{"id":5391,"date":"2024-04-12T13:31:05","date_gmt":"2024-04-12T11:31:05","guid":{"rendered":"https:\/\/utsyn.komhit.com\/?p=5391"},"modified":"2026-11-02T16:39:19","modified_gmt":"2026-11-02T16:39:19","slug":"krig-i-midtosten-og-informasjonsdomenet","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/utsyn2.komhit.com\/index.php\/2024\/04\/12\/krig-i-midtosten-og-informasjonsdomenet\/","title":{"rendered":"Krig i Midt\u00f8sten og informasjonsdomenet"},"content":{"rendered":"\n

Cecilie Hellestveit<\/em><\/p>\n\n\n\n

P\u00e5 begge sider i Israel-Gaza konflikten kommuniserer lederne med sine egne befolkningsgrupper gjennom TV, radio og digitale flater, alts\u00e5 de viktigste komponentene i informasjonsdomenet. Her kommuniserer de ogs\u00e5 med fienden og fiendens befolkning, samt med tredjeparter \u2013 stater, institusjoner og opinioner i ulike land over den ganske klode. For i denne krigen er informasjonsdomenet spesielt sentralt. Flere av krigens seire vil avgj\u00f8res her. Det kan ogs\u00e5 lett ta fyr, for i Israel-Palestina konflikten er informasjonsdomenet usedvanlig ladet og sv\u00e6rt tett befolket. Et vell av ulike agendaer drives frem i informasjonsdomenet, som ogs\u00e5 skjuler ulike typer feller og spredningsfarer. Dette gjelder ogs\u00e5 for Norge.<\/p>\n\n\n\n

F\u00f8r jeg g\u00e5r inn p\u00e5 de ulike mekanismene i informasjonsdomenet, er det p\u00e5 sin plass med en rask rekapitulasjon av bakgrunnen for den brutale eskaleringen i Midt\u00f8sten-konflikten.<\/p>\n\n\n\n

Hamas-angrepet 7. oktober for\u00e5rsaket over 1300 drepte i Israel, og er et vannskille i konflikten mellom Israel og palestinerne. Det var f\u00f8rste gang etter 1948 og frigj\u00f8ringskrigen (som Israel kaller det) eller den store katastrofen (Nakhbaen<\/em>, som palestinerne kaller det), at organiserte grupper av v\u00e6pnede palestinske menn gikk til massivt angrep p\u00e5 sivile befolkningssentra p\u00e5 suverent israelsk territorium. <\/p>\n\n\n\n

For Israel har angrepet skapt et dypt og rystende traume som vil vare i generasjoner. Hamas p\u00e5 sin side, erkl\u00e6rte raskt seier \u2013 b\u00e5de fordi ingen hadde forutsett angrepet og hindret det, men ogs\u00e5 fordi \u00abeffektene for fienden\u00bb var s\u00e5 store. <\/p>\n\n\n\n

M\u00e5ten angrepet var organisert p\u00e5, har plassert Israel i en situasjon hvor Hamas p\u00e5 Gaza m\u00e5 uskadeliggj\u00f8res. 7. oktober-angrepets form rettet seg mot selve eksistensberettigelsen til staten Israel, opprettet etter j\u00f8deforf\u00f8lgelsen i Europa under andre verdenskrig. P\u00e5 suverent israelsk territorium skulle j\u00f8diske sivile v\u00e6re trygge. Aldri mer skulle sivilbefolkningen slaktes \u00abfordi de er j\u00f8der\u00bb, eller familier, barn og eldre dras ut av sine hjem av uniformerte menn og deporteres som fanger til en ukjent skjebne et annet sted. Og det var her angrepet til Hamas traff blink. For f\u00f8rste gang gjenskapte en palestinsk gruppe det europeiske Holocaust i Midt\u00f8sten. Angrepet er helligbr\u00f8de, og tvinger israelske styresmakter \u00e5 svare p\u00e5 en m\u00e5te som vil avskrekke tilsvarende angrep for all fremtid. <\/p>\n\n\n\n

