{"id":5263,"date":"2024-02-14T12:20:32","date_gmt":"2024-02-14T11:20:32","guid":{"rendered":"https:\/\/utsyn.komhit.com\/?p=5263"},"modified":"2026-11-02T16:39:18","modified_gmt":"2026-11-02T16:39:18","slug":"en-innsats-for-flere-enn-meg-selv","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/utsyn2.komhit.com\/index.php\/2024\/02\/14\/en-innsats-for-flere-enn-meg-selv\/","title":{"rendered":"En innsats for flere enn meg selv"},"content":{"rendered":"\n

Friheten er ikke noe man kan velge seg til. En gjeninnf\u00f8ring av obligatorisk samfunnstjeneste vil v\u00e6re en fordel for b\u00e5de nasjonen og norske ungdommer.<\/strong><\/p>\n\n\n\n

Hedda Langemyr<\/em><\/p>\n\n\n\n

All ungdom m\u00e5 gi ett \u00e5rs obligatorisk samfunnstjeneste<\/a> for landet, mener Arbeiderpartiets lokallag i Stavanger \u2013 hjembyen til kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun. Ministeren som akkurat har kastet mobiltelefonene ut av norske klasserom, g\u00e5r n\u00e5 i gang med enda et forslag som vil endre hverdagen for unge nordmenn: N\u00e5 skal alle 19-\u00e5ringer med. Verneplikten m\u00e5 reformeres.<\/p>\n\n\n\n

Forslaget inneb\u00e6rer at alle unge voksne som er ferdig med obligatorisk skolegang p\u00e5 en eller annen m\u00e5te m\u00e5 tjenestegj\u00f8re for Norge i framtiden: \u00abDet handler om \u00e5 sikre Norge i det sikkerhetspolitiske bildet vi er i, og for \u00e5 sikre arbeidskraft i hele landet\u00bb, sa Nordtun til Dagbladet<\/a>. Forslaget skal n\u00e5 opp p\u00e5 \u00e5rsm\u00f8tet til fylkeslaget. Hun sitter selv i programkomiteen som skal utforme partiets politikk fra 2025 til 2029.<\/p>\n\n\n\n

Motstanderne var oppskriftsmessig kjapt p\u00e5 banen: Fremskrittspartiets Ungdom mener dette vil v\u00e6re \u00abslavearbeid<\/a>\u00bb. Venstres stortingsrepresentant Sveinung Rotevatn sier forslaget er autorit\u00e6rt<\/a>, og sp\u00f8r om de liberale refleksene er borte fra Arbeiderpartiet.<\/p>\n\n\n\n

Selv om forslaget fra Stavanger ikke er ferdig tenkt, er tanken god. \u00c5 innf\u00f8re et system som gj\u00f8r at norsk ungdom m\u00e5 yte sin plikt f\u00f8r de krever sin rett, er verken autorit\u00e6rt eller slavearbeid. Det kan faktisk v\u00e6re klokt og fornuftig i en stadig mer utfordrende sikkerhetspolitisk tid.<\/p>\n\n\n\n

En ny samfunnstjeneste m\u00e5 tilpasses den tiden vi lever i. Vi skal ikke tilbake til det systemet vi heldigvis kastet p\u00e5 historiens skraphaug i 2012: Siviltjenesten<\/a>. De ungdommene som gjennom kald krig ikke \u00f8nsket \u00e5 ta til v\u00e5pen dersom atomsupermaktene USA og Sovjetunionen skulle utkjempe tredje verdenskrig, ble satt til \u00e5 kopiere saksdokumenter og koke kaffe i norske organisasjoner. Tjenesten hadde som hovedform\u00e5l \u00e5 s\u00f8rge for billig arbeidskraft for frivillig sektor. Tjenesten var irrelevant. Som kommentator Hans Petter Sj\u00f8li i VG s\u00e5 fint formulerte det om sin egen siviltjeneste p\u00e5 et universitetsinstitutt<\/a> i Bergen: \u00abDet f\u00f8ltes som en ren \u2013 og dum \u2013 straff for at jeg ikke ville inn i Forsvaret\u00bb.<\/p>\n\n\n\n

