{"id":5311,"date":"2024-03-07T13:18:30","date_gmt":"2024-03-07T12:18:30","guid":{"rendered":"https:\/\/utsyn.komhit.com\/?p=5311"},"modified":"2026-11-02T16:39:18","modified_gmt":"2026-11-02T16:39:18","slug":"hvordan-bor-naeringsliv-og-myndigheter-handtere-det-nye-trusselbildet","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/utsyn2.komhit.com\/index.php\/2024\/03\/07\/hvordan-bor-naeringsliv-og-myndigheter-handtere-det-nye-trusselbildet\/","title":{"rendered":"Hvordan b\u00f8r n\u00e6ringsliv og myndigheter h\u00e5ndtere det nye trusselbildet?"},"content":{"rendered":"\n

N\u00e6ringsliv og myndigheter m\u00e5 v\u00e6re p\u00e5 samme lag n\u00e5r nasjonal sikkerhet har blitt alles ansvar<\/strong>.<\/h4>\n\n\n\n

N\u00e6ringslivet v\u00e5knet n\u00e6rmest blinde i en ny verden den 24. februar 2022. Samtidig som myndighetene pr\u00f8vde \u00e5 finne ut hvordan fullskalainvasjonen av Ukraina ville p\u00e5virke v\u00e5r sikkerhet, tr\u00e5dde n\u00e6ringslivet inn i den nye, norske forsvarslinjen. Det ble plutselig veldig tydelig at deres ansvar for forvalting av norsk teknologi, kunnskap og verdier sto i sentrum for nasjonal sikkerhet. N\u00e5 har det g\u00e5tt to \u00e5r, og vi har enda en lang vei \u00e5 g\u00e5. For \u00e5 forst\u00e5 hvordan samfunnet og n\u00e6ringslivet kan spille hverandre gode i turbulente tider, er det ingen andre enn v\u00e5r nyeste fagprofil, Cathrine Lagerberg<\/a>,<\/strong> man b\u00f8r prate med.<\/p>\n\n\n\n

Cathrine har en todelt bakgrunn fra ingeni\u00f8rfag og forsvar \u2013 som sivilingeni\u00f8r fra olje- og gassindustrien, samt flerkildeanalytiker og seniorr\u00e5dgiver i Forsvaret. N\u00e5 jobber hun i Deloittes avdeling for Risk Advisory, hvor hun bygger opp etterretningsbaserte r\u00e5dgivningstjenester som bist\u00e5r virksomheter med helhetlige risiko- og trusselvurderinger, st\u00f8tte til sanksjoner og eksportkontroll, og annen strategisk r\u00e5dgiving og beslutningsst\u00f8tte relatert til sikkerhet og trusselbildet. Cathrine har et brennende engasjement for \u00e5 finne nye m\u00e5ter \u00e5 styrke nasjonal sikkerhet p\u00e5.<\/p>\n\n\n\n

Cathrine, vi fikk nylig presentert \u00e5rets trussel- og risikovurderinger. Hva er dine tanker rundt \u00e5rets fremleggelse?<\/strong><\/p>\n\n\n\n

For oss som jobber med sikkerhet var det lite nytt. Den st\u00f8rste endringen var nok, ikke overraskende, et st\u00f8rre fokus p\u00e5 Kina. Selv skulle jeg \u00f8nske tjenestene i st\u00f8rre grad tok opp det russisk-kinesiske samarbeidet, og hva det betyr for norsk n\u00e6ringsliv.\u202fDe to landene har et s\u00e5pass utstrakt milit\u00e6rt \u00f8velsessamarbeid og uttalt strategisk samarbeid at det er klart at de ogs\u00e5 jobber sammen p\u00e5 etterretningsfeltet.<\/p>\n\n\n\n

Det er usikkert i hvor stor grad, men Russland skal if\u00f8lge relativt ny informasjon bruke kinesisk-utviklede dataprogram til destruktive nettangrep og andre form\u00e5l mot Ukraina. Kina er heller ikke sanksjonert og det har kommet f\u00e5 f\u00f8ringer fra myndighetene til n\u00e6ringslivet om hvordan de skal forholde seg til dette. Selv om Utenriksdepartementet ikke tillater eksport av flerbruksvarer for milit\u00e6r bruk til Kina, vil det v\u00e6re umulig for n\u00e6ringslivet og selskapene \u00e5 vurdere hvorvidt dette skjer eller ikke. Kinas etterretningslov p\u00e5legger private virksomheter og personer \u00e5 samarbeide med kinesiske myndigheter ved behov. Derfor vil man aldri kunne «garantere\u201d at eksport til Kina g\u00e5r til sivil sluttbruk. Tilsvarende, n\u00e5r Kina er Norges st\u00f8rste forskningspartner, er veien kort fra norsk kunnskap til kinesiske milit\u00e6rprogram.<\/p>\n\n\n\n