Trolig har Hamas lagt opp til at Israels svar skal endre situasjonen p\u00e5 Gaza for alltid. Angrepet har vist at \u00e5 la Hamas v\u00e6re de facto styresmakter her, er for farlig for Israels sikkerhet. Men angrepets form l\u00e5ser ogs\u00e5 Israel p\u00e5 annet vis. Etter 2007 da Hamas tok over kontrollen p\u00e5 Gaza-stripen og Israel strammet til sin blokade, har Israel hevdet at bulldosere og gravemaskiner kan<\/em> ha milit\u00e6r verdi for Hamas, og derfor kan blokkeres. S\u00e6rlig europeiske land har hevdet at Hamas som de facto palestinske styresmakter p\u00e5 Gaza, trenger slike redskaper for \u00e5 bygge opp infrastruktur etter bombing fra israelsk luftmakt. Det viktigste redskap i 7. oktober-angrepet for \u00e5 forsere grensegjerdet mot Israel og muliggj\u00f8re bakkeinvasjonen for minst 1500 v\u00e6pnede menn fra Gaza, var nettopp bulldosere og gravemaskiner. Det ligger i angrepets form at status p\u00e5 Gaza f\u00f8r 7. oktober 2023 ikke skal kunne gjenopprettes.<\/p>\n\n\n\n

Israels statsminister og leder av krigskabinettet, Benjamin Netanyahu, har v\u00e6rt klar p\u00e5 at Israel etter dette angrepet b\u00e5de har plikt og rett til \u00e5 n\u00f8ytralisere Hamas p\u00e5 Gaza for \u00e5 beskytte Israels befolkning, og at en bakkeinvasjon er i emning. Men mellom Hamas og Israels brutale svar, st\u00e5r den palestinske befolkningen p\u00e5 Gaza. De er fanget, og har ingen steder \u00e5 dra eller gjemme seg. Egypt og Jordan har begge signalisert at de ikke tar imot palestinske flyktninger. Rundt halvparten av Gazas innbyggere er barn, og allerede etter tre uker med innledende luftangrep, hadde palestinernes tall over drepte barn p\u00e5 Gaza passert 3000. <\/p>\n\n\n\n

Informasjonsdomenet er en egen arena, adskilt fra selve maktbruken. Likevel er det en naturlig og integrert del av krigf\u00f8ringen. Redskap her kan dreie seg om seleksjon av informasjon, vektlegging, blokkering av enkelte stemmer eller mer aktive tiltak for \u00e5 vri forst\u00e5elsen av hendelser i bestemte retninger. Men partene benytter ogs\u00e5 manipulative overdrivelser, spinn av historier, eller ren desinformasjon. I v\u00e5r digitale virkelighet, og s\u00e6rlig med nye virkemidler som kunstig intelligens og \u00abdeep fakes\u00bb, er instrumentene mangfoldige. Og de n\u00e5r langt.<\/p>\n\n\n\n

For synligheten og symbolikken knyttet til Israel-Palestina konflikten gj\u00f8r at informasjonsdomenet her er s\u00e6rlig viktig, men det medf\u00f8rer ogs\u00e5 s\u00e6rlig risiko. Synligheten bunner i flere forhold. B\u00e5de Israel og Palestina har store diasporaer og st\u00f8ttemilj\u00f8er i en rekke land. Konflikten har ogs\u00e5 blitt utnyttet av mange andre styresmakter gjennom mange \u00e5r. Men kanskje viktigst er det at konflikten foreg\u00e5r blant to befolkninger som i st\u00f8rre grad enn det som er vanlig i Midt\u00f8sten lar domstoler, journalister og sivilsamfunn slippe til og dekke krigen og krigens effekter. <\/p>\n\n\n\n

Det er alltid sentralt for en part i en v\u00e6pnet konflikt \u00e5 kontrollere informasjon som tilfaller egen befolkning. Men informasjonsdomenet benyttes ogs\u00e5 til \u00e5 kommunisere med fienden og fiendens befolkning, samt med tredjeparter \u00ad\u2013 stater, institusjoner og opinioner i ulike land over den ganske klode. <\/p>\n\n\n\n

De siste tre ukene har publikum, ogs\u00e5 her hjemme, blitt gjenstand for et bredt register av informasjon. I den ene enden av skalaen har vi avklassifisert etterretningsinformasjon fra partene eller tredjeparter, og brede og grundige faktabaserte analyser fra analyseinstitusjoner eller redakt\u00f8rstyrte medier. Men vi har ogs\u00e5 sett vinklet nyhetsstoff, sv\u00e6rt manipulerende og selektiv fremstilling av hendelser, overdrivelser som er vanskelige \u00e5 bekrefte eller avkrefte og ren desinformasjon. Det har dreid seg om bilder og videoer tilsynelatende fra krigsteateret, men ogs\u00e5 hentet fra andre kriger eller s\u00e5gar fra dataspill. Det har v\u00e6rt rapportert om tilfeller av \u00abdeep fakes\u00bb, og massespredning av poster p\u00e5 sosialer medier. Det koker i informasjonsdomenet. <\/p>\n\n\n\n

