene i kampene ved Narvik og i motstandsbevegelsen, men fikk lite anerkjennelse for sin innsats.<\/p>\n\n\n\n

Ogs\u00e5 i disse dager st\u00e5r en rekke ul\u00f8ste konflikter igjen, som for eksempel Fosen-saken. Mot denne bakgrunnen er det naturlig at noen samer uttrykker frykt for at Sannhets- og forsoningskommisjonen rapport vil bli oversett. For eksempel har Torjer A. Olsen (Professor i urfolksstudier ved UiT Norges Arktiske Universitet) skrevet i Khrono: \u201cJeg er bekymra for at fornorskinga fortsatt er i virke. Jeg er bekymra for at virkningene av fornorskinga ogs\u00e5 skal vise seg n\u00e5r tiltakene skal behandles politisk og \u00f8konomisk. Jeg er rett og slett bekymra for sm\u00e5 spredte tiltak som svar p\u00e5 store utfordringer. Det er ikke veien \u00e5 g\u00e5.\u201d<\/p>\n\n\n\n

Ved \u00e5 gjennomf\u00f8re tiltak anbefalt av Sannhets- og forsoningskommisjonen kan vi beskytte b\u00e5de minoriteter og samfunnet ellers. Mye av dette dreier seg om \u00e5 likestille de forskjellige samfunnsgruppene og om \u00e5 gjennomf\u00f8re det som allerede st\u00e5r i lovverket. Som samfunn m\u00e5 vi ogs\u00e5 jobbe med \u00e5 spre kunnskap om samisk, kvensk og skogfinsk kultur og spr\u00e5k, b\u00e5de til minoritets- og majoritetsbefolkningen.<\/p>\n\n\n\n

Forsoning skaper tillit, og tillit er n\u00f8dvendig for sivil beredskap i nord. Forsoningsprosessen er kanskje det viktigste steget som vi kan ta for \u00e5 bidra til Norges totalforsvar og -beredskap. Men skal vi f\u00e5 til det, m\u00e5 alle parter se seg tjent med \u00e5 ta del i dialogen. Bare da kan vi prosessere fortiden og bygge en felles framtid.<\/p>\n\n\n\n

Artikkelen ble f\u00f8rst publisert i Nordnorsk debatt den 23.06.2023<\/a><\/em><\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

Laura A. Janda I en usikker tid preget av mange store samfunnsutfordringer, er motstandsdyktighet hos sivilbefolkningen viktigere enn noensinne, spesielt i nordomr\u00e5dene. Motstandsdyktighet krever at vi har tillit til hverandre. For \u00e5 skape tillit trenger vi forsoning mellom majoritets- og minoritetsbefolkningen i nord. Det er nylig publisert tre omfattende kommisjonsrapporter om hvordan Norges styrker og…<\/p>\n","protected":false},"author":2,"featured_media":5224,"comment_status":"closed","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"footnotes":""},"categories":[37],"tags":[44],"class_list":["post-5223","post","type-post","status-publish","format-standard","has-post-thumbnail","hentry","category-threat-defuser","tag-ny-threath-defuser"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/utsyn2.komhit.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/5223","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/utsyn2.komhit.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/utsyn2.komhit.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/utsyn2.komhit.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/users\/2"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/utsyn2.komhit.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=5223"}],"version-history":[{"count":1,"href":"https:\/\/utsyn2.komhit.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/5223\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":6446,"href":"https:\/\/utsyn2.komhit.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/5223\/revisions\/6446"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/utsyn2.komhit.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=5223"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/utsyn2.komhit.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=5223"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/utsyn2.komhit.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=5223"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}