Jeg husker selv det glade 1990-tallet, der vi snakket om evig fred. Muren var borte. Terror var noe diffust. Selv om krigene p\u00e5 Balkan ga en viss realitetsorientering med tilh\u00f8rende flyktningstr\u00f8mmer, ogs\u00e5 til Norge, var det lite s\u00f8kelys p\u00e5 forsvar av Norge. I min vennegjeng var milit\u00e6r verneplikt noe helt perifert, ja nesten en kuriositet. S\u00e5 vidt jeg klarer \u00e5 huske var det bare et par venner og bekjente som avtjente verneplikten p\u00e5 Setermoen eller etter hvert vervet seg til internasjonal tjeneste. Vi andre forsvant inn i \u00e5relange studier i sosialantropologi, statsvitenskap og historie. Forsvarsbudsjettene ble redusert. Anlegg ble lagt ned. H\u00e6ren ble betraktelig redusert og profesjonalisert.<\/p>\n\n\n\n

Til tross for at milit\u00e6rleiren J\u00f8rstadmoen ligger fem kilometer fra bysentrum i Lillehammer der jeg vokste opp, var jeg over 20 \u00e5r f\u00f8r jeg s\u00e5 en milit\u00e6r uniform i Norge. NATOs \u00about of area<\/a>\u00bb-konsept ble den nye strategiske rettesnoren: Et f\u00e5tall profesjonaliserte soldater som deltok i milit\u00e6re operasjoner langt borte. Det var tverrpolitisk enighet om \u00e5 bruke mesteparten av pengene p\u00e5 andre form\u00e5l: Veier, skoler, eldreomsorg. Krigene var langt borte. Vi levde jo i dyp fred.<\/p>\n\n\n\n

Selv om vi har allmenn verneplikt<\/a> i Norge, er det bare en liten del av norsk ungdom som innrulleres hvert \u00e5r. Om lag hver sjette ungdom \u00abkler seg i gr\u00f8nt\u00bb, som det heter, enda f\u00e6rre fullf\u00f8rer: Forsvaret tok inn dr\u00f8yt 11.000 vernepliktige i 2022, av dem fullf\u00f8rte kun 8000<\/a>. Det betyr at mer enn 50.000 andre 19-\u00e5ringer \u2013 de fleste av dem med fullt brukbare fysiske og kognitive evner- ikke f\u00e5r kjenne fullt ut p\u00e5 det fellesskapet og den inkluderingen en slik tjeneste for noe st\u00f8rre enn seg selv gir.<\/p>\n\n\n\n

Det er naturlig \u00e5 tenke at flere personer m\u00e5 gjennomf\u00f8re en milit\u00e6r tjeneste framover. Med den sikkerhetssituasjonen vi har i Europa n\u00e5, b\u00f8r antall rekrutter til f\u00f8rstegangstjenesten utvides.<\/p>\n\n\n\n

Men hva med resten? Fortsatt vil flesteparten av dem ikke g\u00e5 i milit\u00e6ret. Hva med dem? Hva b\u00f8r de m\u00f8te? Hvordan vil en ny pliktordning, en eventuell ny totalforsvars- eller samfunnstjeneste se ut?<\/p>\n\n\n\n