Kontroll av informasjonsdomenet er s\u00e6rlig viktig i tidlige faser av en krig. Tiltak retter seg i hovedsak mot tre ulike publikum: egen befolkning, fienden (med befolkning) og utenforst\u00e5ende tredjestater (med befolkning). <\/p>\n\n\n\n

Det er gjerne ulike hovedfunksjoner for kontroll av informasjonsdomenet. I krigen mellom Hamas og Israel kan vi grovt dele disse inn i fem:<\/p>\n\n\n\n

1<\/em><\/strong>.Mobilisering<\/em><\/strong>. For det f\u00f8rste handler kampen i informasjonsdomenet om \u00e5 mobilisere egen befolkning til krig. Begge befolkningsgruppene m\u00e5 forberedes p\u00e5 store tapstall, og informasjonsdomenet benyttes til dette. Lederne p\u00e5 begge sider taler n\u00e5 om \u00ad\u2013 og st\u00e5lsetter sine respektive befolkninger for \u2013 en krig som kan bli mer omkostningsfull i tap av menneskeliv enn det israelere og palestinere har opplevd p\u00e5 generasjoner.<\/p>\n\n\n\n

P\u00e5 israelsk side har myndighetene erkl\u00e6rt unntakstilstand og krig, og har mobilisert over 300 000 reservister. Fremstillingen av angrepet fra Hamas 7. oktober skal mobilisere hele det israelske samfunnet til en felles kamp mot en eksistensiell og d\u00f8delig fiende. Dette hensynet preger m\u00e5ten israelske medier dekker angrepet og konflikten. Denne dimensjonen trenger verken lovhjemmel eller pisk. Selvsensuren og det usagte gj\u00f8r jobben. Netanyahu taler om den forest\u00e5ende krigen som \u00abIsraels andre frigj\u00f8ringskrig\u00bb. Under den forrige frigj\u00f8ringskrigen mistet Israel mer enn 6000 mennesker, rundt 1 prosent av befolkningen p\u00e5 den tiden. Ordbruken hinter om at det israelske samfunnet m\u00e5 forberede seg p\u00e5 st\u00f8rre tap enn p\u00e5 mange generasjoner.<\/p>\n\n\n\n

Tilsvarende toner kommer fra Hamas sitt lederskap. Angrepet mot Israel hylles som en seier som traff fienden i hjertet. En fremst\u00e5ende Hamas-leder i utlendighet i Gulfen, Khaled Meshal, trekker inn hvilke omkostninger et folk m\u00e5 st\u00e5lsette seg for n\u00e5r den endelige kampen skal st\u00e5. Han illustrerer megetsigende prisen for frigj\u00f8ringskamp ved \u00e5 vise til at \u00abrussene m\u00e5tte ofre 30 millioner sovjetborgerne i kampen for frigj\u00f8ring fra nazistene\u00bb. Palestinsk dekning av konflikten fra Gaza viser en n\u00e5del\u00f8s fiende uten begrensninger som barmhjertighetsl\u00f8st dreper barn og som det er verdt \u00e5 ofre alt \u2013 ogs\u00e5 i siste instans egne barn \u2013 for \u00e5 bekjempe. <\/p>\n\n\n\n

2.Demonisering<\/em><\/strong>. <\/em>Et litt annet fenomen er behovet for \u00e5 f\u00e5 alle til \u00e5 lojalt slutte opp om styresmaktenes svar, og marsjere i takt under krigen. Brutaliteten og de irrasjonelle dimensjonene hos fienden fremheves for \u00e5 vise at fienden m\u00e5 bekjempes og at ingen andre utveier finnes. Dette handler i noen grad om \u00e5 \u00abm\u00f8rne\u00bb sine egne for krigshandlinger, men det handler f\u00f8rst og fremst om \u00e5 disiplinere egne rekker, om \u00e5 legge kritiske sp\u00f8rsm\u00e5l til egne styresmakter i bero, og aller viktigst \u2013 gj\u00f8re det helt umulig \u00e5 strekke ut en h\u00e5nd til fienden eller g\u00e5 i ledtog med fienden.<\/p>\n\n\n\n

