{"id":5496,"date":"2024-05-09T08:43:13","date_gmt":"2024-05-09T06:43:13","guid":{"rendered":"https:\/\/utsyn.komhit.com\/?p=5496"},"modified":"2026-11-02T16:39:19","modified_gmt":"2026-11-02T16:39:19","slug":"sikkerhetspolitisk-pute-tv","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/utsyn2.komhit.com\/index.php\/2024\/05\/09\/sikkerhetspolitisk-pute-tv\/","title":{"rendered":"Sikkerhetspolitisk pute-TV"},"content":{"rendered":"\n

Hver dag er en sikkerhetspolitisk eksamen for norske redaksjoner. Ikke alle journalister best\u00e5r testen.<\/strong><\/p>\n\n\n\n

Hedda Langemyr <\/em><\/p>\n\n\n\n

Da verdens st\u00f8rste krigsskip, amerikanske USS \u00abGerald R. Ford\u00bb, seilte inn Oslofjorden for rundt ett \u00e5r siden, var fotografene og TV-reporterne p\u00e5 plass. Skipets visuelle dominans og enorme st\u00f8rrelse m\u00e5lt i vekt, lengde og h\u00f8yde imponerte mange.<\/p>\n\n\n\n

Noen journalister m\u00f8tte ogs\u00e5 mannskapet p\u00e5 skipet. Et amerikansk krigsskip p\u00e5 bes\u00f8k i et land som har felles grense med Russland, er ikke hverdagskost. Skulle journalisten n\u00e5 sp\u00f8rre dem om hvorfor de var her, hva amerikanerne skulle demonstrere med \u00e5 seile inn Oslofjorden, hva slags signal \u00f8nsket man \u00e5 sende med dette bes\u00f8ket? Kanskje h\u00f8re med mannskapet om hva som var utfordringene med \u00e5 jobbe om bord p\u00e5 et krigsskip, eller hvilke vurderinger som l\u00e5 til grunn for de videre seilingsplanene?<\/p>\n\n\n\n

Det viste seg at de norske journalistene var mest interessert i hva amerikanerne syntes om de norske jentene som de m\u00f8tte p\u00e5 byen i Oslo. Det var sikkerhetspolitisk pute-TV.<\/p>\n\n\n\n

\n

<\/p>\nForsvarspolitikken dekkes p\u00e5 samme m\u00e5te som lavautbruddene p\u00e5 Island <\/em><\/cite><\/blockquote>\n\n\n\n

Hver dag foreg\u00e5r det en eksamen i norske redaksjonslokaler. Temaet er norsk og internasjonal sikkerhetspolitikk. Besvarelsene ser vi hver dag, i form av artikler, nyhetsinnslag p\u00e5 TV og radio. Ikke alle journalister best\u00e5r testen.<\/p>\n\n\n\n

N\u00e5r ikke de intervjuer amerikanske marinegaster om norske jenter, dreier forsvars- og sikkerhetspolitisk dekning seg gjerne om antall nye stridsvogner, antall soldater, antall milliarder. Disse journalistene kommer ikke til \u00e5 mangle muligheter i \u00e5rene som kommer. De neste 12 \u00e5rene skal det legges 600 milliarder kroner\u00a0ekstra<\/em>\u00a0p\u00e5 forsvarsbudsjettene her til lands. Totalt skal Norge bruke over 1600 milliarder kroner p\u00e5 milit\u00e6ret fram til midten av 2030-tallet. I 2036 vil forsvarsbudsjettet v\u00e6re p\u00e5 166 milliarder i 2024-kroner. Det er det dobbelte av hva det er i dag.<\/p>\n\n\n\n

