{"id":5590,"date":"2024-06-06T15:36:09","date_gmt":"2024-06-06T13:36:09","guid":{"rendered":"https:\/\/utsyn.komhit.com\/?p=5590"},"modified":"2026-11-02T16:39:20","modified_gmt":"2026-11-02T16:39:20","slug":"parlamentsvalget-kan-omforme-eus-ukraina-politikk","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/utsyn2.komhit.com\/index.php\/2024\/06\/06\/parlamentsvalget-kan-omforme-eus-ukraina-politikk\/","title":{"rendered":"Parlamentsvalget kan omforme EUs Ukraina-politikk"},"content":{"rendered":"\n<p class=\"wp-block-paragraph\"><strong>Hedda Langemyr<\/strong><\/p>\n\n\n\n<p class=\"wp-block-paragraph\"><em>I mai skjedde det noe mellom Tyskland og Frankrike som kan p\u00e5virke utfallet av Ukraina-st\u00f8tten: De h\u00f8yreradikale snakker ikke lenger sammen.<\/em><\/p>\n\n\n\n<p class=\"wp-block-paragraph\">I mai br\u00f8t forholdet sammen. Tyske&nbsp;<em>Alternativ f\u00fcr Deutschland<\/em>&nbsp;(AfD) og Marine Le Pens franske&nbsp;<em>Nasjonal Samling<\/em>&nbsp;(National Rally; RN) er ikke lenger p\u00e5 talefot.&nbsp;<\/p>\n\n\n\n<p class=\"wp-block-paragraph\">AfD og RN er ikke noen unnselige sm\u00e5partier. De har tre ting til felles: De er h\u00f8yreradikale, de er ledende partier i sine hjemland, og de kan bli en maktfaktor i EU-parlamentet fra h\u00f8sten av.&nbsp;<\/p>\n\n\n\n<p class=\"wp-block-paragraph\">Nasjonal Samling har 32 prosent p\u00e5 de franske EU-m\u00e5lingene. De er landets st\u00f8rste parti og ligger langt foran president Emmanuel Macrons parti. I Tyskland er AfD landets nest st\u00f8rste parti p\u00e5 m\u00e5lingene. Begge er kandidater i det kommende EU-valget.&nbsp;<\/p>\n\n\n\n<p class=\"wp-block-paragraph\">Det er de franske h\u00f8yreekstreme som fikk nok. Dette skjedde etter avisen La Republicca siterte tyskernes toppkandidat Maximilian Krah p\u00e5 at \u00abjeg ville aldri sagt at noen som b\u00e6rer en SS-uniform automatisk er en kriminell\u00bb. RN har derfor nektet \u00e5 sitte ved siden av dem i parlamentet. Det er startet en prosess for \u00e5 kaste AfD ut av samarbeidsgrupperingen p\u00e5 ytre h\u00f8yre fl\u00f8y i EU, kjent som ID (Identity and Democracy).&nbsp;<\/p>\n\n\n\n<p class=\"wp-block-paragraph\">Dette bruddet \u2013 og en eventuell p\u00e5f\u00f8lgende forsoning mellom dem igjen \u2013 kan bli avgj\u00f8rende for hva som skjer med EUs forhold til Ukraina.&nbsp;<\/p>\n\n\n\n<p class=\"wp-block-paragraph\">Nettopp fordi det er valg til EU-parlamentet i juni, og de h\u00f8yreradikale i Europa ligger an til \u00e5 f\u00e5 rundt 85 av de totalt 361 plassene som trengs for \u00e5 f\u00e5 flertall i EU-parlamentet etter valget. Noen m\u00e5linger ansl\u00e5r at de f\u00e5r over 90 plasser til sammen. Hvis de h\u00f8yreradikale samler seg kan de sammen med de borgerliges (EPP) ansl\u00e5tte 175 seter og de konservative (ECR) sine dr\u00f8yt 70 v\u00e6re sv\u00e6rt n\u00e6re et flertall i EU-parlamentet.&nbsp;<\/p>\n\n\n\n<p class=\"wp-block-paragraph\">I mange land koker det p\u00e5 grunnplanet. Rentene og prisstigningen p\u00e5 mat, drivstoff og str\u00f8m har bidratt til at st\u00f8tten til Ukraina faller i befolkningen. Et bl\u00e5tt flertall med m\u00f8rkebl\u00e5 innflytelse kan bidra til en ny kurs for EU i Ukraina-st\u00f8tten.<\/p>\n\n\n\n<p class=\"wp-block-paragraph\">EU-valget i juni blir derfor et veiskille, ikke bare for Europa, men for Ukraina. Siden Russlands annektering av Krym i 2014 har EU st\u00e5tt samlet og sammen om \u00e5 sanksjonere russisk \u00f8konomi. Etter den fullskala invasjonen av Ukraina i 2022 har EU st\u00e5tt forent og sterkere i sin politikk; Russland er kastet ut av europeiske betalingssystemer og finansmarkeder, det er innf\u00f8rt importforbud p\u00e5 russiske varer inkludert olje og gass, det er russisk flyforbud over EU og europeiske havner er stengt for russiske skip, og over 2000 personer knyttet til den russiske krigf\u00f8ringen har f\u00e5tt reiseforbud og frosset eiendelene sine i Europa.