Demonisering gj\u00f8r at alle vil kjenne p\u00e5 et press for \u00e5 avsl\u00f8re de blant sine egne som ikke er lojale nok mot saken. Demoniseringens hovedform\u00e5l er disiplinering av egne rekker. Dette er likevel et h\u00f8yt og farlig spill. Det finnes utallige eksempler p\u00e5 at om demoniseringen tipper over eller l\u00f8per l\u00f8psk, vil den berede grunnen til represalier og brutale overgrep mot fiendens befolkning. <\/p>\n\n\n\n

Og her skal man v\u00e6re spesielt oppmerksom p\u00e5 ett s\u00e6rlig forhold i informasjonsdomenet. Det er forbudt \u00e5 beg\u00e5 krigsforbrytelser, men det er ikke forbudt \u00e5 lyve om at din fiende beg\u00e5r krigsforbrytelser. Det gj\u00f8r at partene kan ty til mange typer feller, triks eller l\u00f8gn for \u00e5 sverte motstanderen her.<\/p>\n\n\n\n

informasjon hos hver part blir ensrettet. Begge parter kontrollerer tilfang av informasjon fra og til egen befolkning. Israelske myndigheter har innf\u00f8rt hjemler for \u00e5 ta kontroll over hvilke flater som tilflyter egen befolkning i Israel. P\u00e5 Gaza-stripen, hvor pressefrihet i utgangspunktet er begrenset, er det sv\u00e6rt krevende \u00e5 f\u00e5 informasjon fra palestinsk hold som gir en sannferdig fremstilling av hvordan milit\u00e6re m\u00e5l blandes inn i sivil infrastruktur, eller historier som viser at fienden Israel faktisk tar hensyn til sivilbefolkningen. Under krigen vil det oppfattes som \u00e5 g\u00e5 den grusomme fiendens \u00e6rend. <\/p>\n\n\n\n

P\u00e5 begge sider gir informasjonsdomenet mulighet for \u00e5 mobilisere egen part, demonisere fienden, og dermed skape disiplin i egne rekker og en h\u00f8y terskel for aktivitet som kan sidestilles med illojalitet eller svik. Det er her vi finner hoved dynamikken mellom partene i informasjonsdomenet under krigen.<\/p>\n\n\n\n

3. Kommunikasjon med fienden<\/em>.<\/strong> En annen funksjon som samvirker i informasjonsdomenet er signalering til fienden eller fiendens befolkning. Det kan v\u00e6re for \u00e5 svekke mobiliseringsviljen eller redusere demonisering hos fiendebefolkningen, i den hensikt \u00e5 svekke fienden. <\/p>\n\n\n\n

Men det kan ogs\u00e5 v\u00e6re for andre form\u00e5l. Endel av budskapet som deles, handler om \u00e5 trusler. N\u00e5r Hamas opplyser om at israelske gisler allerede er drept etter angrep mot milit\u00e6re m\u00e5l de f\u00f8rste to d\u00f8gnene etter bombingen av Gaza startet, signaliserer de at enkelte typer sentrale milit\u00e6re m\u00e5l er immunisert med gisler. Hensikten er \u00e5 komplisere luftoperasjonen og trekke israelske styrker inn p\u00e5 bakken i stedet, hvor Hamas har fordeler. N\u00e5r israelske tjenestemenn nevner muligheten for \u00e5 overf\u00f8re myndighet over Gaza til den palestinske selvstyremyndigheten p\u00e5 Vestbredden, mens dagen etter lekkes et dokument om planer for deportasjon av palestinere til Sinai, kan det naturligvis signalisere intern uenighet. Men det fungerer ogs\u00e5 som strategisk kommunikasjon om hva som er mulige utganger for palestinerne. Det ene er \u00e5penbart et slags tilbud, det andre alternativet en trussel. Ogs\u00e5 blant palestinerne kan disse alternativene skape splid.  <\/p>\n\n\n\n

