{"id":5357,"date":"2024-03-23T14:03:33","date_gmt":"2024-03-23T13:03:33","guid":{"rendered":"https:\/\/utsyn.komhit.com\/?p=5357"},"modified":"2026-11-02T16:39:19","modified_gmt":"2026-11-02T16:39:19","slug":"sverige-under-press","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/utsyn2.komhit.com\/index.php\/2024\/03\/23\/sverige-under-press\/","title":{"rendered":"Sverige under press"},"content":{"rendered":"\n

L\u00e6rdommer fo<\/strong>r Norge i hvordan bygge motstandskraft. <\/strong><\/p>\n\n\n\n

Anton Lif<\/em> <\/p>\n\n\n\n

2023 var \u00e5ret der Sverige fikk stor internasjonal oppmerksomhet rundt hendelser som kastet skygger over Sveriges omd\u00f8mme. \u00c5ret var preget av flere koranbrenninger som ikke bare vakte stor medieoppmerksomhet, men ogs\u00e5 gjorde at mange mente Sverige var et islamofobisk land – spesielt i Midt\u00f8sten og Asia. Dette inntrykket st\u00e5r i skarp kontrast til tidligere \u00e5r og kompliserte Sveriges posisjon i verden. Midt i disse turbulente hendelsene utviklet Sveriges vei mot NATO-medlemskap seg, og verdenssamfunnet fulgte det hele med argus\u00f8yne. Jeg \u00f8nsker \u00e5 rette oppmerksomheten mot noen hendelser fra 2023, spesielt knyttet til p\u00e5virkningsoperasjoner, desinformasjon og kommunikasjonsutfordringer. Ut fra disse vil jeg trekke noen l\u00e6rdommer.<\/p>\n\n\n\n

Informasjonsmilj\u00f8et blir stadig mer komplekst og vanskelig \u00e5 navigere i<\/strong>. Digitalisering er en driver for endringer i hele samfunnet, og det er et \u00f8kende behov for beredskap og beskyttelse, ettersom fremgang medf\u00f8rer b\u00e5de muligheter og risikoer. Til tross for at det er over 15 \u00e5r siden sosiale medier ble store, er det som om vi febrilsk pr\u00f8ver \u00e5 h\u00e5ndtere en situasjon som ingen egentlig kunne ha forutsett. <\/em>Det beste med internett og sosiale medier, er samtidig det verste: mulighetene til \u00e5 ta del i all verdens informasjon, spre budskap og finne likesinnede er dessverre noe som ogs\u00e5 gjelder antagonister. Informasjonsmilj\u00f8et v\u00e5rt kan sammenlignes med en fotballbane uten linjer, dommere eller regler. Hvert \u00e5r blir det mer komplekst og vanskelig \u00e5 navigere. I dag er det utfordrende \u00e5 skille legitim p\u00e5virkning (inkludert satire, lobbyvirksomhet, salg og markedsf\u00f8ring) fra ondsinnet kommunikasjon i form av falske grasrotbevegelser, statlige medier og proxy-akt\u00f8rer (som b\u00e5de brukes bevisst og ubevisst). Som en bonus er det ogs\u00e5 algoritmer som kan \u00abbel\u00f8nne de d\u00e5rlige\u00bb eller bli manipulert.<\/p>\n\n\n\n

Utviklingen av generativ AI som LLMs (Large language models eller store spr\u00e5k- modeller) er virkelig fantastisk. Baksiden er at vi har gitt alle, inkludert ondsinnede akt\u00f8rer, muligheten til \u00e5 helle ubegrenset bensin p\u00e5 b\u00e5let. <\/em>En gr\u00e5sone med hundre nye nyanser, for hvordan ser vi egentlig p\u00e5 bruken av AI-generert innhold? Er det greit at akt\u00f8rer som driver med salg og markedsf\u00f8ring samt rekruttering bruker AI-genererte profiler? At politikere svartmaler sine motstandere? Grensen mellom hva som er ufarlig bruk av ny teknologi og hva som utgj\u00f8r en sikkerhetsrisiko er vanskelig \u00e5 trekke.<\/p>\n\n\n\n

