{"id":5549,"date":"2024-05-28T10:57:57","date_gmt":"2024-05-28T08:57:57","guid":{"rendered":"https:\/\/utsyn.komhit.com\/?p=5549"},"modified":"2026-11-02T16:39:20","modified_gmt":"2026-11-02T16:39:20","slug":"om-kina-far-tak-i-det-ender-det-opp-i-russland","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/utsyn2.komhit.com\/index.php\/2024\/05\/28\/om-kina-far-tak-i-det-ender-det-opp-i-russland\/","title":{"rendered":"Om Kina f\u00e5r tak i det, ender det opp i Russland"},"content":{"rendered":"\n

Landet har utviklet seg fra \u00e5 v\u00e6re en billigprodusent til \u00e5 bli en ekspansiv akt\u00f8r med \u00e5penbare hensikter. Skal Norge velge omtenksomhet eller mistenksomhet overfor Kina?<\/em><\/p>\n\n\n\n

Av: Hedda Langemyr <\/strong><\/p>\n\n\n\n

De russiske og kinesiske flaggene sto tett i tett. Blomsterbukettene bugnet. De to presidentene Xi Jinping og Vladimir Putin reiste seg fra hver sin skinnstol, signerte et dokument og tok hverandre i hendene mens de s\u00e5 p\u00e5 fotografene. Avtalen om strategisk partnerskap mellom to av de st\u00f8rste landene i verden var undertegnet.<\/p>\n\n\n\n

Dette skjedde i Kinas hovedstad Beijing, for litt over en uke siden<\/a>, den 16. mai 2024. Den russiske presidenten var i Kina for \u00e5 feire 75 \u00e5rsjubileum for de to landenes diplomatiske relasjoner. Kina er fortsatt et land hvor Putin kan reise trygt til, reise fritt rundt i, og bli tatt imot som en venn.<\/p>\n\n\n\n

Et synlig tegn p\u00e5 samarbeidet mellom Russland og Kina er at Kina har startet opp det som mange har tenkt p\u00e5, men aldri gjennomf\u00f8rt, nemlig en nordlig \u00abisrute\u00bb for godstransport p\u00e5 skip fra Kina gjennom ishavet nord for Russland<\/a>, ned langs norskekysten og inn til Sankt Petersburg i \u00d8stersj\u00f8en. Tidligere har skip fra Asia g\u00e5tt sydlig rute, via Suez-kanalen og Middelhavet.<\/p>\n\n\n\n

Nord\u00f8stpassasjen er kun seilbar om sommeren,<\/a> p\u00e5 grunn av gjenising om vinteren. Det kommer imidlertid ikke til \u00e5 vare: Klimaendringene kommer til \u00e5 \u00e5pne Nord\u00f8stpassasjen opp. De kinesiske transportskipene som kom i fjor, er et f\u00f8rste tegn p\u00e5 at isforholdene i Arktis er mindre krevende enn f\u00f8r. Det ligger en enorm mulighet for kineserne i \u00e5 bruke Nord\u00f8stpassasjen i stedet for Suez-kanalen. Kina er som nevnt bestevenner med Russland, som eier b\u00e5de kystlinjen og isbrytere p\u00e5 store deler av strekket.<\/p>\n\n\n\n

Ferden langs Nord\u00f8stpassasjen og ned langs norskekysten betyr at kineserne begynner \u00e5 fatte interesse for Norge. Kina ekspanderer som kjent ikke gjennom milit\u00e6rmakt, men gjennom mer subtile metoder. Ett av de mest vanlige grepene de tar er \u00e5 kj\u00f8pe seg plass i forsyningskjedene; innen metaller og r\u00e5varer, innen industriproduksjon og innen infrastruktur. Minst seks kinesiske bedrifter har derfor uttrykt \u00f8nske om \u00e5 etablere seg i Kirkenes,<\/a> inkludert en tekstilfabrikk, en
bilprodusent, en teknologibedrift, et stort investeringsfond, et stort byggefirma og et stort shippingselskap. Kina har ogs\u00e5 uttalt eksplisitt at vil v\u00e6re med p\u00e5 \u00e5 utvikle havnen i Kirkenes. Det er en utfordring, ikke minst fordi om Kina f\u00e5r tak i noe, kan det ende opp som russisk.<\/p>\n\n\n\n