4. F\u00f8r-prosedering<\/em>. <\/strong>En ny dimensjon ved denne krigen er at palestinsk og israelsk milit\u00e6r aktivitet fra, mot eller p\u00e5 Gaza er underlagt den internasjonale straffedomstolen i Haag, ICC. Etter 2021 er det klart at ICC anser at den kan straffeforf\u00f8lge enkeltmennesker eller milit\u00e6re ledere som er ansvarlige for krigsforbrytelser, forbrytelser mot menneskeheten eller folkemord som beg\u00e5s p\u00e5 Gaza. Men ICC vil kun \u00e5pne sak dersom 1) det foreligger indikasjoner p\u00e5 krigsforbrytelse og liknende, og 2) dersom parten selv ikke straffeforf\u00f8lger. Dette er prosesser som kommer lenge etter at krigen er over. Likefullt foreg\u00e5r f\u00f8r-prosederingen allerede n\u00e5, under krigen. <\/p>\n\n\n\n

Hvordan dette spiller seg ut ble synlig da det kristne palestinske sykehuset al-Ahli ble truffet. Palestinske myndigheter meldte om sjokkerende h\u00f8ye sivile tap, opp mot 500 drepte. Sykehus har sterk immunitet i folkeretten, og dersom de angripes, m\u00e5 fienden f\u00f8lge helt spesielle prosedyrer. De var ikke fulgt her, og dermed er det sterke indisier p\u00e5 brudd p\u00e5 krigsforbrytelse fra Israel. Like etter angrepet postet en israelsk kilde n\u00e6r Netanyahu p\u00e5 X at \u00abisraelske luftstyrker angrep en Hamas-base inne i et sykehus p\u00e5 Gaza\u00bb \u2013 en post som senere ble slettet. Israel avklassifiserte deretter tre etterretningskilder som viste bilde og video som skulle gi tekniske indikasjoner p\u00e5 at det var en rakett fra Islamsk Jihad som traff ved sykehuset. Fransk etterretning har frigjort lignende informasjon. Her fors\u00f8kte Israel \u00e5 ta kontroll over narrativet (Israel sto ikke bak), peke p\u00e5 en mindre akt\u00f8r hos fienden (Islamsk Jihad), samt \u00e5 s\u00e5 tvil om informasjonen som kommer fra Hamas (i denne saken og fremover). Hamas svarte med \u00e5 fremstille Israel som teknologisk overlegen og dermed ha anledning til manipulasjon av bilder og video (det er fortsatt Israel som st\u00e5r bak). Like etter offentliggjorde Hamas en liste med navn, adresse og personnummer p\u00e5 3000 barn som var drept av israelske angrep, for \u00e5 vise at informasjon fra Hamas er sann og etterrettelig. P\u00e5 dette planet foreg\u00e5r det en pervertert kamp om sannheten i informasjonsdomenet. Samtidig har Israel vist at i al-Ahli bombingen har de tekniske bevis som i s\u00e5 stor grad s\u00e5r tvil om at Israel var \u00abriktige vedkommende\u00bb at man trolig kommer unna jurisdiksjonen til ICC for dette angrepet.<\/p>\n\n\n\n

Denne delen av informasjonskampen handler om \u00e5 \u00abdominere informasjonsdomenet\u00bb. Hver part fors\u00f8ker \u00e5 eie narrativet om store angrep, svekke troverdigheten til fiendens informasjon, legge ansvaret for klare krigsforbrytelser p\u00e5 motparten, og s\u00f8rge for \u00f8kt handlingsrom for egen part. <\/p>\n\n\n\n

5. Tredjeparter. <\/em><\/strong>Den siste delen av informasjonskrigen mellom partene handler om tredjeparter. Det gjelder stater i regionen, stormakter utenfor regionen eller opinionen i tredjeland.  <\/p>\n\n\n\n

Dette er kanskje den mest kompliserte delen av informasjonskrigen, og i den konflikten som n\u00e5 utspiller seg, trolig den aller farligste med tanke p\u00e5 spredning, b\u00e5de i regionen og utenfor Midt\u00f8sten. For i dette rommet er det sv\u00e6rt tett befolket. Her er det en rekke akt\u00f8rer ut over partene selv som blander seg inn for \u00e5 mele egne kaker i ruinene av palestinernes og israelernes krigf\u00f8ring og lidelser. <\/p>\n\n\n\n