Det finnes imidlertid mer spennende sp\u00f8rsm\u00e5l \u00e5 stille enn hvor mange tanks Norge kj\u00f8per av Tyskland: Valgte Norge \u00e5 kj\u00f8pe tyske tanks fordi de er teknologisk overlegne, eller fordi vi ville knytte oss tettere til Tyskland? Hvorfor valgte vi tanks og landforsvar framfor en sterkere marine? Er innkj\u00f8pene tilpasset den situasjonen vi har n\u00e5, den situasjonen vi tror kommer, eller den situasjonen vi h\u00e5per ikke kommer? Hvorfor prioriterer vi slik og ikke slik, f\u00e5r Forsvaret egentlig den forsvarsevnen som var tenkt, enn si den som er n\u00f8dvendig? Hvilke forsvarspenger forsvinner i ting som ikke trengs? Hvilke land velger Norge \u00e5 kj\u00f8pe materiell fra, og dermed knytte oss tettere til, hvem velger vi \u00e5 ikke kj\u00f8pe materiell fra, og hvorfor?<\/p>\n\n\n\n

Det er ikke lenger et \u00e5pent sp\u00f8rsm\u00e5l om norske redaksjoner har kompetanse til \u00e5 foreta disse analysene. Svaret er nei. F\u00e6rre enn ti journalister dekker og f\u00f8lger norsk forsvars- og sikkerhetspolitikk tett. Det betyr at mye av forsvarspolitikken dekkes p\u00e5 samme m\u00e5te som lavautbruddene p\u00e5 Island: Gjennom \u00e5 fokusere p\u00e5 akutte og isolerte hendelser, framfor den sikkerhetspolitiske arkitekturen som ligger bak og som f\u00f8rer opp til hendelsene. Analysene om hvorfor og hvordan blir sjelden besvart.<\/p>\n\n\n\n

De tektoniske bevegelsene innen sikkerhetspolitikken handler i stor grad om at Europa m\u00e5 ta mer ansvar for egen sikkerhet. Den russiske presidenten viser ikke noen tegn til \u00e5 ville gi slipp p\u00e5 sine planer om \u00e5 underlegge seg Ukraina. Han p\u00f8ser p\u00e5 med soldater og v\u00e5pen til en frontlinje som strekker seg over 1000 kilometer. De russiske v\u00e5penfabrikkene kj\u00f8rer tre skift i d\u00f8gnet. 40 prosent av landets statsbudsjett g\u00e5r n\u00e5 til krig. EU, NATO og Norge jobber med \u00e5 tilpasse seg den nye situasjonen, p\u00e5 hver sin m\u00e5te. EU jobber langsomt for en utenriks- og sikkerhetspolitikk som er mer uavhengig av USA. Nato har fortsatt USA som sitt st\u00f8rste medlem, og i november er det en reell sjanse for at USA velger Donald Trump til landets nye president. Samtidig er det i Nato, ikke EU, at den store og tunge sikkerhetspolitikken er forankret, b\u00e5de historisk og \u00f8konomisk. Inn fra siden kommer Kina, som en \u00f8kende \u00f8konomisk og teknologisk makt ingen kan la v\u00e6re \u00e5 forholde seg til. Norge har fortsatt utstrakt handel med landet, til tross for en bokstavelig talt lang rekke r\u00f8de flagg.<\/p>\n\n\n\n

Det er i lys av dette man m\u00e5 forst\u00e5 de norske forsvarsbudsjettene. Og det er i lys av dette at norske redaksjoner m\u00e5 skoleres i sikkerhetspolitikk.<\/p>\n\n\n\n

Redakt\u00f8rstyrte medier er b\u00e6rebjelken i denne kritiske offentligheten. En kritisk offentlighet, der innbyggerne b\u00e5de blir opplyst og f\u00e5r mulighet til \u00e5 delta i ordskiftet, er helt avgj\u00f8rende for et velfungerende demokrati. Gjennom offentlige diskusjoner og mediedekning kan en opplyst offentlighet bidra til \u00e5 holde politikere, institusjoner og andre makthavere ansvarlige for sine handlinger og beslutninger. Da kan ikke det mest interessante sp\u00f8rsm\u00e5let v\u00e6re i hvor stor grad amerikanske soldater p\u00e5 norsk jord liker jentene i Oslo.<\/p>\n\n\n\n

