{"id":5598,"date":"2024-06-11T15:05:34","date_gmt":"2024-06-11T13:05:34","guid":{"rendered":"https:\/\/utsyn.komhit.com\/?p=5598"},"modified":"2026-11-02T16:39:20","modified_gmt":"2026-11-02T16:39:20","slug":"universitets-kina-og-russland-koblinger-forer-til-uro-hva-tenker-vare-nato-allierte-om-dette","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/utsyn2.komhit.com\/index.php\/2024\/06\/11\/universitets-kina-og-russland-koblinger-forer-til-uro-hva-tenker-vare-nato-allierte-om-dette\/","title":{"rendered":"Universitets Kina- og Russland-koblinger f\u00f8rer til uro: – Hva tenker v\u00e5re NATO-allierte om dette?"},"content":{"rendered":"\n

Norges strategiske forhold til Russland og Kina krever klarere retningslinjer fra regjeringen for \u00e5 sikre nasjonal sikkerhet uten \u00e5 kompromittere akademisk frihet og samarbeid, mener Utsyns eksperter.<\/em><\/p>\n\n\n\n

Avisa Nordland (AN) har skrevet saken Mener universitetet kan v\u00e6re et yndet sted for spioner: – Kan brukes for \u00e5 skape press<\/a>.<\/em> En sak om sikkerhet og trusselvurdering i henhold til utenlandske borgere p\u00e5 norske forskningsinstitusjoner, da spesielt med fokus p\u00e5 Nordomr\u00e5desenteret og Nord universitets russisk ansatte.<\/p>\n\n\n\n

Blant ekspertene som har blitt intervjuet i saken er UTSYNs direkt\u00f8r Hedda Langemyr og styremedlem Eskil Grendahl Sivertsen.<\/p>\n\n\n\n

For det norske utenriksdepartementet har det lenge v\u00e6rt s\u00f8kelys p\u00e5 \u00e5 ha gode forskningssamarbeid med de statene Norge ikke har noe sikkerhetssamarbeid med. Herunder faller b\u00e5de Russland og Kina. \u00c5 samarbeide med stater og mennesker man ikke deler samme oppfatning som er p\u00e5 mange m\u00e5ter en god m\u00e5te \u00e5 bygge bro og skape en felles situasjonsforst\u00e5else. Problemet oppst\u00e5r hvis noen parter har andre intensjoner enn det samarbeidet egentlig g\u00e5r ut p\u00e5, og man da finner seg i en utfordrende sikkerhetssituasjon.<\/p>\n\n\n\n

Flere ansatte ved Nord universitet har russisk pass og AN har intervjuet universitetsansatte for \u00e5 h\u00f8re deres tanker om situasjonen de n\u00e5 st\u00e5r i.<\/p>\n\n\n\n

\n

\u2013 Disposisjonene ved Nordomr\u00e5desenteret har gjort det vanskelig og ubehagelig for oss som er opptatt av samfunnssikkerhet og sikkerhetspolitikk i nord, sier en.<\/p>\n\n\n\n

\u2013 Det er ubehagelig. Jeg f\u00f8ler ikke at jeg kan snakke fritt og \u00e5pent, sier en annen.<\/p>\n\n\n\n

\u2013 Hva tenker v\u00e5re Nato-allierte om dette? sp\u00f8r en tredje.<\/p>\n<\/blockquote>\n\n\n\n

Utfordringene rundt russiske ansatte ved norske forskningsinstitusjoner kom tydelig frem n\u00e5r Nordomr\u00e5desenteret dro til Kina for \u00e5 bes\u00f8ke sitt samarbeidsuniversitet. Med endringene i det geopolitiske bildet, ser vi i dag et tettere samarbeid mellom Russland og Kina.<\/p>\n\n\n\n

Tidligere leder av etterretningsgruppen E14, Ola Kaldager, er blant de som har personlig erfaringer knyttet til etterretnings- og informasjonsarbeid i utenlandske stater.<\/p>\n\n\n\n

\u2013 Noen av mine folk meldte seg for eksempel p\u00e5 spr\u00e5kkurs. De kom inn i universitetsmilj\u00f8ene og ble kjent med folk. For alle etterretningstjenester er akademia et fint sted \u00e5 jakte informasjon. En ting er de som arbeider p\u00e5 institusjonene, men det er ofte andre forskere, politikere og toppbyr\u00e5krater p\u00e5 bes\u00f8k som kan v\u00e6re nyttige for etterretningen, forteller Kaldager.<\/p>\n\n\n\n