Hvordan m\u00f8ter norske myndigheter disse utfordringene?<\/p>\n\n\n\n

Norske myndigheter har ingen tydelig linje overfor Kina. Litt enkelt kan man si at mens det norske Justisdepartementet advarer n\u00e6ringslivet og akademia mot \u00e5 bli for tett med Kina, st\u00e5r N\u00e6ringsdepartementet og Kunnskapsdepartementet og heier p\u00e5 det motsatte. Norge vingler mellom omtenksomhet og mistenksomhet:<\/p>\n\n\n\n

– Omtenksomhet:<\/strong> P\u00e5 den ene siden st\u00e5r hensynet til norsk \u00f8konomi, norsk handel og norsk akademisk frihet. Flere milj\u00f8er p\u00e5 norske universiteter og h\u00f8yskoler har et tett samarbeid med Kina, og opplever samarbeidet med Kina som relativt uproblematisk.<\/p>\n\n\n\n

Ogs\u00e5 det norske n\u00e6ringslivet lever daglig tett med Kina. Den norske importavhengigheten av kinesiske varer \u2013 og norsk n\u00e6ringslivs eksport til Kina \u2013 er sv\u00e6rt omfattende. Kina er Norges tredje viktigste handelspartner<\/a> etter EU og USA. Vi selger sj\u00f8mat og kunstgj\u00f8dsel til kineserne, de selger kl\u00e6r, mobiltelefoner og TV-er til oss. Samhandelen i 2021 var p\u00e5 138 milliarder kroner.<\/p>\n\n\n\n

– Mistenksomhet:<\/strong> P\u00e5 den andre siden kommer det tydelige advarsler fra norske
sikkerhetsmilj\u00f8er om \u00e5 ikke involvere seg for mye med Kina. PST venter at antallet direkte og indirekte trusler fra Kina mot norske selskaper, lokale og nasjonale politikere og andre milj\u00f8er i Norge bare vil \u00f8ke.<\/a> Justisdepartementet har gjort det forbudt for ansatte i alle departementene \u00e5 bruke de kinesiske appene TikTok og Telegram, det samme har Stortinget, Norges Bank, domstolene, universitets- og h\u00f8yskoleansatte, Nav og en rekke store kommuner gjort. Da en stor delegasjon med forskere fra Nord universitet reiste til Kina i 2023,<\/a> advarte PST mot at kinesisk etterretning kunne bruke anledningen til \u00e5 rekruttere kilder. En kjent episode for mange var da det delvis statlig eide Equinor inngikk en riggkontrakt med det kinesiske selskapet COSL i fjor h\u00f8st. Det skapte store overskrifter, og et samlet Storting ba til slutt regjeringen skaffe til veie
hvilke sikkerhetsvurderinger som var gjort i forkant av avtalen.<\/a><\/p>\n\n\n\n

Stormaktene USA og EU kjenner begge p\u00e5 utfordringen fra Kina. Som Norge fors\u00f8ker de \u00e5 balansere omtenksomhet og mistenksomhet s\u00e5 godt de kan. S\u00e5 langt har det mest tydelige grepet v\u00e6rt \u00e5 bruke store summer p\u00e5 \u00e5 utvikle egen industri, for \u00e5 frigj\u00f8re seg fra avhengigheten fra Kina.<\/p>\n\n\n\n

– USA kom f\u00f8rst med Inflation Reduction Act (IRA), den st\u00f8rste klima- og energisatsingen noensinne i amerikansk historie<\/a>, p\u00e5 hele 369 milliarder dollar i investeringer innen fornybar energi og nullutslippsteknologi.<\/p>\n\n\n\n