&nbsp;<\/p>\n\n\n\n<p class=\"wp-block-paragraph\">Etter den russiske invasjonen i februar 2022 har EU st\u00e5tt st\u00f8tt som en av de mest aktive internasjonale akt\u00f8renei \u00e5 st\u00f8tte Ukraina gjennom en rekke tiltak; b\u00e5de \u00f8konomiske, politiske og milit\u00e6re. EU har gitt betydelig \u00f8konomisk bistand til Ukraina. I desember ble nok en \u00f8konomisk hjelpepakke vedtatt av alle medlemslandene, til tross for at Ungarn lenge fors\u00f8kte \u00e5 blokkere den. Totalt har EU st\u00f8ttet tilsvarende 88 milliarder euro, tett p\u00e5 1000 milliarder kroner, siden 24. februar 2022. Ukraina fikk status som kandidatland for EU-medlemskap i juni 2022.<\/p>\n\n\n\n<p class=\"wp-block-paragraph\">Selv om partiene p\u00e5 h\u00f8yresiden i EU-parlamentet har ulike synspunkter p\u00e5 EUs st\u00f8tte til Ukraina, der noen st\u00f8tter en hardere linje overfor Moskva, mens andre er mer skeptiske til Ukraina-st\u00f8tten, st\u00e5r EUs samlede Ukraina-respons overfor en pr\u00f8ve i parlamentsvalget. <\/p>\n\n\n\n<p class=\"wp-block-paragraph\">Det er flere partier p\u00e5 h\u00f8yresiden som uttrykker skepsis til en fortsatt omfattende \u00f8konomisk st\u00f8tte til Ukraina. Partiene har tydelige bekymringer over de enorme \u00f8konomiske kostnadene. I tillegg kommer en annen gjennomgangsmelodi: Politikere p\u00e5 den ytre h\u00f8yresiden er generelt skeptiske til EUs overnasjonale m\u00e5te \u00e5 vedta politikk p\u00e5. De foretrekker at medlemslandene selv avgj\u00f8r omfanget av st\u00f8tten til Ukraina.<\/p>\n\n\n\n<ul class=\"wp-block-list\">\n<li>Et av dem er nettopp franske RN. Lederen Marine Le Pen hevder at tiltakene skader europeisk \u00f8konomi mer enn de hjelper Ukraina. Partiet har ogs\u00e5 argumentert for en mer diplomatisk tiln\u00e6rming til Russland.&nbsp;<br><\/li>\n\n\n\n<li>Tysklands Alternative f\u00fcr Deutschland (AfD): AfD har v\u00e6rt \u00e5penlyst kritisk til tysk og EU-st\u00f8tte til Ukraina, og hevder at Tyskland b\u00f8r fokusere p\u00e5 sine egne \u00f8konomiske- og energiutfordringer i stedet for \u00e5 involvere seg i en konflikt med Russland.<br><\/li>\n\n\n\n<li>I Italia har statsminister Giorgia Meloni, lederen for Fratelli d&#8217;Italia, st\u00f8ttet Ukraina, men har samtidig ogs\u00e5 snakket h\u00f8yt om nasjonale interesser. Hennes parti mener blant annet at EUs ressurser b\u00f8r fokusere mer p\u00e5 interne utfordringer som \u00f8konomisk vekst og innvandringskontroll.&nbsp;<br><\/li>\n\n\n\n<li>En annen som har gjort det han kan for \u00e5 hindre EU-st\u00f8tte til Ukraina, er Victor Orb\u00e1n. Ungarns statsminister har v\u00e6rt motstander av flere av EUs sanksjoner mot Russland og har opprettholdt n\u00e6re b\u00e5nd til Moskva. Senest m\u00f8tte han Russlands president Vladimir Putin i Kina tidligere i \u00e5r. Orb\u00e1n har argumentert for at Ungarn ikke b\u00f8r involveres i konflikten og at europeiske land b\u00f8r prioritere sine egne nasjonale interesser.<\/li>\n<\/ul>\n\n\n\n<p class=\"wp-block-paragraph\">Bildet i Europa er ikke entydig. Polens nasjonalkonservative og h\u00f8yrepopulistiske Lov og rettferdighetspartiet, som ble stemt ut av regjeringskontorene i fjor h\u00f8st, har v\u00e6rt sterkt for sanksjoner mot Russland og st\u00f8tter milit\u00e6r hjelp til Ukraina.&nbsp;<\/p>\n\n\n\n<p class=\"wp-block-paragraph\">Denne politikken deler de ogs\u00e5 med ytre-h\u00f8yre-partiene fra de baltiske stater, som alle argumenterer for en langt hardere linje overfor Russland enn hva EU til n\u00e5 har vist.