Menneskene som styrer Russland i dag, har vist at de ikke kjenner noen grenser for hvilke metoder man benytter. Det m\u00e5 vi ha i mente. Jeg har sagt det f\u00f8r, og f\u00e5tt kjeft, men jeg st\u00e5r for det, akademia er ikke forberedt p\u00e5 en slik aktivitet, fortsetter Kaldager. P\u00e5 sp\u00f8rsm\u00e5l om vi b\u00f8r v\u00e6re bekymret svarer Kaldager:
\u2013 Det m\u00e5 du sp\u00f8rre PST om, men om jeg var dem ville jeg v\u00e6rt bekymret. Nylig gikk b\u00e5de den svenske og tyske statsministeren ut og var tydelige om truslene fra \u00f8st. Det er uvanlig. Det betyr at de sitter p\u00e5 kunnskap som vi andre ikke har. Det er alvorlig.<\/p>\n\n\n\n

Eskil Sivertsen, styremedlem i Utsyn, forteller at universiteter i sin form er \u00e5pne og dermed st\u00e5r overfor en stor utfordring. Sivertsens erfaring er at utdanningsinstitusjonene i varierende grad er beviste p\u00e5 at de er et m\u00e5l for utenlandsk etterretning.<\/p>\n\n\n\n

\u2013 Her f\u00e5r du tilgang p\u00e5 forskning, personell og informasjon. Det er utrolig viktig for andre stater. Se bare p\u00e5 historien om den russiske agenten Jos\u00e9 som ble avsl\u00f8rt ved Universitetet i Troms\u00f8 i 2022. Det er en jakt p\u00e5 puslespillbiter og alle biter er nyttige for en etterretningstjeneste, beskriver Sivertsen.<\/p>\n\n\n\n

\u2013 Det er synd at det har blitt slik, men vi m\u00e5 rett og slett bli mer p\u00e5 vakt. Den dype freden vi har hatt i mange \u00e5r er borte og vi er ikke vant til \u00e5 v\u00e6re aktsomme. Det er bra at vi har h\u00f8y tillit til hverandre i Norge, men vi kan ogs\u00e5 bli litt naive. Det handler ikke om \u00e5 v\u00e6re paranoide, men vi m\u00e5 ha en sunn sikkerhetsrefleks, sier Sivertsen. <\/p>\n\n\n\n

En annen som advarer nordmenn mot \u00e5 v\u00e6re naive og godtroende i m\u00f8te med Russland og russere er politiinspekt\u00f8r Lars Blix Olsen i Finnmark politidistrikt. Olsen har f\u00f8rsteh\u00e5nds erfaring med hvordan russisk p\u00e5virkning og fors\u00f8k p\u00e5 p\u00e5virkning blir utf\u00f8rt fra naboene i \u00f8st.<\/p>\n\n\n\n

\u2013 Russland er i en fullskala okkupasjonskrig i Ukraina. Norge produserer all den ammunisjonen som er mulig for \u00e5 st\u00f8tte og hjelpe Ukraina i sin kamp for frihet og selvstendighet. Ingen her i Norge b\u00f8r ha en forestilling om at det g\u00e5r up\u00e5aktet hen i Russland. Det er russisk kultur \u00e5 si \u00abtakk for sist\u00bb. Russland sin bruk av sammensatte virkemidler er derfor noe vi m\u00e5 forholde oss til enten vi liker det eller ikke, understreker Olsen.<\/p>\n\n\n\n

UTSYNs direkt\u00f8r Hedda Langemyr trekker inn at kontakten med Russland er brutt som en reaksjon p\u00e5 den fullskala invasjonen i 2022, og dagens problemstilling handler i all hovedsak om Kina. Videre understreker Langemyr at mye av dette handler om regjeringens rolle og ansvar overfor utdannings- og forskningsinstitusjonene i landet.<\/p>\n\n\n\n

\u2013 Akademia i nord st\u00e5r i en stor skvis mellom ulike forventninger og signaler fra ulike departementer. P\u00e5 den ene siden st\u00e5r Forsvaret og justissektoren som mener man b\u00f8r v\u00e6re restriktive til akademisk samarbeid med Kina ettersom stadig mer av den kinesiske forskningen militariseres. Mens b\u00e5de UD, kunnskapsdepartementet og n\u00e6ringslivet, \u00f8nsker \u00e5 vedlikeholde akademisk samarbeid ettersom Kina er en viktig handelspartner for Norge.<\/p>\n\n\n\n