En \u00e5penbar hensikt med informasjonskrigen er \u00e5 p\u00e5virke naboland i Midt\u00f8sten-regionen. Israels viktigste redskap er avskrekking gjennom \u00e5 vise evne og vilje til sv\u00e6rt omfattende og brutal maktbruk. USAs omfattende milit\u00e6re kapasiteter er til stede for \u00e5 avskrekke andre regionale akt\u00f8rer, fra Hizbollah i Libanon til Iran i \u00f8st. Palestinernes viktigste virkemiddel er derimot \u00e5 gj\u00f8re de sivile tapstallene s\u00e5 h\u00f8ye at naboland ikke lenger har handlingsrom, men tvinges – gjennom anstendighet og press fra opinionen \u2013 til \u00e5 ta tungt parti for palestinerne, ut over ford\u00f8mmelser i ord. Det er hvordan omfanget av krigf\u00f8ringen blir formidlet i informasjonsdomenet, noe alts\u00e5 begge parter har en interesse av \u00e5 spille opp, som ogs\u00e5 kan f\u00e5 den nye ordenen som er i emning i regionen til \u00e5 kollapse. <\/p>\n\n\n\n

Israel-Palestina konflikten er den synligste konflikten i verden. Det er b\u00e5de en velsignelse og en forbannelse. For konfliktens involverte parter er dette en eksistensiell kamp. Men kampen er ogs\u00e5 symbolsk viktig langt ut over Midt\u00f8stens grenser. Et bredt tilfang av informasjon om konflikten gir h\u00f8y grad av synlighet, og mye bevegelse i opinionen i ulike land, hvor Midt\u00f8sten-konflikten gjerne smelter sammen med lokale spenninger og skillelinjer. <\/p>\n\n\n\n

I Norge har vi klare flankemilj\u00f8er i konflikten, og fordi den er s\u00e5 kjent og skillelinjene s\u00e5 tydelige, benytter politiske partier og grupper den gjerne for \u00e5 plassere seg verdimessig i valget mellom sikkerhet og rettigheter, dialog eller konfrontasjon. Det har stor verdimessig og politisk verdi, men koster n\u00e6rsagt ingenting for norske politikere. Men det gj\u00f8r at konflikten er preget av symbolikk, f\u00f8lelser og verdispr\u00e5k, snarere enn kj\u00f8lige analyser. Informasjonskampen fra begge parter sl\u00e5r derfor ned som lyn i t\u00f8rr lyng i Norge. Og den vinklingen og ensrettingen av informasjon som er en naturlig del av selve krigen i <\/em>Midt\u00f8sten, n\u00e5r oss n\u00e6rmest uten filter. Det for\u00e5rsaker en lignende (men spesifikt lokal) polarisering hos oss \u2013 selv om vi verken skal disiplineres eller ofre alt og d\u00f8 i denne krigen. <\/p>\n\n\n\n

Forrige gang vi opplevde at partene i en krig konkurrerte om \u00e5 fremstille motstanderen som ubarmhjertige og barbariske krigsforbrytere, var i Syria-krigen i 2013. Da foregikk en sv\u00e6rt opphetet informasjonskrig i nyhetsmedier og p\u00e5 digitale flater for \u00e5 portrettere Assad-regimet som krigsforbrytere og opposisjonen som blodt\u00f8rstige terrorister. Begge parter tapte informasjonskrigen. Vestlige stater endte opp med \u00e5 snu ryggen til begge parter (\u00abdet finnes ingen gode \u00e5 st\u00f8tte lenger\u00bb), mens unge muslimske menn fra den ganske verden la i vei for \u00e5 sloss mot uhyrene som forgrep seg p\u00e5 forsvarsl\u00f8se sunni-muslimske sivile i Syria. De ble fremmedkrigerfenomenet som endret gangen i krigen. De som virkelig tjente p\u00e5 informasjonskrigen var IS, den islamske staten. Selv om IS n\u00e5 har mistet territoriell kontroll i Irak og Syria, lurer bevegelsen i bakgrunnen i Midt\u00f8sten. De har fors\u00f8kt \u00e5 f\u00e5 inngrep med Palestina-konflikten i mange \u00e5r. Dette kan v\u00e6re deres store mulighet.  <\/p>\n\n\n\n

Under milit\u00e6re operasjoner p\u00e5 Gaza de siste 15 \u00e5r, har Israel v\u00e6rt relativt isolert, og sympatien har stort sett v\u00e6rt med palestinerne, som den svake, underlegne og utbombede part. I den krigen som n\u00e5 raser, har imidlertid Hamas sin orkestrering av j\u00f8deforf\u00f8lgelsen i Europa endret dynamikken. Europeiske stater er i stor grad l\u00e5ste i sine reaksjoner. Holocaust binder tyskerne til masten. USA og Storbritannia st\u00e5r last og brast med Israel, og Frankrike frykter at krigen skal antenne muslimske minoritetsmilj\u00f8er p\u00e5 hjemmebane, hvor det alt ulmer. Det gj\u00f8r at konflikten denne gang bringer opp og smelter sammen med skillelinjer i Europa p\u00e5 nye og farlige m\u00e5ter. <\/p>\n\n\n\n