<\/p>\n\n\n\n<p class=\"wp-block-paragraph\">For et par uker siden var det et stort ytre-h\u00f8yre-m\u00f8te i Spania i regi av partiet Vox, et relativt nytt, men raskt voksende spansk parti godt utp\u00e5 h\u00f8yresiden. Partiet har gjort seg bemerket med sin strenge innvandringspolitikk, forsvar av spansk nasjonal enhet, og kritikk av EU. Partiet har st\u00f8ttet humanit\u00e6r hjelp til ukrainske flyktninger, men har samtidig v\u00e6rt sterkt kritisk til omfattende \u00f8konomisk st\u00f8tte fra EU og milit\u00e6r involvering i krigen i Ukraina.<\/p>\n\n\n\n<p class=\"wp-block-paragraph\">Uavhengig av hva som skjer i parlamentsvalget i EU er det tydelig at Russlands invasjon av Ukraina har endret m\u00e5ten EU ser seg selv p\u00e5. EU har for f\u00f8rste gang i sin historie finansiert milit\u00e6rhjelp gjennom Den europeiske fredsfasiliteten (EPF). Flere EU-land har ogs\u00e5 bilateralt gitt milit\u00e6rhjelp, deriblant avanserte v\u00e5pensystemer, trening av soldater og etterretningsst\u00f8tte. Norge er blant landene som gir ukrainske soldater trening og oppl\u00e6ring. Millioner av ukrainske flyktninger har f\u00e5tt kollektiv beskyttelse i EU.<\/p>\n\n\n\n<p class=\"wp-block-paragraph\">Et annet tegn p\u00e5 denne endringen er at EUs forsvarssamarbeid har skutt fart. N\u00e5 snakkes det \u00e5pent om mer milit\u00e6rt samarbeid p\u00e5 tvers av EU-landene. Dette aktualiseres ytterligere dersom EU og verden blir st\u00e5ende overfor en amerikansk president som heter Donald Trump fra og med januar 2025.<\/p>\n\n\n\n<p class=\"wp-block-paragraph\">Det som skjer i EU, p\u00e5virker det som skjer i Nato. I juli \u2013 \u00e9n m\u00e5ned etter EU-valget \u2013 m\u00f8tes Nato-landene til forsvarsalliansens \u00e5rlige toppm\u00f8te i Washington DC. &nbsp;<\/p>\n\n\n\n<p class=\"wp-block-paragraph\">Forel\u00f8pig har medlemslandene ikke klart \u00e5 enes om en etterf\u00f8lger til Jens Stoltenberg, som n\u00e5 sitter p\u00e5 tiende \u00e5ret som sjef for verdens mektigste milit\u00e6rallianse. Tyrkia og Ungarn har uttrykt skepsis til nederlandske Mark Rutte, som tidligere i \u00e5r lanserte sitt kandidatur. Selv om b\u00e5de USA, Storbritannia og Tyskland har st\u00f8ttet Ruttes kandidatur, er det helt i det bl\u00e5 om han vil bli valgt. Ungarn har&nbsp;truet med \u00e5 legge ned veto.<\/p>\n\n\n\n<p class=\"wp-block-paragraph\">Den nye generalsekret\u00e6ren i Nato f\u00e5r en krevende jobb. Alliansen st\u00e5r overfor flere sv\u00e6rt sentrale og komplekse utfordringer. Ukraina-krigen er det viktigste sp\u00f8rsm\u00e5let, og hva EU gj\u00f8r er sentralt i den analysen. Men det er ikke alt. Nato skal ogs\u00e5 gjennomf\u00f8re sitt relativt nye strategiske konsept for \u00e5 v\u00e6re bedre rustet mot trusler som cyberangrep, hybride krigf\u00f8ringsmetoder og utfordringer fra Kina.&nbsp;<\/p>\n\n\n\n<p class=\"wp-block-paragraph\">Styrking av Natos \u00f8stlige flanke har f\u00e5tt ny aktualitet. Russlands forsvarsdepartement la i mai ut informasjon p\u00e5 sine nettsider om at landet \u00f8nsket, ensidig, \u00e5 endre de maritime grensene til Finland og Litauen. Meldingen ble fjernet etter kort tid, men hadde innen den tid rukket \u00e5 bli fanget opp internasjonalt. En slik melding viser med all tydelighet hvilken utfordring Russland utgj\u00f8r for Nato-landene p\u00e5 flere omr\u00e5der. Russland har klart det som kanskje var det viktigste: Skape uro og usikkerhet blant alliansens \u00f8stlige medlemsland.