\u2013 UD jobber med nye og strengere retningslinjer for eksport og definisjon av hva som kan brukes til milit\u00e6re form\u00e5l. Kina er en viktig handelspartner for Norge, p\u00e5 den andre siden sier Nato i sitt nye strategiske konsept fra i fjor at Kina er den st\u00f8rste rivalen. Samtidig m\u00e5 vi huske at UD jobbet lenge med \u00e5 komme ut av fryseboksen til Kina. Med tanke p\u00e5 avtalen i 2016 er det kanskje forst\u00e5elig at Norge vegrer seg for \u00e5 ta fram slegga, mener Langemyr, men legger til at det er veldig bra og n\u00f8dvendig at UD jobber for en revidering av eksportkontrollregelverket.<\/p>\n\n\n\n

\u2013 Problemet er at departementene taler med to tunger. Vi kan ikke la hver enkelt utdanningsinstitusjon avgj\u00f8re hva som er lur politikk mot sentrale stater. Det m\u00e5 skapes en felles situasjonsforst\u00e5else og sentrale retningslinjer. Der har regjeringen et betydelig ansvar.<\/p>\n\n\n\n

Rektor ved Nord universitet, Hanne Solheim Hansen, minner om at sikkerhetspolitikk ikke er en del av Nordomr\u00e5desenterets arbeidsomr\u00e5de.<\/p>\n\n\n\n

Men:<\/p>\n\n\n\n

\u2013 For Norge som nasjon er det viktig at folk kjenner Russland, og vet hvordan ledelsen tenker n\u00e5r vi selv ikke har tilgang til informasjon fra et stadig mer lukket regime.<\/p>\n\n\n\n

En som har kommentert denne saken er Arne. O Holm, UTSYNs fagprofil, redakt\u00f8r og kommentator i High North News. I en kommentar<\/a> 10. juni tok han til motm\u00e6le mot bruken av anonyme kilder.<\/p>\n\n\n\n

Holm har lang erfaring fra journalistikken og understreker at det stilles strenge krav til \u00e5 bruke anonyme kilder slik AN gjorde i saken ovenfor. Holm mener at bruken av anonyme kilder som if\u00f8lge han g\u00e5r til personangrep p\u00e5 enkeltindivider er med p\u00e5 \u00e5 forkludre en viktig debatt om etterretning, demokrati og akademisk frihet.\u00a0<\/p>\n\n\n\n

\u2013 Det er staten Russland som har g\u00e5tt til krig mot Ukraina og Vesten. Ikke enkeltindivider. Det er helt korrekt, og noe vi alle har ansvar for \u00e5 huske p\u00e5 hver dag. Samtidig kan det ikke legges skjul p\u00e5 at staten Russland har interesser av \u00e5 innhente informasjon og spre desinformasjon i Norge, og dette kan skje nettopp gjennom bruken av disse enkeltindividene.<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

Norges strategiske forhold til Russland og Kina krever klarere retningslinjer fra regjeringen for \u00e5 sikre nasjonal sikkerhet uten \u00e5 kompromittere akademisk frihet og samarbeid, mener Utsyns eksperter. Avisa Nordland (AN) har skrevet saken Mener universitetet kan v\u00e6re et yndet sted for spioner: – Kan brukes for \u00e5 skape press. En sak om sikkerhet og trusselvurdering…<\/p>\n","protected":false},"author":3,"featured_media":0,"comment_status":"closed","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"footnotes":""},"categories":[17,3,20],"tags":[13],"class_list":["post-5598","post","type-post","status-publish","format-standard","hentry","category-kina","category-norsk-totalforsvar-og-sikkerhet","category-russland","tag-aktuelt"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/utsyn2.komhit.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/5598","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/utsyn2.komhit.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/utsyn2.komhit.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/utsyn2.komhit.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/users\/3"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/utsyn2.komhit.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=5598"}],"version-history":[{"count":1,"href":"https:\/\/utsyn2.komhit.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/5598\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":6468,"href":"https:\/\/utsyn2.komhit.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/5598\/revisions\/6468"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/utsyn2.komhit.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=5598"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/utsyn2.komhit.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=5598"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/utsyn2.komhit.com\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=5598"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}