For mange mennesker representerer Midt\u00f8sten-konflikten en religi\u00f8s kamp, mellom muslimer og j\u00f8der. For veldig mange flere, handler det derimot om noe annet. Konflikten symboliserer kampen mellom det rike og h\u00f8yteknologiske nord og de tidligere kolonimaktene, representert ved Israel, og det fattige s\u00f8r \u2013 de elendige og rettsl\u00f8se. Og det er s\u00e6rlig denne siste dimensjonen som gj\u00f8r konflikten eksplosiv ogs\u00e5 i v\u00e5re egne samfunn. <\/p>\n\n\n\n

I muslimske minoritetsmilj\u00f8er i Europa var det stor frustrasjon over europeisk likegyldighet etter hvert som den arabiske v\u00e5ren druknet i blod og ble til langvarige og sv\u00e6rt brutale kriger. Da FNs menneskerettighetsr\u00e5d h\u00f8sten 2021 la ned ekspertgruppen for krigsforbrytelser i Jemen, til tross for ugjendrivelige indikasjoner p\u00e5 omfattende krigsforbrytelser, samt rapporter om over 60 000 barn d\u00f8de av sult etter vestlig st\u00f8ttet blokade bare i krigens f\u00f8rste to \u00e5r, var det resignasjon \u00e5 spore i muslimske milj\u00f8er. Da Russlands aggresjonskrig mot Ukraina i 2022 f\u00f8rte til helt andre typer reaksjoner i Europa, ble det murret h\u00f8yt i muslimske milj\u00f8er med n\u00e6r tilknytning til Midt\u00f8sten. Det som n\u00e5 folder seg ut p\u00e5 Gaza, leses i disse milj\u00f8ene i lys av disse hendelsene det siste ti\u00e5ret. De merker seg at ford\u00f8mmelse av en okkupasjonsmakt (Russland) og en annen (Israel) er helt ulik. Og mens alle f\u00e5r mobilisere til st\u00f8tte for Ukraina i Europa, er demonstrasjoner til st\u00f8tte for palestinerne n\u00e5 forbudt i land som Frankrike og Tyskland. <\/p>\n\n\n\n

Og n\u00e5 er vi over i en del av effektene av informasjonskrigen som trolig partene selv i liten grad kalkulerer med eller har oversikt over. Vi er i informasjonskrigens blindsone.  Og her melder andre entrepren\u00f8rer seg p\u00e5, hvor mange verken har fred eller partenes beste for \u00f8ye.  <\/p>\n\n\n\n

Teksten var f\u00f8rst publisert i Befalsbladet.<\/em><\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

Cecilie Hellestveit P\u00e5 begge sider i Israel-Gaza konflikten kommuniserer lederne med sine egne befolkningsgrupper gjennom TV, radio og digitale flater, alts\u00e5 de viktigste komponentene i informasjonsdomenet. Her kommuniserer de ogs\u00e5 med fienden og fiendens befolkning, samt med tredjeparter \u2013 stater, institusjoner og opinioner i ulike land over den ganske klode. For i denne krigen er…<\/p>\n","protected":false},"author":3,"featured_media":5393,"comment_status":"closed","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"footnotes":""},"categories":[22],"tags":[27,13],"class_list":["post-5391","post","type-post","status-publish","format-standard","has-post-thumbnail","hentry","category-moderne-trusler","tag-aktuelle-saker","tag-aktuelt"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/utsyn2.komhit.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/5391","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/utsyn2.komhit.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/utsyn2.komhit.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/utsyn2.komhit.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/users\/3"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/utsyn2.komhit.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=5391"}],"version-history":[{"count":1,"href":"https:\/\/utsyn2.komhit.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/5391\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":6457,"href":"https:\/\/utsyn2.komhit.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/5391\/revisions\/6457"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/utsyn2.komhit.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=5391"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/utsyn2.komhit.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=5391"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/utsyn2.komhit.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=5391"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}