N\u00e6ringslivet er forventet \u00e5 gj\u00f8re gode vurderinger, men hvor er f\u00f8ringene? Jeg synes faktisk PST gj\u00f8r en god jobb, de avklassifiserer etterretning og stiller opp p\u00e5 seminarer og driver n\u00e6ringslivskontakt. Men det er jo til syvende og sist Utenriksdepartementet som legger f\u00f8ringer for sanksjoner, flerbruksvurderinger og eksportkontroll.\u202fOg her er tilbakemeldingene fra mange i n\u00e6ringslivet at de savner mer informasjon. Etter invasjonen i 2022 ble ansvaret for trussellandskapet f\u00f8rt over p\u00e5 n\u00e6ringslivet n\u00e6rmest over natten, uten at det ble fulgt opp med mer informasjon om hvordan selskapene skulle h\u00e5ndtere dette.<\/p>\n\n\n\n

Nasjonale sikkerhetsinteresser og kommersielle private sp\u00f8rsm\u00e5l har aldri v\u00e6rt mer sammenkoblet enn de er n\u00e5.\u202fGode f\u00f8ringer har likevel uteblitt, muligens fordi myndighetene er s\u00e5 opptatte. Men n\u00e5r nasjonal sikkerhet n\u00e5 har blitt alles ansvar, m\u00e5 n\u00e6ringsliv og myndigheter v\u00e6re p\u00e5 samme lag og f\u00e5 tilgang til de ressursene som trengs for \u00e5 kunne sikre det som m\u00e5 sikres.<\/p>\n\n\n\n

Hvilket ansvar har n\u00e6ringslivet?<\/strong><\/p>\n\n\n\n

Norge har mange sm\u00e5 og mellomstore sivile bedrifter med kompetanse og teknologi som kan brukes inn mot Forsvaret. BlueEye Robotic og Water Linked er to bedrifter som leverer teknologi til Forsvaret og NATO. I tillegg er Norge ledende innen sensor, kommunikasjon, navigasjon og maritim teknologi \u2013 som b\u00e5de Russland og Kina vil pr\u00f8ve \u00e5 f\u00e5 tak igjennom ulike ulovlige eller fordekte virkemidler. S\u00e5 er det i tillegg en rekke bedrifter som opererer kritisk infrastruktur resten av samfunnet er helt avhengige av, som kan forstyrres eller saboteres i fremtiden for ulike form\u00e5l. Her er kraft-, energi-, vannforsyning og betalings- og kommunikasjonsfunksjoner sv\u00e6rt utsatt.<\/p>\n\n\n\n

I Ukraina m\u00e5tte det en krig til. De har blitt sv\u00e6rt gode p\u00e5 \u00e5 utnytte sivil teknologi til milit\u00e6re form\u00e5l, og det skjedde sv\u00e6rt raskt. Vi st\u00e5r kanskje i en \u201cforsvarsposisjon\u201d, men om vi ikke sikrer v\u00e5r kunnskap og forskning bedre, s\u00e5 kan dette ende opp hos akt\u00f8rer vi ikke \u00f8nsker. Dette haster, og det krever at selskaper ikke bare vurderer det som er juridisk riktig, men hva som m\u00e5 sikres for nasjonale sikkerhetsinteresser og hvilke konsekvenser det kan f\u00e5 i det lange l\u00f8p om det ikke gj\u00f8res. Mister vi teknologien og kunnskapen, mister ogs\u00e5 bedriftene etter hvert konkurransegrunnlaget sitt og taper til syvende og sist kanskje mot de nasjonene som har f\u00e5tt tak i dette \u2013 for eksempel Kina.<\/p>\n\n\n\n

Som Etterretningstjenesten akkurat uttalte p\u00e5 et seminar: \u201cDagens beslutninger p\u00e5virker morgendagens s\u00e5rbarheter\u201d. Dette synes jeg oppsummerer n\u00e6ringslivets rolle godt.<\/p>\n\n\n\n

Hvordan kan man gj\u00f8re de offentlige trussel- og risikovurderingene bedre for n\u00e6ringslivet?<\/strong><\/p>\n\n\n\n