– EU f\u00f8lger n\u00e5 opp. Denne uken vedtok de en m\u00e5lsetting om at minst 40 prosent av innsatsvarer og n\u00f8kkelteknologier som trengs til produksjon av blant annet vindturbiner, batterier, hydrogen, varmepumper, solcellepaneler og str\u00f8mnett, heretter skal komme fra EU-land. Dette er et svar p\u00e5 ikke bare IRA, men ogs\u00e5 en erkjennelse av at opptil 90 prosent av r\u00e5varene som trengs for det gr\u00f8nne skiftet i dag importeres fra Kina. I Den Demokratiske Republikken Kongo, som leverer 70 prosent av verdens forbruk av kobolt \u2013 et metall som blant annet inng\u00e5r i elbil-batterier produsert i Europa \u2013 har kineserne aksjer og eierskap i omtrent alle gruvene.<\/a><\/p>\n\n\n\n

Den som venter p\u00e5 en revolusjon, i form av massive tollmurer eller handelsboikott av Kina venter forgjeves. Norge er alt for innvevd i kinesisk \u00f8konomi til at det vil komme noen br\u00e5 skift i norsk Kina-politikk de neste \u00e5rene.<\/p>\n\n\n\n

Det er likevel ikke til \u00e5 komme utenom at signalene fra de norske myndighetene er for utydelige. Man f\u00e5r ulike svar, avhengig av hvem man sp\u00f8r.<\/p>\n\n\n\n

Framover m\u00e5 Norge derfor gj\u00f8re to ting bedre enn de gj\u00f8r i dag.<\/p>\n\n\n\n

– Det ene er \u00e5 sl\u00e5 fast en mer tydelig og definert linje i Kina-sp\u00f8rsm\u00e5let enn det regjeringen har gjort til i dag. Det kan ikke v\u00e6re slik at det kommer ulike signaler fra ulike departementer. B\u00e5de n\u00e6ringsliv og akademia m\u00e5 f\u00e5 tydelig beskjed om hva som gjelder.<\/p>\n\n\n\n

– Det andre er \u00e5 f\u00f8lge EUs linje for \u00e5 utvikle en selvstendig industri og sikre st\u00f8rre kontroll over infrastruktur, innsatsvarer og n\u00f8kkelteknologier.<\/p>\n\n\n\n

Disse to grepene b\u00f8r v\u00e6re et minstekrav til norsk Kina-politikk i \u00e5rene som kommer.<\/p>\n\n\n\n

Kronikken var f\u00f8rst publisert i Fremover 28.05.24. <\/a><\/em><\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

Landet har utviklet seg fra \u00e5 v\u00e6re en billigprodusent til \u00e5 bli en ekspansiv akt\u00f8r med \u00e5penbare hensikter. Skal Norge velge omtenksomhet eller mistenksomhet overfor Kina? Av: Hedda Langemyr De russiske og kinesiske flaggene sto tett i tett. Blomsterbukettene bugnet. De to presidentene Xi Jinping og Vladimir Putin reiste seg fra hver sin skinnstol, signerte…<\/p>\n","protected":false},"author":3,"featured_media":5550,"comment_status":"closed","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"footnotes":""},"categories":[17,8,5],"tags":[27,13],"class_list":["post-5549","post","type-post","status-publish","format-standard","has-post-thumbnail","hentry","category-kina","category-kronikk","category-nordomraadene","tag-aktuelle-saker","tag-aktuelt"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/utsyn2.komhit.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/5549","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/utsyn2.komhit.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/utsyn2.komhit.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/utsyn2.komhit.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/users\/3"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/utsyn2.komhit.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=5549"}],"version-history":[{"count":1,"href":"https:\/\/utsyn2.komhit.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/5549\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":6465,"href":"https:\/\/utsyn2.komhit.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/5549\/revisions\/6465"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/utsyn2.komhit.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=5549"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/utsyn2.komhit.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=5549"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/utsyn2.komhit.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=5549"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}