Sveriges omd\u00f8mme er blitt et sp\u00f8rsm\u00e5l om Sveriges sikkerhet<\/strong>. Nylig la de svenske sikkerhets- og etterretningstjenestene frem sine \u00e5rsrapporter, og akkurat som i de norske motpartene beskrives v\u00e5r samtid som sv\u00e6rt m\u00f8rk. Myndighetene framhever den komplekse og alvorlige sikkerhetssituasjonen som Sverige, Norge og verden st\u00e5r overfor. Fokuset er p\u00e5 \u00f8kt risiko fra Russlands fortsatte aggresjon i Ukraina og dens konsekvenser, samt behovet for \u00e5 f\u00f8lge situasjonen i Midt\u00f8sten n\u00f8ye. Spesielt er det snakk om konfliktene som involverer Israel og Hamas, samt de Iran-st\u00f8ttede huthiene, noe som indikerer \u00f8kt risiko for eskalert vold. Videre framheves konfliktpotensialet mellom Kina og Taiwan, og problemomr\u00e5der som Nord- Korea, Irak, Syria, S\u00f8r-Kinahavet og S\u00f8r- Asia, som sentrale faktorer i det internasjonale sikkerhetslandskapet. Kunstig intelligens (AI), samt v\u00e5r avhengighet av rominfrastruktur og \u00f8kt militarisering av verdensrommet, finner ogs\u00e5 i \u00f8kende grad sted.<\/p>\n\n\n\n

\n

\u2013 Sikkerhetstjenesten har det siste \u00e5ret h\u00e5ndtert konsekvensene av det som har skjedd i kj\u00f8lvannet av et endret bilde av Sverige. Sterke reaksjoner p\u00e5 koranbrenning, kombinert med desinformasjons- kampanjer som at svenske myndigheter kidnapper muslimske barn, samt bildet av Sverige som et islamfiendtlig land, har f\u00f8rt til at Sverige blir sett p\u00e5 som et mer legitimt m\u00e5l blant voldelige ekstremister. Som en konsekvens av dette har terrortrusselniv\u00e5et blitt hevet og er fortsatt p\u00e5 et h\u00f8yt niv\u00e5. Dette ble spesielt tydelig i det tragiske angrepet i Brussel, da svensker ble drept og skadet bare fordi de var svensker. Bildet av Sverige har til syvende og sist blitt et sp\u00f8rsm\u00e5l om v\u00e5r sikkerhet.<\/em> <\/p>\n(SVENSK SIKKERHETSTJENESTE, 2023\/24). <\/cite><\/blockquote>\n\n\n\n

Noe som fortsatt er relativt nytt i disse rapportene er at p\u00e5virkningskampanjer og desinformasjon f\u00e5r mer og mer oppmerksomhet. For noen \u00e5r siden ble kanskje ord som undergraving nevnt. I dag st\u00e5r desinformasjon \u00f8verst p\u00e5 agendaen. V\u00e5re myndigheter understreker viktigheten av \u00e5 v\u00e6re bevisst og forberedt p\u00e5 de trusler som p\u00e5virkningskampanjer og desinformasjon utgj\u00f8r for samfunnets sikkerhet of v\u00e5re demokratiske verdier. 1<\/a><\/sup> 2<\/a><\/sup> 3<\/a><\/sup> 4<\/a><\/sup><\/p>\n\n\n\n

LVU-aksjonen<\/strong>. I 2023 sto Sverige overfor en av de mest omfattende p\u00e5virkningskampanjene i landets historie, med s\u00f8kelys p\u00e5 den svenske sosialtjenesten og dens behandling av barnevernssaker under lov med s\u00e6rbestemmelser om omsorg for ungdom (LVU). \u00abLVU-aksjonen\u00bb har fremstilt det svenske sosialvesenet som en institusjon som urettmessig \u00abkidnapper\u00bb barn, s\u00e6rlig barn med utenlandsk bakgrunn og muslimsk tro. Denne feil- og desinformasjonen har ikke bare spredt seg nasjonalt, men ogs\u00e5 f\u00e5tt internasjonal oppmerksomhet og st\u00f8tte, noe som fordyper kompleksiteten og omfanget av problemet. Det som begynte som en nasjonal protestbevegelse sommeren 2021 eskalerte raskt til en global kampanje, promotert av b\u00e5de nasjonale og internasjonale akt\u00f8rer. Dette inkluderte kjente profiler og organisasjoner med millioner av f\u00f8lgere i sosiale medier. Alt dette har bidratt til en langvarig og omfattende spredning, forsterket av en betydelig internasjonal mediedekning.<\/p>\n\n\n\n

\n

V\u00e5rt samfunn har generelt problemer med \u00e5 forst\u00e5 kontekst, m\u00f8nstre og \u00e5rsak og virkning. Det er en kognitiv s\u00e5rbarhet. Dette har blitt veldig tydelig i kriser som korona-pandemien og koranbrenningene i forbindelse med NATO-s\u00f8knaden. Denne s\u00e5rbarheten utnyttes av antagonister for vellykket p\u00e5virkning.<\/em><\/p>\n<\/blockquote>\n\n\n\n