Jeg mener den f\u00f8rste utfordringen er at faktisk ikke alle leser trusselvurderingene. Jeg tror vi som jobber med sikkerhet tar det for gitt at alle som burde lese dem gj\u00f8r det, for eksempel ledere og beslutningstakere. Det er viktig at de forst\u00e5r trusselbildet virksomhetene deres st\u00e5r overfor.<\/p>\n\n\n\n

Men det st\u00f8rste problemet er nok gapet mellom den forst\u00e5elsen ekspertene og tjenestene sitter p\u00e5, kontra det n\u00e6ringslivet tar innover seg. Mange bedrifter klarer ikke \u00e5 forst\u00e5 hva det betyr for dem, rent konkret, og relevansvurdere trusselvurderingene opp mot egen portef\u00f8lje.<\/p>\n\n\n\n

Hva m\u00e5 til for \u00e5 tette dette gapet?<\/strong><\/p>\n\n\n\n

Jeg tror ikke det skal s\u00e5 mye til \u00e5 gj\u00f8re dette, men vi m\u00e5 tenke nytt. B\u00e5de sm\u00e5 og store bedrifter med kritiske verdier kan f\u00e5 god bistand ved \u00e5 leie inn sikkerhetsr\u00e5dgivere og trusseleksperter i alt fra noen dager til m\u00e5neder, avhengig av hvor kritisk situasjonen er. De kan relativt raskt vurdere bedriftenes verdier og sikkerhetssituasjon, samt bist\u00e5 i en periode for \u00e5 bygge opp en sikkerhetskultur eller risikoforst\u00e5else.<\/p>\n\n\n\n

Poenget m\u00e5 v\u00e6re \u00e5 se hvilke verdier et selskap har i det aktuelle trusselbildet som kan v\u00e6re utsatt for geopolitisk risiko, forsyningss\u00e5rbarheter, innsidetrusler, fordekte anskaffelser og cyberangrep. Ingen selskaper er like, trusselbildet endrer seg hele tiden og motstanderne bruker nye metoder, endrer prioriteringer og danner nye allianser. Det er ikke mange selskaper som har in-house kompetanse til \u00e5 vurdere dette selv.<\/p>\n\n\n\n

Vi kan selvsagt ikke tette alle hull, da vil ingen bedrifter v\u00e6re konkurransedyktige eller kunne operere som normalt. Men, vi m\u00e5 v\u00e6re bevisste p\u00e5 at visse vurderinger rundt enkelte kontrakter, ansettelser eller eksporter kan gi store konsekvenser for investorer eller nasjonale sikkerhetsinteresser dersom de blir gjort for fort eller er mangelfulle. Flere norske aviser har i den senere tid belyst saker hvor norsk utstyr finner veien til Russland, kinesiske forskningsskip og Myanmar. Jeg tror de fleste selskaper f\u00f8lger lover og regler, men dagens trusselbilde krever ny \u00e5rv\u00e5kenhet og mer strategiske og utvidede vurderinger p\u00e5 \u201ctoppen av jussen\u201d for \u00e5 ivareta sikkerhetspolitiske hensyn.<\/p>\n\n\n\n

Et annet tema som st\u00e5r deg n\u00e6rt, er eksportkontroll. Hva ser du p\u00e5 som de st\u00f8rste utfordringene p\u00e5 dette feltet?<\/strong><\/p>\n\n\n\n

Jeg tror mange selskaper skj\u00f8nner alvoret, men hvorfor skal de bry seg n\u00e5r det i Norge ikke er noen konsekvenser? Da et norsk firma eksporterte en bil til Russland i 2023 fikk de bare et forelegg p\u00e5 50 000 kroner. Denne summen reflekterte den antatte fortjenesten p\u00e5 salget. Dette er knapt en straff, og ikke noe man kan vise til som et eksempel for at andre bedrifter skal ta dette alvorlig og bry seg.<\/p>\n\n\n\n

Det er heller ikke et krav om \u00e5 sjekke eksport til Tyrkia, Kazakhstan eller Maldivene. N\u00e5r et land som Maldivene for eksempel kj\u00f8per mengder med mikroelektronikk, eller Kazakhstan kj\u00f8per industriutstyr vi vet Russland trenger til sin milit\u00e6rproduksjon, b\u00f8r man sp\u00f8rre seg om mottakerlandet er kjent for \u00e5 trenge dette. Det krever at du har et oppdatert bilde av geopolitikk, teknologistatus, omg\u00e5elsesmetoder og allianser som endrer seg.\u202fDu m\u00e5 ha en helt annen situasjonsforst\u00e5else og kompetanse n\u00e5 enn f\u00f8r.<\/p>\n\n\n\n