Det ene sporet er \u00e5 opprette flere sivile st\u00f8ttefunksjoner i forsvaret. Norge st\u00e5r overfor langt mer alvorlige og komplekse utfordringer enn vi har gjort gjennom hele etterkrigstiden: Et dels totalit\u00e6rt og militarisert Russland har vist at de er villig til \u00e5 bruke store ressurser for \u00e5 oppn\u00e5 sine strategiske m\u00e5l i Ukraina. Russisk p\u00e5virkning og samfunnspropaganda glir nesten umerkelig over landegrensene. Skillet mellom krig og fred er uklart, og dagens trusselbilde treffer i st\u00f8rre grad enn f\u00f8r sivile. Slike hybride angrep mot norsk offentlighet og sivilbefolkning vil \u00f8ke, melder b\u00e5de Forsvarskommisjonen <\/a>og Totalberedskapskommisjonen<\/a> \u2013 de to offentlig oppnevnte utvalgene som leverte sine rapporter i fjor. Begge peker mot en revitalisering av totalforsvarskonseptet<\/a>, gjennom et samarbeid mellom milit\u00e6r og sivil sektor og tankegang.<\/p>\n\n\n\n

Et annet spor er \u00e5 bidra til \u00e5 l\u00f8se noe av situasjonen for teknologibedriftene for \u00e5 bli mer motstandsdyktige mot angrep og p\u00e5virkning. Bransjen har desperat behov for arbeidskraft, mens vi utdanner for f\u00e5 og for sakte. Her trenger Norge flere kloke hoder som er hardf\u00f8re i m\u00f8te med nye digitale trusler.<\/p>\n\n\n\n

Et tredje omr\u00e5de er v\u00e5r nasjonale evne til \u00e5 skille falsk og korrekt informasjon. Dette er noe som m\u00e5 l\u00e6res kontinuerlig. Den kampen m\u00e5 utkjempes hver dag: I norske klasserom, p\u00e5 arbeidsplassen, rundt middagsbordet og i familieselskaper. En ny pliktordning vil naturlig kunne ses i sammenheng med dette skoleringsbehovet.<\/p>\n\n\n\n

En stor del av dagens samfunnsutfordringer kan ikke l\u00f8ses uten et felles \u00abvi\u00bb. Den tiden vi lever i maner til mer fellesskap. At flere 19-\u00e5ringer g\u00e5r gjennom ekstra oppl\u00e6ring for \u00e5 beskytte noe som er st\u00f8rre enn seg selv, samtidig som det kan v\u00e6re en skolering til nytte for senere anledning og arbeidskraft samfunnet har behov for, vil v\u00e6re et gode.<\/p>\n\n\n\n

Dette handler ikke om \u00e5 ta fra folk friheten til \u00e5 velge selv. Friheten er til syvende og sist ikke noe man selv kan velge seg til. Den m\u00e5 beskyttes og forsvares.<\/p>\n\n\n\n

Kronikken ble f\u00f8rst publisert i Dagsavisen 13.02.2024.<\/a><\/em><\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

Friheten er ikke noe man kan velge seg til. En gjeninnf\u00f8ring av obligatorisk samfunnstjeneste vil v\u00e6re en fordel for b\u00e5de nasjonen og norske ungdommer. Hedda Langemyr All ungdom m\u00e5 gi ett \u00e5rs obligatorisk samfunnstjeneste for landet, mener Arbeiderpartiets lokallag i Stavanger \u2013 hjembyen til kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun. Ministeren som akkurat har kastet mobiltelefonene ut…<\/p>\n","protected":false},"author":2,"featured_media":5264,"comment_status":"closed","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"footnotes":""},"categories":[3],"tags":[27,13],"class_list":["post-5263","post","type-post","status-publish","format-standard","has-post-thumbnail","hentry","category-norsk-totalforsvar-og-sikkerhet","tag-aktuelle-saker","tag-aktuelt"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/utsyn2.komhit.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/5263","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/utsyn2.komhit.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/utsyn2.komhit.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/utsyn2.komhit.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/users\/2"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/utsyn2.komhit.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=5263"}],"version-history":[{"count":1,"href":"https:\/\/utsyn2.komhit.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/5263\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":6449,"href":"https:\/\/utsyn2.komhit.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/5263\/revisions\/6449"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/utsyn2.komhit.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=5263"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/utsyn2.komhit.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=5263"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/utsyn2.komhit.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=5263"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}