Et av de mest urovekkende aspektene ved denne kampanjen er mangelen p\u00e5 effektive motkrefter. Til tross for noen fors\u00f8k p\u00e5 \u00e5 motvirke feil- og desinformasjon, har det store volumet av un\u00f8yaktigheter og hat som spres, overveldet disse anstrengelsene. De som har utfordret falske p\u00e5stander har ofte blitt m\u00f8tt med utbredt hat og trusler, noe som har forverret situasjonen ytterligere. Situasjonen understreker de dype s\u00e5rbarhetene i det svenske samfunnet, inkludert mistillit til offentlige institusjoner og kulturelle og religi\u00f8se verdikonflikter. Disse s\u00e5rbarhetene har blitt dyktig utnyttet av ondsinnede akt\u00f8rer for \u00e5 styrke virkningen og legge press p\u00e5 det offisielle Sverige.5<\/a><\/sup><\/p>\n\n\n\n

Felles ansvar \u2013 ingens ansvar<\/strong>. Det er et stort behov for \u00e5 utvikle rettsgrunnlaget for \u00e5 motvirke desinformasjon og informasjonsp\u00e5virkning p\u00e5 en m\u00e5te som ivaretar demokratiske verdier. Dette inkluderer \u00e5 tilpasse eksisterende lover til de nye utfordringene fra det digitale samfunnet. Det handler ogs\u00e5 om \u00e5 sikre at myndighetenes tiltak mot desinformasjon er lovlige og respekterer grunnleggende friheter. Det er en h\u00e5rfin balansegang mellom forsvar av ytringsfriheten og effektiv h\u00e5ndtering av informasjonsp\u00e5virkning som kan skade samfunnet.<\/p>\n\n\n\n

\n

Denne studien identifiserer tre gjennomg\u00e5ende tendenser, som alle gjenspeiler den svenske forvaltningens informasjons- og cybersikkerhetsarbeid. Den f\u00f8rste trenden er en uklar ansvars- og styringsfordeling. Den andre tendensen er tvetydighet i definisjonene av diskursen, og den tredje tendensen er mangel p\u00e5 rapportering.<\/em><\/p>\n(Delt ansar er ingens ansvar, FDI)<\/cite><\/blockquote>\n\n\n\n

En debatt om hvordan demokratiske samfunn best kan beskyttes mot desinformasjon, samtidig som grunnleggende friheter bevares, er mer relevant enn noen gang. Problemstillingen er sentral or \u00e5 opprettholde tilliten til offentlige institusjoner og sikre et \u00e5pent og demokratisk samfunn. 6<\/a><\/sup> 7<\/a><\/sup><\/p>\n\n\n\n

Sverige bygger for fremtiden<\/strong><\/h3>\n\n\n\n
\n

Tilliten til samfunnets institusjoner er generelt h\u00f8y. Men vi b\u00f8r ta disse signalene p\u00e5 alvor. Samfunnet som helhet m\u00e5 fortsette \u00e5 arbeide for \u00e5 opprettholde tillit og tillit til institusjoner og politiske beslutningsprosesser.<\/em><\/p>\n(Svenske sikkerhetstjeneste, 2023\/24)<\/cite><\/blockquote>\n\n\n\n

I 2022 ble det svenske byr\u00e5et for psykologisk forsvar dannet, Psykologisk Forsvarsmyndighet (MPF). Den nye etaten fikk ingen enkel start. Den p\u00e5g\u00e5ende \u00abInfodemic\u00bb8<\/a><\/sup> ble etterfulgt av Russlands fullskala invasjonskrig, svenske valg og LVU-kampanjen. MPF gj\u00f8r en forbilledlig jobb og har stor kompetanse, men den er liten og alene. For \u00e5 styrke Sveriges psykologiske forsvar er det n\u00f8dvendig med bedre samarbeid og koordinering mellom alle involverte akt\u00f8rer. Dagens niv\u00e5 av samarbeid og koordinering vurderes som utilstrekkelig for \u00e5 oppn\u00e5 robust motstandskraft p\u00e5 nasjonalt niv\u00e5. I rapporten Structure for Effective Collaboration for<\/em> Psychological Defence<\/em>9<\/a><\/sup>  foresl\u00e5r MPF en ny struktur for effektivt samarbeid for psykologisk forsvar. MPF har identifisert fire omr\u00e5der med klar relevans for psykologisk forsvar: <\/p>\n\n\n\n