Problemet er at mange selskaper ikke vet hva de besitter av verdier og teknologi som har mulig flerbruk, det vil si milit\u00e6re bruksomr\u00e5der. For som PST skrev i sin \u00e5rlige vurdering: n\u00e5r et land som Russland ikke lenger f\u00e5r tak i det de trenger av kritisk teknologi vil de g\u00e5 p\u00e5 kompromiss med kvaliteten og spesifikasjonene.\u202fDermed sitter nok veldig mange selskaper med teknologi som ikke er listef\u00f8rt og som de ikke selv skj\u00f8nner har milit\u00e6rt potensiale. Dette skaper utfordringer. Tar de kontakt med myndighetene for eksportlisens for eksempel, eller vet de hvilke verdier de m\u00e5 sikre i form av spionasjerisiko, oppkj\u00f8psrisiko eller innsideproblematikk? Det er mange ting \u00e5 tenke p\u00e5 for bedrifter som aldri f\u00f8r har m\u00e5ttet forholde seg til trusselbildet eller sikkerhetsinteresser.<\/p>\n\n\n\n

N\u00e5 pr\u00f8ver Norge ordne opp i dette ved \u00e5 blant annet opprette et nytt direktorat for eksportkontroll og sanksjoner. Vil et nytt statlig organ strekke til for \u00e5 l\u00f8se problemene eller finnes l\u00f8sningene et annet sted?<\/strong><\/p>\n\n\n\n

Det er superviktig at dette blir etablert og det kommer ikke et minutt for sent.\u202fTrusselbildet krever virkelig at de som forvalter eksportkontroll og sanksjoner\u202ff\u00e5r nok ressurser. Men som jeg pleier \u00e5 si: n\u00e6ringslivet pr\u00f8ver, men motstanderne pr\u00f8ver hardere. Motstanderne v\u00e5re benytter seg av ikke-statlige akt\u00f8rer for \u00e5 g\u00e5 spisset til verks n\u00e5r det gjelder cyberangrep eller for \u00e5 skjule sluttbruker eller eierskap. I land som Norge er anskaffelsesprosesser byr\u00e5kratiske, iallfall i det offentlige. S\u00e5nn m\u00e5 det nesten bare v\u00e6re, men i slike anskaffelsesprosesser taper demokrati \u2013 med trege og byr\u00e5kratiske prosesser \u2013 mot autokrati. Land som Kina og Russland venter ikke til produktene er ferdig testet, til de har blitt ISO-sertifisert eller kvalitetssikret. Enten det er maskinvare, programvare, spionprogramvare eller destruktive virusprogram, bruker og kj\u00f8per de det som finnes enten av kriminelle eller p\u00e5 det m\u00f8rke nettet. Det er her Vesten taper s\u00e5 det synger. Vi er enn s\u00e5 lenge ledende p\u00e5 teknologi, men jeg er usikker p\u00e5 hvor lenge dette vil vare hvis vi ikke tar i bruk mer ikke-statlige\/offentlige og private akt\u00f8rer for \u00e5 pr\u00f8ve \u00e5 kontre dem.<\/p>\n\n\n\n

Jeg h\u00e5per at myndighetene og det private kan dra synergier og styrke hverandre. Nasjonal sikkerhetsmyndighet har en sertifiseringsordning for cyberhendelser som er et godt eksempel p\u00e5 samarbeid mellom privat og offentlig. Dette burde man kunne utvide til denne typen r\u00e5dgivning og bistand skal vi rekke \u00e5 sikre kritisk norsk teknologi og kunnskap. Konsulentbransjen har rykte p\u00e5 seg for bare \u00e5 v\u00e6re opptatt av profitt. Men veldig mange av oss er sikkerhetsklarert og brenner for \u00e5 beskytte nasjonale verdier. La oss spille myndighetene og n\u00e6ringslivet gode!<\/p>\n\n\n\n

Hvilken beskjed \u00f8nsker du \u00e5 gi til bedrifter som n\u00e5 skal pr\u00f8ve \u00e5 man\u00f8vrere i det nye trusselbildet?<\/strong><\/p>\n\n\n\n