<\/p>\n\n\n\n<p class=\"wp-block-paragraph\">Norge har annonsert at landet vil n\u00e5 m\u00e5let om \u00e5 bruke to prosent av brutto nasjonalprodukt p\u00e5 forsvar innen Nato-toppm\u00f8tet. Det s\u00e5kalte to-prosentm\u00e5let ble vedtatt for ti \u00e5r siden under Nato-toppm\u00f8tet i Wales, men 2023-tall viser at det bare er 11 av 31 medlemsland som oppfyller dette m\u00e5let. Det er Norges ekstrabevilgninger til Forsvaret som gj\u00f8r at landet n\u00e5r to-prosentm\u00e5let n\u00e5. Regjeringen la fram sin langtidsplan for Forsvaret i april. Totalt skal Norge bruke 600 milliarder kroner ekstra p\u00e5 milit\u00e6ret de neste tolv \u00e5rene.&nbsp;&nbsp;<\/p>\n\n\n\n<p class=\"wp-block-paragraph\">USA sto for 68 prosent av NATO-landenes samlede forsvarsutgifter, eller 860 milliarder dollar. Dette bel\u00f8pet er over ti ganger mer enn det nest st\u00f8rste landet, Tyskland, m\u00e5lt i absolutte tall. Selv store nasjoner er blant dem som enda ikke har n\u00e5dd to-prosentm\u00e5let: Tyskland, Frankrike, Spania og Canada. De amerikanske kravene om videre europeisk opprustning vil derfor fortsette \u00e5 komme fra amerikanerne, uavhengig om det er Biden eller Trump som sitter ved makten.&nbsp;&nbsp;<\/p>\n\n\n\n<p class=\"wp-block-paragraph\">EU-valget avholdes i de europeiske medlemslandene&nbsp;fra 6. til 9. juni. Valget avgj\u00f8r ikke bare den fremtidige sammensetningen av EU-parlamentet. Det vil ogs\u00e5 h\u00f8yst sannsynlig p\u00e5virke skjebnen til Ukraina.&nbsp;&nbsp;<\/p>\n\n\n\n<p class=\"wp-block-paragraph\">Den neste m\u00e5neden vil avgj\u00f8re store retningsvalg for b\u00e5de europeisk sikkerhet, Nato og Ukraina.<\/p>\n\n\n\n<p class=\"wp-block-paragraph\">Artikkelen vil bli publisert i Befalsbladet 2\/2024. <\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"<p>Hedda Langemyr I mai skjedde det noe mellom Tyskland og Frankrike som kan p\u00e5virke utfallet av Ukraina-st\u00f8tten: De h\u00f8yreradikale snakker ikke lenger sammen. I mai br\u00f8t forholdet sammen. Tyske&nbsp;Alternativ f\u00fcr Deutschland&nbsp;(AfD) og Marine Le Pens franske&nbsp;Nasjonal Samling&nbsp;(National Rally; RN) er ikke lenger p\u00e5 talefot.&nbsp; AfD og RN er ikke noen unnselige sm\u00e5partier. De har tre&hellip;<\/p>\n","protected":false},"author":3,"featured_media":0,"comment_status":"closed","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"footnotes":""},"categories":[12,8,23],"tags":[27,13],"class_list":["post-5590","post","type-post","status-publish","format-standard","hentry","category-aktuelt","category-kronikk","category-tillit-og-demokrati","tag-aktuelle-saker","tag-aktuelt"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/utsyn2.komhit.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/5590","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/utsyn2.komhit.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/utsyn2.komhit.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/utsyn2.komhit.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/users\/3"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/utsyn2.komhit.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=5590"}],"version-history":[{"count":1,"href":"https:\/\/utsyn2.komhit.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/5590\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":6467,"href":"https:\/\/utsyn2.komhit.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/5590\/revisions\/6467"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/utsyn2.komhit.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=5590"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/utsyn2.komhit.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=5590"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/utsyn2.komhit.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=5590"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}