At redaksjonene gj\u00f8r en skikkelig jobb, har en trippel bunnlinje: Det \u00f8ker samfunnsengasjementet i befolkningen. Det \u00f8ker den allmenne forst\u00e5elsen for \u2212 og betydningen av \u2212 sikkerhetspolitikken. Og det bidrar til \u00e5 skjerpe de som styrer og som tar alle de sm\u00e5 og store sikkerhetspolitiske avgj\u00f8relsene p\u00e5 vegne av landet; avgj\u00f8relser som kommer til \u00e5 ha avgj\u00f8rende betydning for hvordan det norske samfunnet ser ut 10, 20 og 50 \u00e5r fram i tid.<\/p>\n\n\n\n

Den gode nyheten er at mulighetene for \u00e5 gj\u00f8re en god redaksjonell jobb er mye st\u00f8rre enn f\u00f8r. De hemmelige tjenestene og milit\u00e6ret har \u00e5pnet veldig opp de senere \u00e5rene, b\u00e5de i Norge og resten av Vesten. Da Russland bygde opp sine styrker langs grensen til Ukraina, utviste flere lands etterretningstjenester, spesielt USA, en \u00e5penhet som mangler sidestykke i moderne tid. De publiserte detaljerte beskrivelser og satellittfoto av russisk styrkeoppbygging. Tjenestene kom med pressebrifinger og stilte opp i intervjuer, der de i klare ordelag advarte om det som var i ferd med \u00e5 skje. Etter at den russiske fullskala-invasjonen var et faktum, ble de \u00e5pne etterretningsrapportene spesielt fra Storbritannia viktig for dekningen av krigen p\u00e5 bakken, men ogs\u00e5 for \u00e5 f\u00e5 en bedre forklaring av hva som foregikk i det russiske samfunnet. Mediene fikk en unik informasjonstilgang p\u00e5 forhold som tidligere har v\u00e6rt gradert og dermed hemmeligholdt.<\/p>\n\n\n\n

Journalister kurses i dag i hvordan de dekker klimakrise og hvordan man leser bedriftsregnskaper. Et m\u00e5l for journalistutdanningene b\u00f8r ogs\u00e5 v\u00e6re \u00e5 utdanne journalister til \u00e5 forst\u00e5 hvordan de dekker sikkerhetspolitikk.<\/p>\n\n\n\n

De kommende \u00e5rene vil Norge trenge journalister som kan sette enkeltepisodene, begivenhetene og tallene inn i en st\u00f8rre sikkerhetspolitisk kontekst. Slik vil de bygge motstandsdyktighet i befolkningen. Og den trenger vi.<\/p>\n\n\n\n

Kronikken ble f\u00f8rst publisert i Dagsavisen 07.05.24. <\/a><\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

Hver dag er en sikkerhetspolitisk eksamen for norske redaksjoner. Ikke alle journalister best\u00e5r testen. Hedda Langemyr Da verdens st\u00f8rste krigsskip, amerikanske USS \u00abGerald R. Ford\u00bb, seilte inn Oslofjorden for rundt ett \u00e5r siden, var fotografene og TV-reporterne p\u00e5 plass. Skipets visuelle dominans og enorme st\u00f8rrelse m\u00e5lt i vekt, lengde og h\u00f8yde imponerte mange. Noen journalister…<\/p>\n","protected":false},"author":3,"featured_media":5497,"comment_status":"closed","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"footnotes":""},"categories":[8],"tags":[27,13],"class_list":["post-5496","post","type-post","status-publish","format-standard","has-post-thumbnail","hentry","category-kronikk","tag-aktuelle-saker","tag-aktuelt"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/utsyn2.komhit.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/5496","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/utsyn2.komhit.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/utsyn2.komhit.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/utsyn2.komhit.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/users\/3"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/utsyn2.komhit.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=5496"}],"version-history":[{"count":1,"href":"https:\/\/utsyn2.komhit.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/5496\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":6461,"href":"https:\/\/utsyn2.komhit.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/5496\/revisions\/6461"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/utsyn2.komhit.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=5496"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/utsyn2.komhit.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=5496"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/utsyn2.komhit.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=5496"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}