Konvensjonell eksportkontroll eller compliance mener jeg ikke eksisterer i tradisjonell forstand lengre. Vi er i et helt annet sikkerhetsbilde og vi m\u00e5 innse at m\u00e5ten vi tidligere har h\u00e5ndtert eksportkontroll p\u00e5, ved \u00e5 s\u00f8ke i listene, ikke fungerer lenger. Sanksjonerte entiteter vet at de finnes i listene og vil finne andre m\u00e5ter \u00e5 anskaffe, oppkj\u00f8pe eller inng\u00e5 samarbeid p\u00e5. I de prim\u00e6re tilgangene og databasene compliance-ansvarlige jobber med, vil du veldig sjeldent f\u00e5 treff. De mest kritiske bedriftene m\u00e5 nok innse at dagens situasjon fordrer at du prioriterer mer ressurser p\u00e5 compliance, eksportkontroll og trusseletterretning for \u00e5 ivareta det helhetlige trusselbildet.<\/p>\n\n\n\n

De fleste mellomstore og store bedrifter m\u00e5 i fremtiden ha en Chief Security, Chief Threat eller Chief Risk-ansvarlig, som til enhver tid kan oversette og relevansvurdere ulike hendelser og risikoer til forretningsstrategien. De sm\u00e5 selskapene ser seg nok tjent med \u00e5 leie inn noe slik ekspertise eller iallfall f\u00e5 utarbeidet bedriftsspesifikke trusselvurderinger for \u00e5 v\u00e6re konkurransedyktige og \u201ccompliant\u201d.<\/p>\n\n\n\n

Jeg tror investorer i \u00f8kende grad kommer til \u00e5 kreve at selskaper har gjennomf\u00f8rt gode trusselvurderinger f\u00f8r de vurderer om de skal investere. Selskapene m\u00e5 skj\u00f8nne konsekvenser av geopolitikk og hvordan det p\u00e5virker dem. Hva skjer hvis Kina invaderer Taiwan? Hvilke konsekvenser vil containertransporten i Midt\u00f8sten f\u00e5 om situasjonen eskalerer? Har du evaluert din tilgang til kinesiske sensorer? De bedriftene som er flinke og har gjort proaktive vurderinger vil ha en mye mer b\u00e6rekraftig og motstandsdyktig forretningsstrategi. Det \u00e5 v\u00e6re reaktiv er s\u00e5 utrolig mye dyrere enn \u00e5 gj\u00f8re sm\u00e5 proaktive tiltak.<\/p>\n\n\n\n

Vi m\u00e5 gj\u00f8re det lukrativt \u00e5 ta hensyn til nasjonal sikkerhet. Kan man f\u00e5 aksjon\u00e6rene til \u00e5 bel\u00f8nne en bedrift som sier nei til en kontrakt av sikkerhetshensyn? Kan myndighetene subsidiere virksomheter som gj\u00f8r tydelige vurderinger og favoriserer sikkerhetsinteresser fremfor profitt? Kanskje unge i fremtiden heller vil jobbe i en bedrift som tar hensyn til nasjonale sikkerhetsinteresser enn bedrifter som bare er profittjagende? Man skal ikke se bort fra markedsverdien av \u00e5 bruke trusselbildet positivt.<\/p>\n\n\n\n

Av: Ragnhild Tvergrov Skare<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

N\u00e6ringsliv og myndigheter m\u00e5 v\u00e6re p\u00e5 samme lag n\u00e5r nasjonal sikkerhet har blitt alles ansvar. N\u00e6ringslivet v\u00e5knet n\u00e6rmest blinde i en ny verden den 24. februar 2022. Samtidig som myndighetene pr\u00f8vde \u00e5 finne ut hvordan fullskalainvasjonen av Ukraina ville p\u00e5virke v\u00e5r sikkerhet, tr\u00e5dde n\u00e6ringslivet inn i den nye, norske forsvarslinjen. Det ble plutselig veldig tydelig…<\/p>\n","protected":false},"author":2,"featured_media":5312,"comment_status":"closed","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"footnotes":""},"categories":[38],"tags":[27,13],"class_list":["post-5311","post","type-post","status-publish","format-standard","has-post-thumbnail","hentry","category-manedens-fagprofil","tag-aktuelle-saker","tag-aktuelt"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/utsyn2.komhit.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/5311","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/utsyn2.komhit.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/utsyn2.komhit.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/utsyn2.komhit.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/users\/2"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/utsyn2.komhit.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=5311"}],"version-history":[{"count":1,"href":"https:\/\/utsyn2.komhit.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/5311\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":6451,"href":"https:\/\/utsyn2.komhit.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/5311\/revisions\/6451"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/utsyn2.komhit.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=5311"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/utsyn2.komhit.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=5311"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/utsyn2.komhit.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=5311"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}